Presteforeningens sentralstyre avga 7.12.2022 høringsuttalelse til Kirkerådet om Reglar for gjennomføring av deling av Ålesund kyrkjelege fellesrådsområde. Sentralstyret har bedt om innspill til høringen fra lokallaget i Nordre Sunnmøre prosti og stiftsstyret i Møre bispedømme.
Presteforeningen mener at de nye erfaringsbaserte mastergradsprogrammene som kvalifiserer til prestetjeneste, samt utdanninger som kvalifiserer for kateket- og diakontjeneste, må omfattes av skikkethetsforskriften.
I et oppslag i Vårt Lands nettavis 8. desember står prester fram med vonde opplevelser fra ordinasjonssamtaler. Det er et politisk mål for Presteforeningen å styrke rettssikkerheten til ordinasjonskandidater og øke transparensen omkring ordinasjon og grunner for eventuelt å nekte ordinasjon.
Presteforeningen støtter blant annet ytringsfrihetskommisjonens forslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettighetsloven, og handlingsplaner for å motvirke diskriminering av samer og nasjonale minoriteter.
Kirkemøtet vedtok modell 3 "samlet og samordnet utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner". - Jeg er glad for at prestene beholder en nasjonal arbeidsgiver, sier Presteforeningens leder Martin Enstad. – Presteforeningen vil være en konstruktiv aktør i den videre prosessen, fastslår han.
Presteforeningen støtter hovedlinjene i forslaget, på de premissene som det er redegjort for i høringsnotatet. Presteforeningen legger vekt på at straffebudet ikke er ment å ramme samtaler med en person om vanskeligheter med seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Presteforeningen støtter i det vesentlige forslagene til digitalisering av gravferdsmeldinga og andre endringar i gravplassloven og gravplassforskriften. Støtten er betinget av at personvernet kan ivaretas på betryggende måte.
Presteforeningen ønsker ikke at ny forenklet saksbehandling i liturgisaker innføres. Kirkemøtets myndighet til å fastsette alle liturgier og gudstjenstlige bøker, står i nær sammenheng med myndigheten til å fastsette kirkens grunnlag og lære.
Debatten om kirkelig organisering handler til syvende og sist om dette: Menighetenes liv i små, mellomstore og store kommuner med svært ulike forutsetninger. Skal det velges en ny modell for organiseringen av Den norske kirke, trenger vi endring som skaper noe positivt i menighetenes liv.
Det beste er å etablere en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens ansatte. Da bør arbeidsgivermyndighet delegeres til bispedømmene, og videre til fellesrådene. En fordel er at det ikke er nødvendig å tvinge fram større fellesrådsområder enn i dag, noe som er langt mer kritisk i modell 3.
Slik Presteforeningen vurderer det er det kun to aktuelle alternativer når prostifellesrådet er avvist. Det beste er å etablere en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens ansatte. Alternativet er å beholde dagens ordning med to arbeidsgiverlinjer, med justeringer som sikrer tettere samvirke.
Presteforeningen støtter forslaget fra Kirkerådet om å fjerne reglene om registrering av tilhørige i Den norske kirkes medlemsregister.
Presteforeningen støtter at det formaliseres en ordning for rekrutteringsstilling i Den norske kirke - prest under utdanning, som kan gi ryddige og forutsigbare forhold for andrekarriere-kandidater som ønsker å utdanne seg til prest.
Presteforeningen støtter at trosopplæring organisatorisk ses som en integrert del av den samlede kirkelige undervisningen, at breddetiltak og kontinuerlige tiltak ses mer i sammenheng, og vektleggingen av større lokal handlefrihet. PF vil holde fast på benevnelsen "Trosopplæring".
Presteforeningens representantskap har vedtatt en uttalelse om krigen i Ukraina og gir 50 000 kr til Kirkens nødhjelps arbeid blant flyktningene.