Høringsuttalelse – Trosopplæringsutvalgets rapport

Presteforeningens sentralstyre avga 11. mai sin høringsuttalelse til Trosopplæringsutvalgets rapport «Helhet, integrering og sammenheng i kirkelig undervisning og læring». Nedenfor gjengis hovedsynspunkter fra høringsuttalelsen. Hele uttalelsen kan leses via lenken nederst i saken.

…

Utvalget har gjort et stort arbeid med å evaluere situasjonen for trosopplæringen i Den norske kirke. Rapporten viser mange gledelige trekk og ringvirkninger av arbeidet med trosopplæring, men peker også på viktige utfordringer. Presteforeningen støtter at trosopplæring organisatorisk ses som en integrert del av den samlede kirkelige undervisningen og læringen. Dette vil bidra til bedre sammenheng og helhet i kirkens undervisningstjeneste. Presteforeningen ønsker likevel å beholde benevnelsen trosopplæring for den systematiske og planmessige undervisningen og læringen til og med konfirmasjon. Presteforeningen er glad for at det legges opp til å se breddetiltak og kontinuerlig barne- og ungdomsarbeid mer i sammenheng, og tone ned det organisatoriske skillet mellom disse. Presteforeningen støtter også vektleggingen av større lokal handlefrihet.

Presteforeningen mener utvalget har oversett sentrale forutsetninger for at det offentlige har påtatt seg å bevilge midler til trosopplæring i Den norske kirke. Det skyldes ikke bare bortfallet av kristendomsundervisning i skolen, slik utvalget vektlegger. En grunnleggende forutsetning uttalt i Stortingsmelding nr. 7 (2002-2003) er at «Barn og unge har rett til opplæring i eiga tru» (s. 5). Barns rett til åndelig utvikling er omtalt både i FNs «Erklæring om barns rettigheter» (1959) og nedfelt i FNs barnekonvensjon av 1989, art. 27.

Historisk – etter reformasjonen – har den systematiske kirkelige opplæringen vært forstått som dåpsopplæring fram til og med første altergang, siden konfirmasjon. Presteforeningen mener det er gode grunner for å holde på benevnelsen trosopplæring, og å prioritere kirkens systematiske arbeid med trosopplæring for barn og unge. Dette er undervisning og opplæring enten på bakgrunn av dåp eller med henblikk på dåp. Det utelukker ikke at målgruppen i praksis kan være alle som er interessert, men det legger noen føringer for hva som er formålet med undervisningen/opplæringen: kjennskap til den tro man er døpt/døpes til, og innføring i trospraksis og kristentroens betydning i livet («livsmestring»). Presteforeningen mener den teologiske og pedagogiske grunnlagstenkningen som er utviklet gjennom trosopplæringsreformen ikke trenger større revisjon.

Presteforeningen vil advare mot i denne sammenheng å utvide «trosopplæring» til livslang kirkelig undervisning og læring, fordi det kan skape utydelighet i forhold til premissene for den utvidelsen av kirkens offentlige bevilgninger som kom gjennom trosopplæringsreformen. Disse midlene ble bevilget for at kirken skulle bli i stand til å gi trosopplæring til døpte og tilhørige. Å utvide fokuset til livslang kirkelig undervisning og læring kan også bidra til å svekke kirkens innsats overfor barn og unge, dersom ressursene ikke økes. Endelig kan en utvidelse av fokuset legge ytterligere krevende ambisjoner over på kirkens ansatte og menighetsråd, som det ikke er ressurser til å møte.

Kirkelig undervisning og læring for voksne i kirkelig sammenheng er viktig, men vil etter Presteforeningens oppfatning være mer uformell læring som finner sted i «alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet» (Kirkeordningen § 12 første ledd første komma). Dette kan omfatte mer undervisende tiltak.

Dette innebærer at Presteforeningen ikke kan slutte seg til forslagene fra utvalget om endret benevnelse, utvidet målgruppe aldersmessig, og forslaget om rammeplan for kirkelig undervisning og læring for voksne.