Presteforeningen vil opprettholde en eksplisitt forbindelse mellom «trosopplæring»/ «kirkelig undervisning og læring» og dåpen, og framheve den kristne tro som saken opplæringen primært gjelder. Presteforeningen mener Kirkemøtet må vedta rammeplanene, og at planarbeid ikke må ta for mye ressurser.
Presteforeningen støtter Kirkerådets forslag om at prester skal ansettes i et partssammensatt utvalg. Vi mener at dette utvalget skal bestå av stiftsdirektøren, en prost, en menighetsrådsrepresentant og en arbeidstakerrepresentant.
Presteforeningen støtter ikke endringer i Kirkerådets sammensetning ved en reduksjon av antall prester i rådet, på nåværende tidspunkt. Presteforeningen mener eventuelle endringer i Kirkerådets sammensetning må sees i sammenheng med helheten i ny kirkelig organisering som skal vedtas i 2025.
Presteforeningen støtter forslaget om at tilsettingsorganer i Den norske kirke ikke skal forskjellsbehandle søkere på grunn av likekjønnet samlivsform. Presteforeningen støtter forslaget om at en bindende bestemmelse som foreslått i høringsdokumentet, bør tas inn i felles personalreglement for Dnk.
Presteforeningens sentralstyre avga 7.12.2022 høringsuttalelse til Kirkerådet om Reglar for gjennomføring av deling av Ålesund kyrkjelege fellesrådsområde. Sentralstyret har bedt om innspill til høringen fra lokallaget i Nordre Sunnmøre prosti og stiftsstyret i Møre bispedømme.
Presteforeningen mener at de nye erfaringsbaserte mastergradsprogrammene som kvalifiserer til prestetjeneste, samt utdanninger som kvalifiserer for kateket- og diakontjeneste, må omfattes av skikkethetsforskriften.
I et oppslag i Vårt Lands nettavis 8. desember står prester fram med vonde opplevelser fra ordinasjonssamtaler. Det er et politisk mål for Presteforeningen å styrke rettssikkerheten til ordinasjonskandidater og øke transparensen omkring ordinasjon og grunner for eventuelt å nekte ordinasjon.
Presteforeningen støtter blant annet ytringsfrihetskommisjonens forslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettighetsloven, og handlingsplaner for å motvirke diskriminering av samer og nasjonale minoriteter.
Kirkemøtet vedtok modell 3 "samlet og samordnet utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner". - Jeg er glad for at prestene beholder en nasjonal arbeidsgiver, sier Presteforeningens leder Martin Enstad. – Presteforeningen vil være en konstruktiv aktør i den videre prosessen, fastslår han.
Presteforeningen støtter hovedlinjene i forslaget, på de premissene som det er redegjort for i høringsnotatet. Presteforeningen legger vekt på at straffebudet ikke er ment å ramme samtaler med en person om vanskeligheter med seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Presteforeningen støtter i det vesentlige forslagene til digitalisering av gravferdsmeldinga og andre endringar i gravplassloven og gravplassforskriften. Støtten er betinget av at personvernet kan ivaretas på betryggende måte.
Presteforeningen ønsker ikke at ny forenklet saksbehandling i liturgisaker innføres. Kirkemøtets myndighet til å fastsette alle liturgier og gudstjenstlige bøker, står i nær sammenheng med myndigheten til å fastsette kirkens grunnlag og lære.
Debatten om kirkelig organisering handler til syvende og sist om dette: Menighetenes liv i små, mellomstore og store kommuner med svært ulike forutsetninger. Skal det velges en ny modell for organiseringen av Den norske kirke, trenger vi endring som skaper noe positivt i menighetenes liv.
Det beste er å etablere en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens ansatte. Da bør arbeidsgivermyndighet delegeres til bispedømmene, og videre til fellesrådene. En fordel er at det ikke er nødvendig å tvinge fram større fellesrådsområder enn i dag, noe som er langt mer kritisk i modell 3.
Slik Presteforeningen vurderer det er det kun to aktuelle alternativer når prostifellesrådet er avvist. Det beste er å etablere en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens ansatte. Alternativet er å beholde dagens ordning med to arbeidsgiverlinjer, med justeringer som sikrer tettere samvirke.