Austads bok gir et personlig farget bilde av viktige spørsmål som var oppe i tiden, både teologiske, etiske og kirkepolitiske. Vi får del i en sentral aktørs refleksjoner, og bilde av en sentral aktørs mangfoldige plass i bildet.
Historien om Den norske kirkes forhold til rettsoppgjøret etter krigen får nye sjatteringer med dette materialet. En prest som ble uglesett av opinionen som en del av «silkefronten» etter krigen, kommer her i nytt lys. Nytt lys kastes også over norske kirkelederes støtte til rettsoppgjøret.