Foto: Onesimus Jalata-Nagari
Foto: Onesimus Jalata-Nagari
Onesimus Jalata-Nagari ble tildelt støtte fra Presteforeningens Frie internasjonale stipend for å reise til Uganda og arbeide i en menighet hovedsakelig for flyktninger fra Etiopia, og her deler han inntrykk fra oppholdet.
Jeg var en av heldige mottakere av PF sitt internasjonale stipend. Jeg brukte denne støtten til å jobbe blant flyktninger i Uganda. Reisen fant sted i perioden fra 29. januar til 4. april 2023.
Selv om hensikten med reisen var å jobbe blant flyktninger, så var jeg helt sikker på at jeg kom til å lære mye gjennom dette arbeidet. Og at jeg kan ha bruk for denne kunnskapen i mitt arbeid i Den norske kirke, ikke minst i møte med de unge og det flerkulturelle Norge. Og slik ble det, og jeg har fått mye lærdom som jeg allerede har brukt og kommer til å bruke i jobben min.
Utgangspunktet for mitt arbeid var en menighet for flyktninger fra Etiopia, hovedsakelig fra Mekane Yesus kirken. (PF støtter utdannelsen av kvinnelige teologer og ledere i Mekane Yesus kirken, se mer om PFs solidaritetsprosjekt her.)
Det begynte da jeg besøkte landet i 2007. Jeg var sammen med flyktninger for å lese Bibelen og be sammen. Siden har jeg både fulgt dem opp og støttet dem fra begynnelsen frem til nå.
Flyktningene har siden blitt mange. Og det som begynte som et lite felleskap, er nå blitt en ganske stor menighet med ca 150 + besøkende til gudstjenesten hver søndag og mange aktiviteter gjennom uken.
Menigheten jeg var engasjert i, er plassert i Kampala og betjener stort sett urbane og nyankomne flyktninger samtidig som den har arbeid på Nakivale flyktningleir som ligger på grensen til både Tanzania og Rwanda.
Dessverre er det fortsatt flom av flyktninger fra de krigsherjede landene på Afrikas horn. Krigene raser i regionen bl.a. i mitt hjemland, Etiopia, og i nabolandene: Sudan, Somalia og Kongo for å nevne noen.
Hver av disse landene produserer fem til seks millioner interne flyktninger til enhver tid, mens situasjonen i Somalia og forholdene under det eritreiske diktaturet er både kronisk og viden kjent gjennom mange titalls år. Uganda er blitt en trygg havn hvor flyktninger fra disse landene kan slippe forfølgelse.
Min motivasjon for denne reisen til Uganda var derfor et langvarig ønske om å hjelpe. Mens hele Europa er opptatt av å ta imot og hjelpe «migranter» fra Ukraina er det ingen hjelpepakke for millioner av flyktningene i det østlige Afrika.
Trangen til å reise og hjelpe ble intensivert da etiopiske myndigheter bombet hundrevis av skoleelever i min egen landsby vest i Etiopia ved hjelp av droner. 80 av ungdommene ble drept momentant. Tallet og omfanget på de skadde er helt enormt. Mange flykter. Noen av de som flyktet derfra kom nettopp til Uganda, siden landet har åpen-dør-politikk og tar imot flest i regionen.
Samtidig som dette skjer, fikk jeg beskjed om at lederen av flyktning-menigheten hadde fått såkalt «resettlement» til Canada, gjennom UNHCR’s kvoteordning. Plutselig stod den unge menigheten uten noen form for erfarent lederskap.
Nesten 100 % av medlemmer i menigheten er under 40 år, med hovedvekt av mennesker rundt 20-årsalderen. Under oppholdet mitt jobbet jeg aktivt sammen med menighetens «eldsteråd» for å lage gode rutiner for fremtidig menighetsarbeid. Dette omfatter gudstjenestearbeid, ledelse og rådsmøter. Hver dag hadde jeg også mange samtaler med enkeltpersoner og lyttet til deres dramatiske historier. Mange har aldri hatt en profesjonell lytter. Jeg deltok også i menighetens sosiale arbeid for nye flyktninger som daglig kommer til landet og trenger hjelp på alle måter. Jeg har hatt mange samtaler og gitt språklig hjelp.
Et par av mine mange sterke møter i Uganda var med Sara og Yosef.
Sara er en av dem som flyktet fra droneangrepene som drepte 80 skoleungdommer og skadet mange flere på den verste måten i landsbyen Bila, Vest i Etiopia. Sara er bare 17 år gammel. Hennes mor ble drept i den pågående krigen i landet. Sara har aldri møtt faren sin.
Sara flyktet med tre små søsken som er mellom 5 og 7 år gamle. De to første er hun helsøsken med. Mens den siste er en fetter av henne hvis foreldre ble drept for en tid tilbake, slik at Saras mor tok ham til seg.
Nå er det Sara som er omsorgsperson for sin fetter og sine to små søsken. Det var hjerteskjærende å se Sara lide under altfor tungt ansvar. Barndommen blir brutalt tatt fra henne. Fortellingen om Sara er ikke enestående blant millioner av flyktninger i regionen.
Den andre fortellingen er om Yosef som er 16 år gammel. Han kom til Uganda som flyktning for ca. ett år siden. Han står opp grytidlig kl. 04.00 hver dag for å lete etter metallskrap som folk kaster fra seg, for å selge dem til resirkuleringshåndverkere.
Hvis han er heldig, kan Yosef samle 3-4 kilo metall av alle slag før han begynner på språkopplæring kl. 08.00. Metallskrotet selger han til 5000,- UGX (tilsvarende 15 norske kroner). Dette bruker han for å livnære seg selv, sin mor og sine yngre søsken som er på flukt sammen med ham.
Oppholdet i Uganda har vært både krevende og givende på mange måter. Det at en del av de unge flyktningene jeg møtte er i alderssjiktet til mine egne barn, har ikke gjort det enklere å fordøye erfaringene jeg sitter igjen med. Det har satt uforglemmelige minner i netthinnen som vil være der for alltid. Jeg er takknemlig for støtten som har gjort dette mulig for meg.
Hege Fagermoen ble tildelt støtte fra Presteforeningens Frie internasjonale stipend for å delta på studietur med Bibelselskapet til Georgia og Armenia. Turen ble gjennomført 13.-24.april 2023, som dekker den ortodokse påskefeiringen. I denne rapporten dele hun læring og inntrykk fra turen.
Daniel Andersen Aarflot ble tildelt støtte fra Presteforeningens Frie internasjonale stipend for å delta på den årlige konferansen til Irish Biblical Assotiation. Konferansen var i Dublin, og det gav også mulighet til å se Book of Kells, samt kirker i området. I rapporten deles inntrykk fra reisen.
Sveinar Medhaug og Rune Richardsen ble tildelt støtte fra Presteforeningens Frie internasjonale stipend for sammen å oppleve områder i Israel med særlig relevans til evangelienes fortellinger om sjø, båt, fisking, ol. Dette for å bruke erfaringene i "båt-konfirmant-opplegget" i Åkra sokn.
Tor Magne Handeland har deltatt på "Wisdom school" i regi av The World Community for Christian Meditation ved Bonnevaux Abbaye i Frankrike. Han mottok midler fra Presteforeningens Frie Internasjonale stipend, og her forteller han om oppholdet ved senteret i Bonnevaux og tenkning bak "Wisdom school.
Anna Runesson ble tildelt støtte fra Frie internasjonale stipend for å delta på «Pilgermesse» i Hamburg i februar 2023. I denne rapporten forteller hun fra symposiet i forkant av messen og fra selve messen.