Logo

Medlemmene i tariffområde Spekter er blant annet tilsatt på sykehus som eies av de statlige helseforetakene og private sykehus. Presteforeningen har ca 75 medlemmer som tilhører tariffområdet.

Lønnen fastsettes ved ansettelse og ved lokale forhandlinger. På lokalt nivå er det ofte fremforhandlet en minstelønn for enkelte stillingsgrupper basert på ansiennitet. Det vil si at man står fritt til å fremforhandle høyere satser for enkelte medarbeidere og grupper av medarbeidere. Presteforeningens medlemmer får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom lokale avtaler, såkalte B-delsavtaler. De sentrale forhandlingene med Unio setter likevel minstestandarder for blant annet sosiale bestemmelser og pensjon.

Tariffmodellen innen Spekter skiller seg ut fra øvrige tariffområder på flere måter. De fire hovedorganisasjonene har inngått hver sin (relativt likelydende) hovedavtale med Spekter, og i tillegg er det opprettet hovedavtale mellom Spekter og en forhandlingssammenslutning av ulike akademikerforeninger (SAN). Hovedavtalene inneholder forhandlingsbestemmelsene for området.

Under hovedavtalene finnes det ti overenskomstområder. Overenskomstene innen hvert av de ti områdene er oppdelt i en A- og en B-del. A-delen er felles innenfor et overenskomstområde, og reforhandles av Spekter og en hovedorganisasjon innledningsvis i tariffoppgjøret. I disse forhandlingene avtales prinsipper for lønnsdannelsen, samt eventuelle rammer og generelle lønnstillegg. I tillegg kan A-delen inneholde sosiale bestemmelser. B-delen kan variere mellom virksomheter som er underlagt samme A-del, og omfatter selve lønnsforhandlingene.

Det største overenskomstområdet består av helseforetakene.  Disse er ansatt i ulike offentlige helseforetak. Nedenfor finner du hovedavtalen mellom Spekter og Unio.

I et hovedtariffoppgjør forhandles det både om lønn og arbeidsvilkår.  De årene det ikke er hovedtariffoppgjør, er det mellomoppgjør. Da er det som regel bare lønn det forhandles om.