Hva vil felles organisasjon bety for PFs medlemmer og tillitsvalgte?

En felles fagforening endrer ikke på tjenesteordningen eller prestens oppgaver i menigheten. I en felles organisasjon vil derfor det lederansvar de tre profesjonene i dag hver for seg særskilt har ansvar for i lokalmenigheten, fortsatt være det samme.

Menighetsprester har åndelig og strategisk lederansvar i og av menigheten. Tjenesteordningen kobler dette sammen med forvaltningen av Ord og sakrament (jf. tjenesteordning for menighetsprester § 10). Dette vil være viktig å framholde også for en felles organisasjon.

Tjenesteordningene for diakoner og kateketer definerer disses lederansvar til å være henholdsvis ledelse av menighetens diakonitjeneste og ledelse av menighetens undervisningstjeneste. De stedene der slike fagstillinger ikke finnes, er det prestens ansvar å fylle disse lederrollene.

Målsettingen for en ny felles organisasjon vil være å fremme de tre ulike profesjonenes særskilte verdi og bidrag til kirkens tjeneste. Slik kan vi tydeliggjøre de ulike tjenestenes unike oppdrag og oppgave. Samtidig kan vi ved å stå sammen få mer og bedre fokus på vilkårene for disse tre stillingene, som på hver sin måte har et særlig ansvar for å utføre kirkens kjerneoppdrag med å forkynne evangeliet i ord og gjerning.

En felles organisasjon for prester, diakoner og undervisningsansatte kan skape rom for å snakke om uavklarte rolleforståelser, embetssyn og kirkesyn. Dette er tema som i det daglige får lite plass i samtalen mellom kolleger, men som alle tre profesjonene har oppfatninger om både på egne vegne og ofte også på vegne av de andre profesjonene. En felles organisasjon kan tilrettelegge for mer og bedre dialog mellom de ulike medlemsgruppene både lokalt og nasjonalt.

I de prostiene der det finnes kolleger i fellesrådslinja som er diakoner eller som jobber med kirkelig undervisning, vil disse tilhøre samme lokallag som prestene. I lokallaget kan vi skape rom for å bli bedre kjent med hverandres profesjoner, hvilke utfordringer hver av profesjonene ser, hvordan man forstår seg selv og sin rolle i lokalmenigheten m.m.

For prestenes særskilte dialog med sin arbeidsgiver (prost) om klassiske fagforeningsspørsmål som arbeidsplaner, plusstid, overtid, fordeling av tjenester, bemanningssituasjon etc vil det (som i dag) velges en eller flere tillitsvalgte blant prestene som ivaretar dette i møte med prost.

I en felles organisasjon vil det fortsatt være prestene som velger de lokale tillitsvalgte som skal fremme prestenes interesser overfor egen arbeidsgiver, prosten.

Det vil i tillegg være egne tillitsvalgte for de medlemmene i lokallaget som er ansatt i fellesrådslinja. Disse tillitsvalgte velges av de medlemmene som er ansatt i fellesrådet/fellesrådene i prostiet (diakoner, undervisningsansatte og evt. prester ansatt i fellesråd).

Samtidig som en felles organisasjon vil ha tillitsvalgte hos hver av arbeidsgiverne, vil medlemmene i organisasjonen få ett felles lokallag og lokallagsstyre. Dette vil være en styrking av det lokale arbeidet for de to andre profesjonene, som i dag ikke har lokallag på prostinivå eller i fellesråd. Dette kan også være en fordel for prestene fordi det kirkefaglige ansvaret og kompetansen lokalt får et sterkere mandat gjennom en større bredde av ansatte. Hvis fagforeningen har en god rigg med tillitsvalgte der hvor beslutningene fattes (i møte med kirkeverge/fellesråd), vil de kirkefaglige synspunktene kunne få et større rom i den lokale arbeidshverdagen.

En felles fagforening kan også lettere henvende seg til både prost og kirkeverge samtidig og på den måten bidra til bedre samarbeid mellom arbeidsgiverlinjene. I fellesskap kan prester, diakoner og undervisningsansatte få satt tema på dagsorden i saker der en eller flere av gruppene er berørt, eller blir berørt av beslutninger som fattes hos en annen arbeidsgiver. På den måten vil en felles organisasjon kunne gi Presteforeningens medlemmer et fortrinn som prester i andre fagforeninger ikke vil ha.

Kombinasjonen av PFs erfaring med lokal medbestemmelse overfor prost, og størrelsen på en samlet organisasjon for de tre profesjonene på fellesrådsnivå, vil gi et handlingsrom som Presteforeningen i dag mangler – også på vegne av PFs egne medlemmer som er ansatt i fellesråd.

Antallet diakoner, kateketer og andre undervisningsansatte varierer mye fra prosti til prosti. Der hvor det ikke finnes medlemmer fra de to andre profesjonene, vil lokallaget og lokallagsstyret fungere slik som det gjør i PF i dag.

Der hvor det er få medlemmer fra de andre profesjonene, vil det være viktig å inkludere dem i fellesskapet når lokallaget møtes. Her blir det viktig å ha klart for seg forskjellen mellom prestemøte/prostens møte med prestene, og møte i fagforeningens regi. (Det finnes liknende problemstilling allerede i dag i de prostiene der ikke alle prestene er medlem i PF.)

Organisasjonsmodellen åpner også for at et lokallag kan bestå av flere prostier hvis medlemmene selv ønsker det. Da vil prestene fortsatt kunne ha tillitsvalgte i hvert prosti, mens organisasjonsleddet i den nye organisasjonen vil omfatte de to (eller flere) prostiene som er gått sammen til et lokallag. Prestene kan også ha tillitsvalgte som betjener flere prostier, det kan være særlig aktuelt de stedene i landet der rekrutteringsutfordringen er spesielt stor.

I en felles organisasjon vil det fortsatt være tillitsvalgte prester som ivaretar medbestemmelse og kontakt overfor biskop og bispedømmekontor. Slik vil det arbeidet som Presteforeningens stiftsstyre gjør i dag, bli ivaretatt på samme måte som før.

I tillegg vil et felles stiftsstyre for de tre profesjonene ivareta det fellesskapsbyggende arbeidet i organisasjonen. Stiftsstyret vil bestå av leder, minst en av de tillitsvalgte for prestene og en representant for hver av de tre profesjonene, totalt minst 5 personer.

Stiftsstyret vil sørge for at det oppnevnes tillitsvalgte til å møte de ulike arbeidsgiverne i bispedømmet, de vil holde kontakt med lokallagene og med sentralstyret, de skal behandle saker av interesse for medlemmene og de vil jobbe med faglige spørsmål. Hvis medlemmene innenfor en profesjonsgruppe ønsker at det skal opprettes et profesjonsutvalg for sin profesjon, vil det være stiftsstyrets ansvar å sørge for at det kan skje. Profesjonsutvalget for prester vil da være et rådgivende organ for stiftsstyret i saker som gjelder prester.

Stiftsstyrets leder vil sitte i det nasjonale landsmøtet som skal møtes to ganger i året. Det er ikke forhåndsdefinert hvilken profesjon som skal ha lederen i stiftsstyret, men det er vel god grunn til å tro at det oftest vil være en prest.

I dag bruker Presteforeningens stiftsstyrer nesten all sin tid på møter knyttet til medbestemmelse overfor arbeidsgiver (kontaktmøter, arbeidsmiljøutvalg og regionalt etter- og videreutdanningsutvalg), bistand til medlemmer i personalsaker og tilsettinger.

I både Diakonforbundet og KUFO jobber stiftsstyrene i dag mest med fagutvikling og organisasjonsbygging, i tillegg til noe bistand i personalsaker. Stiftsstyrene i disse organisasjonene driver ikke med medbestemmelse og tilsettinger, siden det ikke finnes noen arbeidsgiver på det samme nivået.

Et felles stiftsstyre for alle tre profesjonene vil dermed samlet sett ha en bred erfaringskompetanse, der vi kan dra veksler på hverandres styrker. Et felles stiftsstyre vil også kunne adressere felles problemstillinger overfor biskop og bispedømme i saker som ikke er direkte relatert til bare prestenes arbeidshverdag. F.eks. biskopens fagdager, behov for samordning med fellesrådslinja etc.

Prester vil være tillitsvalgte både lokalt og i bispedømmet. En felles organisasjon vil få organer som likner på de Presteforeningen kjenner i dag.

Samtidig blir det i en ny organisasjon et tydelig skille mellom det å være tillitsvalgt med rettigheter og forpliktelser overfor arbeidsgiver og det å ha andre verv i organisasjonen.

Prester som har tillitsverv overfor arbeidsgiver (medbestemmelse), vil være representert i den nye organisasjonens lokallagsstyre og stiftsstyre, men disse organene vil også ha andre styremedlemmer. Dette kan være både diakoner og undervisningsansatte og andre prester som ikke er tillitsvalgte overfor arbeidsgiver.

Intensjonen med denne inndelingen er å ivareta den enkelte profesjonens interesser overfor sin arbeidsgiver gjennom tillitsvalgte, og samtidig samle kunnskap og erfaringer fra alle tre profesjonene i samme organisasjonsledd.

Ved å bringe inn erfaringer fra ansatte i begge arbeidsgiverlinjene, åpnes det nye muligheter for å finne løsninger i fellesskap mellom profesjonene og i møte med arbeidsgiverne.

En forskjell mellom den nye organisasjonen og Presteforeningen slik vi kjenner den i dag, er at det profesjonsfaglige ansvaret vil bli ivaretatt av egne profesjonsstyrer på nasjonalt nivå. Vedtektene åpner samtidig for å opprette regionale og lokale profesjonsutvalg der det er ønskelig.

Det vil være hver av de tre medlemsgruppene (fra hhv. Presteforeningen, Diakonforbundet og KUFO) som velger representantene til sitt profesjonsstyre. Lederne av de tre nasjonale profesjonsstyrene skal sitte i sentralstyret.

En ny felles organisasjon vil dermed få en annen struktur for det profesjonsfaglige arbeidet enn det Presteforeningen har i dag. Sentralstyret vil representere hele organisasjonen, men vil samtidig ha medlemmer med et spesifikt ansvar for å ivareta sin profesjon. I tillegg får vi det nye profesjonsstyret for prestetjenesten på nasjonalt nivå, samt tilsvarende nasjonale profesjonsstyrer for diakoni og kirkelige undervisningstjenester.

Det nye profesjonsstyret for prestetjenesten skal ivareta prestenes profesjon internt i organisasjonen og kan ifølge forslaget til vedtekter også opptre på vegne av organisasjonen i spørsmål av profesjonspolitisk art, også i offentlige sammenhenger.

Det er blitt reist som spørsmål om vi med denne nye strukturen risikerer at det profesjonsfaglige arbeidet vil bli tonet ned på grunn av skillet mellom styreansvar og faglig profesjonsansvar.
Samtidig er det en kjent problemstilling i Presteforeningen i dag at mange ønsker seg mer profesjonsfaglig engasjement. Ved å få et eget profesjonsstyre på nasjonalt nivå, og eventuelt også tilsvarende profesjonsutvalg regionalt og lokalt, går det også an å se at det åpner for mer og bredere arbeid med utdanning, etter- og videreutdanning, profesjonsetikk og annet som en profesjonsforening skal ivareta.

Medlemmer som har et spesielt engasjement for å videreutvikle presteprofesjonen, får en ny mulighet til å gå inn i dette arbeidet ved å ta på seg verv i profesjonsstyre og profesjonsutvalg.
Vi får dermed flere tillitsvalgte som har som sin spesifikke oppgave å være pådrivere for faglig utvikling.

Presteforeningen har i dag en organisasjonsstruktur som dekker hele landet og alle nivåer av Den norske kirkes arbeidsgiverstruktur. Vi har tillitsvalgte i prostier, på bispedømmenivå, nasjonalt og i noen grad i fellesrådsstrukturen. Den nye organisasjonens modell ligner på det vi kjenner fra Presteforeningen. Derfor vil vår erfaring og våre tillitsvalgte bli svært viktige i utviklingen av nytt organisasjonsfellesskap.

Samtidig har både KUFO og Diakonforbundet stiftsstyrer med 3-4 tillitsvalgte og lokale tillitsvalgte mange steder. De vil også bidra med sine erfaringer og kompetanse.

En felles fagforening for kirkefaglig ansatte vil være unik i sitt slag i kirken. Det vil bli en fagforening som har spesialkompetanse på kirkelige lønns- og arbeidsforhold, til forskjell fra de andre fagforeningene som har medlemmer blant kirkeansatte (f.eks Fagforbundet, Creo, Delta m.fl.). En felles fagforening for kirkefaglig ansatte vil ha organer som samsvarer med arbeidsgiverlinjene i hele kirkestrukturen, noe de andre fagforeningene i kirken ikke har.

En organisasjon som samler prester, diakoner og undervisningsansatte i samme forening vil også bli den største fagforeningen som har medlemmer hos de aller fleste arbeidsgiverne i kirken. En felles fagforening for kirkefaglig ansatte vil dermed ha kunnskap og erfaring på tvers av de lokale kirkelige arbeidsgiverne, noe som kan brukes til vår fordel i møte med arbeidsgiverne og i de andre fagforeningene i kirken.

Den største fagforeningen i kirken (fellesrådene og rDnk sett under ett) er i dag Fagforbundet. Fagforbundet organiserer i stor grad ansatte uten høyere utdanning og har en lønnspolitikk som legger mest vekt på de lavtlønte. Fagforbundet teOLogene er en del av den store fagforeningen Fagforbundet. TeOLogene utgjør kun en mindre del av Fagforbundets medlemmer i Den norske kirke (fellesråd og rDnk sett under ett). En felles organisasjon vil bli den klart største fagforeningen for kirkelige ansatte med høyere utdanning, og samlet sett nesten like store som Fagforbundet. En felles organisasjon for kirkefaglig ansatte vil fortsette med det lønnspolitiske fokuset Presteforeningen, Diakonforbundet og KUFO i dag allerede har: Utdanning, kompetanse og ansvar må gi lønnsmessig uttelling.

En fagforening med mange medlemmer bak seg i sentrale lønnsforhandlinger, og en fagforening som utelukkende kan fokusere på vilkårene til ansatte med høyere utdanning vil være bra for prestenes lønns- og arbeidsvilkår. Det betyr mye i forhandlinger om både lønn og andre arbeidsvilkår hvor mange man representerer.

Prestene har i dag et høyere lønnsnivå enn diakoner og undervisningsansatte. Noen lurer derfor på om det er uheldig å være i samme fagforening som ansatte med lavere lønn. Som sentral forhandlingspart mener vi derimot at det ikke er et problem, men heller en fordel. En ny organisasjon vil ikke endre så mye på lønnsforhandlinger fordi vi allerede i dag samarbeider tett med både Diakonforbundet og KUFO. Både Presteforeningen og Diakonforbundet er medlemmer i Unio og vi har et formelt samarbeid om lønn gjennom dette. Erfaringene fra sentrale lønnsforhandlinger så langt viser at det er svært viktig at de med høyere utdanning står sammen i forhandlingene. Det er viktig for prestenes videre lønnsutvikling at også de andre med høyere utdanning beholder og utvikler sitt lønnsnivå.

En felles fagforening betyr ikke at prestene må gi fra seg lønns- og arbeidsvilkår til de fellesrådsansatte.

Lønns- og arbeidsvilkår reguleres gjennom tariffavtalen som allerede i dag er felles for både rDnk og fellesrådene. Plassering i lønnssystemet for de ulike gruppene vil ikke bli endret av en felles organisasjon.

På noen punkter i tariffavtalen har rDnk andre bestemmelser enn det som er i fellesrådene. Det er selvsagt ikke aktuelt for en felles organisasjon å svekke vilkårene til noen av medlemmene.

Lønnsforhandlinger sentralt foregår som to parallelle forhandlinger der prestenes lønn tar utgangspunkt i prestenes samlete lønnsmasse, mens de fellesrådsansattes lønn tar utgangspunkt i samlet lønnsmasse for alle fellesrådsansatte.

Lønnsforhandlinger lokalt foregår med den arbeidsgiveren som man har arbeidskontrakt med. Prestenes lønnsforhandlinger vil foregå med bispedømmet, og de tillitsvalgte som forhandler vil være prester som prestemedlemmene i organisasjonen selv har valgt.
De fellesrådsansattes lønnsforhandlinger vil foregå med fellesrådet/kirkevergen, og de tillitsvalgte som forhandler vil være noen som de berørte medlemmene i organisasjonen selv har valgt.