Presteforeningen mener vedtaket ikke avklarer spørsmålet om fysisk funksjonalitet som kriterium for egnethet for prestetjenesten godt nok. Vedtaket mangler beskrivelse av prosedyre og ivaretakelse av kandidatenes rettssikkerhet. Dette er en kritisk mangel.
Presteforeningen mener høringsutkast til liturgier og liturgisk ressursmateriale generelt bør ledsages av noe mer motiver og begrunnelser for valg som er gjort, slik at høringsinstansene får en bedre forståelse og et bedre beslutningsgrunnlag.
Presteforeningen anerkjenner behovet for styrket ledelse og sammenheng i kirken. Vi kan ikke støtte modellen som er tegnet opp av Kirkerådet. Det er vanskelig å se hvordan dette kan bli en nasjonal modell. Vi vil derfor anbefale en videreutvikling av dagens organisering framfor Kirkerådets forslag.
Presteforeningen vil opprettholde en eksplisitt forbindelse mellom «trosopplæring»/ «kirkelig undervisning og læring» og dåpen, og framheve den kristne tro som saken opplæringen primært gjelder. Presteforeningen mener Kirkemøtet må vedta rammeplanene, og at planarbeid ikke må ta for mye ressurser.
Presteforeningen støtter Kirkerådets forslag om at prester skal ansettes i et partssammensatt utvalg. Vi mener at dette utvalget skal bestå av stiftsdirektøren, en prost, en menighetsrådsrepresentant og en arbeidstakerrepresentant.
Presteforeningen støtter ikke endringer i Kirkerådets sammensetning ved en reduksjon av antall prester i rådet, på nåværende tidspunkt. Presteforeningen mener eventuelle endringer i Kirkerådets sammensetning må sees i sammenheng med helheten i ny kirkelig organisering som skal vedtas i 2025.
Presteforeningen støtter forslaget om at tilsettingsorganer i Den norske kirke ikke skal forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet samlivsform. Presteforeningen støtter forslaget om at en bindende bestemmelse som foreslått i høringsdokumentet, bør tas inn i felles personalreglement for Dnk.
Presteforeningens sentralstyre avga 7.12.2022 høringsuttalelse til Kirkerådet om Reglar for gjennomføring av deling av Ålesund kyrkjelege fellesrådsområde. Sentralstyret har bedt om innspill til høringen fra lokallaget i Nordre Sunnmøre prosti og stiftsstyret i Møre bispedømme.
Presteforeningen mener at de nye erfaringsbaserte mastergradsprogrammene som kvalifiserer til prestetjeneste, samt utdanninger som kvalifiserer for kateket- og diakontjeneste, må omfattes av skikkethetsforskriften.
I et oppslag i Vårt Lands nettavis 8. desember står prester fram med vonde opplevelser fra ordinasjonssamtaler. Det er et politisk mål for Presteforeningen å styrke rettssikkerheten til ordinasjonskandidater og øke transparensen omkring ordinasjon og grunner for eventuelt å nekte ordinasjon.
Presteforeningen støtter blant annet ytringsfrihetskommisjonens forslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettighetsloven, og handlingsplaner for å motvirke diskriminering av samer og nasjonale minoriteter.
Kirkemøtet vedtok modell 3 "samlet og samordnet utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner". - Jeg er glad for at prestene beholder en nasjonal arbeidsgiver, sier Presteforeningens leder Martin Enstad. – Presteforeningen vil være en konstruktiv aktør i den videre prosessen, fastslår han.
Presteforeningen støtter hovedlinjene i forslaget, på de premissene som det er redegjort for i høringsnotatet. Presteforeningen legger vekt på at straffebudet ikke er ment å ramme samtaler med en person om vanskeligheter med seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Presteforeningen støtter i det vesentlige forslagene til digitalisering av gravferdsmeldinga og andre endringar i gravplassloven og gravplassforskriften. Støtten er betinget av at personvernet kan ivaretas på betryggende måte.
Presteforeningen ønsker ikke at ny forenklet saksbehandling i liturgisaker innføres. Kirkemøtets myndighet til å fastsette alle liturgier og gudstjenstlige bøker, står i nær sammenheng med myndigheten til å fastsette kirkens grunnlag og lære.