Spørsmål og svar om lønnsoppgjøret 2022

Hvorfor avsluttes lønnsoppgjøret i kirken så sent på året, og hva betyr resultatet av årets forhandlinger for den enkelte? Her har vi samlet spørsmål og svar om årets lønnsoppgjør i kirken.

Hvordan blir de nye lønnstabellene, og hvilke temaer var sentrale?

I nyhetssaken som ble publisert ved forhandlingsslutt lørdag 29. oktober 2022, er resultatet av årets lønnsoppgjør i kirken presentert. Nederst i saken finner du lenke til de nye lønnstabellene for hhv. fellesråd og rettssubjektet Den norske kirke: Enighet i lønnsoppgjøret i kirken 2022.

Rammen er 3,84% – hvorfor får jeg lavere tillegg?

Lønnsoppgjøret i kirken 2022 endte med en overordnet økonomisk ramme på 3,84 %. Hva den enkelte ansatte får i lønnsøkning avhenger i tillegg av det som på tariffspråk heter overheng og glidning. Dette henger sammen med det som på tariffspråk heter overheng og glidning. Les mer om dette her.

Hvorfor får ansatte i fellesrådet høyere lønnstillegg enn i rDnk?

Fellesrådene og rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) behandles som to separate lønnsmasser i forhandlingene. Det betyr at innretningen på resultatet av forhandlingene i fellesrådene er annerledes enn i rDnk. Blant annet er det satt av midler til lokale forhandlinger i fellesrådene, men ikke i rDnk. I fjor var det motsatt – lokale forhandlinger i rDnk, men ikke i fellesrådene.

Den totale økonomiske rammen for lønnsoppgjøret er likevel den samme i fellesrådene som i rDnk, 3,84 %. Dette tallet utgjør den gjennomsnittlige lønnsøkningen fra ett kalenderår til det neste når man ser på all lønn samlet sett (såkalt lønnsmasse). I dette rammetallet er det tre hovedkomponenter:

  • Årets lønnstillegg: Dette er den lønnsøkningen du ser på lønnsslippen etter dette tariffoppgjøret. Det får du utbetalt for 8 måneder i år (mai-desember). For ansatte i rDnk er dette tillegget 2,48 % per 1.5.2022. For fellesrådsansatte er det andre satser/summer.
  • Overheng: Et tariffteknisk begrep som betyr helårsvirkningen av lønnsøkningen alle ansatte fikk i fjor. For rDnk spiste overhenget fra i fjor 1,77 % av lønnsmassen i årets oppgjør. For fellesrådene utgjorde overhenget 1,09 % av lønnsmassen.
  • Glidning: Dette er summen av alle individuelle lønnsendringer som ikke er en del av tariffoppgjøret, f.eks. at noen bytter jobb, ansiennitetsopprykk, m.m. For rDnk utgjorde glidningen 0,41 %. For fellesrådene utgjorde den 0,32 %.

Hvorfor er lønnsøkningen lavere enn prisveksten?
Lønnsoppgjørene i Norge er basert på den såkalte frontfagsmodellen. Det innebærer at den delen av norsk industri som er utsatt for internasjonal konkurranse er de første som forhandler hvert år. Dette kaller vi frontfaget.

Den rammen som settes i frontfaget, blir styrende for lønnsforhandlingene i andre tariffområder. Hensikten er at lønnsutviklingen i ulike sektorer skal følge hverandre på en måte som forhindrer at norske lønninger bidrar til å svekke industriens evne til å konkurrere prismessig med andre land. I år fikk frontfaget en ramme på 3,7 %.

Tariffområde KA (kirken) er blant de siste lønnsoppgjørene som forhandles hvert år. Det er fordi vi trenger å se resultatet av lønnsoppgjørene i stat og kommune. I offentlig sektor fikk de i år forhandlet seg til en ramme på 3,84 %. Denne rammen er så vidt høyere enn frontfaget, og altså den samme som vi fikk i tariffområde KA. Siden kirken får sin finansiering nettopp fra stat og kommune kan vi vanskelig se for oss et lønnsmessig resultat som er høyere enn i disse tariffområdene.

Det er allerede kjent at regjeringens foreslåtte bevilgning til Den norske kirke i neste års statsbudsjett er lavere enn pris- og lønnsvekstkostnadene for kirken. Det vil dermed ikke være en realistisk forhandlingsposisjon å forvente en lønnsøkning som overstiger arbeidsgivers faktiske inntekter.

Det er ingen tariffoppgjør i offentlig sektor og tilstøtende områder (f.eks. kirken) som har fått et resultat som tilsvarer prisveksten. Vi må derfor se oss fornøyde med å ha fått den samme rammen som i stat og kommune, slik at vi i hvert fall ikke sakker videre akterut.

Hvorfor er det ikke forhandlet om økt kilometergodtgjørelse?
Mange medlemmer merker at prisen på drivstoff har vært høy over tid, og lurer derfor på hvorfor ikke kilometergodtgjøringen har økt tilsvarende.

På samme måte som store deler av resten av norsk arbeidsliv følger vi i tariffområde KA statens satser for kilometergodtgjøring. Dette framkommer av særavtale om reiseregulativet punkt 2.

Satsene forhandles mellom partene i staten en gang i året. Dette er altså ikke en del av tariffoppgjøret i kirken, men avgjøres av særskilte forhandlinger i staten. Presteforeningens interesser inn mot staten blir ivaretatt av Unios forhandlingsutvalg i staten. Særavtaleforhandlingene i staten starter i november, men det er foreløpig ikke kjent om partene har satt en frist for å bli enige.

Har du andre spørsmål eller kommentarer til årets lønnsoppgjør?

Presteforeningens sekretariat vil gjerne høre fra deg dersom du har spørsmål eller kommentarer til årets oppgjør. Du kan sende oss e-post på pf@prest.no eller via kontaktinformasjon på denne siden.