Presteforeningen ønsker en modell som stimulerer til å etterleve Kirkemøtets kvalifikasjonskrav for kateket- og diakontjenesten, som setter en faglig standard for vigsling. Presteforeningen mener stillingsmodellen gir arbeidstakerne de mest forutsigbare arbeidsvilkårene.
Presteforeningen går imot forslaget om å knytte spørsmålet om saker skal gå for åpne eller lukkede dører til om det angår rettssubjektet eller trossamfunnet Den norske kirke. Presteforeningen mener det likevel er nødvendig med en klargjøring av hvilke saker Kirkerådet behandler i hvilken egenskap.
Presteforeningen støtter forslaget om å overføre myndigheten til å behandle klagesaker vedrørende kirkebygg fra Kirkerådet til Den norske kirkes klagenemnd, og deler Kirkerådets vurdering om at dette vil styrke tilliten til klagesaksbehandlingen.
Presteforeningen mener vedtaket ikke avklarer spørsmålet om fysisk funksjonalitet som kriterium for egnethet for prestetjenesten godt nok. Vedtaket mangler beskrivelse av prosedyre og ivaretakelse av kandidatenes rettssikkerhet. Dette er en kritisk mangel.
Presteforeningen mener høringsutkast til liturgier og liturgisk ressursmateriale generelt bør ledsages av noe mer motiver og begrunnelser for valg som er gjort, slik at høringsinstansene får en bedre forståelse og et bedre beslutningsgrunnlag.
Presteforeningen vil opprettholde en eksplisitt forbindelse mellom «trosopplæring»/ «kirkelig undervisning og læring» og dåpen, og framheve den kristne tro som saken opplæringen primært gjelder. Presteforeningen mener Kirkemøtet må vedta rammeplanene, og at planarbeid ikke må ta for mye ressurser.
Presteforeningen støtter Kirkerådets forslag om at prester skal ansettes i et partssammensatt utvalg. Vi mener at dette utvalget skal bestå av stiftsdirektøren, en prost, en menighetsrådsrepresentant og en arbeidstakerrepresentant.
Presteforeningen støtter ikke endringer i Kirkerådets sammensetning ved en reduksjon av antall prester i rådet, på nåværende tidspunkt. Presteforeningen mener eventuelle endringer i Kirkerådets sammensetning må sees i sammenheng med helheten i ny kirkelig organisering som skal vedtas i 2025.
Presteforeningen støtter forslaget om at tilsettingsorganer i Den norske kirke ikke skal forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet samlivsform. Presteforeningen støtter forslaget om at en bindende bestemmelse som foreslått i høringsdokumentet, bør tas inn i felles personalreglement for Dnk.
Presteforeningens sentralstyre avga 7.12.2022 høringsuttalelse til Kirkerådet om Reglar for gjennomføring av deling av Ålesund kyrkjelege fellesrådsområde. Sentralstyret har bedt om innspill til høringen fra lokallaget i Nordre Sunnmøre prosti og stiftsstyret i Møre bispedømme.
Presteforeningen støtter i det vesentlige forslagene til digitalisering av gravferdsmeldinga og andre endringar i gravplassloven og gravplassforskriften. Støtten er betinget av at personvernet kan ivaretas på betryggende måte.
Presteforeningen ønsker ikke at ny forenklet saksbehandling i liturgisaker innføres. Kirkemøtets myndighet til å fastsette alle liturgier og gudstjenstlige bøker, står i nær sammenheng med myndigheten til å fastsette kirkens grunnlag og lære.
Presteforeningen støtter forslaget fra Kirkerådet om å fjerne reglene om registrering av tilhørige i Den norske kirkes medlemsregister.
Presteforeningen støtter at det formaliseres en ordning for rekrutteringsstilling i Den norske kirke - prest under utdanning, som kan gi ryddige og forutsigbare forhold for andrekarriere-kandidater som ønsker å utdanne seg til prest.
Presteforeningen støtter at trosopplæring organisatorisk ses som en integrert del av den samlede kirkelige undervisningen, at breddetiltak og kontinuerlige tiltak ses mer i sammenheng, og vektleggingen av større lokal handlefrihet. PF vil holde fast på benevnelsen "Trosopplæring".