Spørsmål og svar om mulig felles organisasjon

Styringsgruppen vurderte både avtaler om tettere samarbeid og en sammenslutningsmodell i arbeidet før saken ble sendt ut på høring våren 2023. Styringsgruppen fant at det mest hensiktsmessige ville være full sammenslåing. Vi tror det er der vi vil hente mest synergieffekt samtidig som vi samlet sett vil bruke mindre ansattressurser og tid på administrasjon og drift av organisasjonen.

Styrende organer i alle de tre organisasjonene vedtok å gå videre i utredningsprosessen på denne bakgrunnen. Vi har sammenfallende interesser og erfaringer med å jobbe sammen for å fremme våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Nå er det forslag om full sammenslåing som ligger på bordet, og alternativet med et eventuelt tettere samarbeid må tas stilling til dersom ikke alle tre organisasjonene går inn for sammenslåing.

Alle som per i dag er medlemmer i de respektive fagforeningene, vil få videreført sitt medlemskap i ny forening. Se også: vedtekter, medlemskriterier (dette blir publisert ca. 1. november).

Etter opprettelsen vil målgruppene være personer i vigslet stilling som prest, diakon eller kateket, personer med minimum bachelorgrad/3-årig høyskoleutdanning som jobber innen feltene kirkelig undervisning, diakoni og prestetjeneste/teologi, studenter på vei mot slik tjeneste og pensjonister som har hatt slik tjeneste.

En felles organisasjon for tre profesjoner vil i sin form ikke være en ren profesjonsforening, men målsettingen er at vi fortsatt skal fremme de tre profesjonenes individuelle og felles interesser.

Forslaget fra styringsgruppen er at profesjonene skal sikres hele veien gjennom i den nye organisasjonen ved å ivareta og styrke den enkelte profesjon. Dette vil gjenspeiles i forslag til politisk plattform og vedtekter.

Samtidig som vi vil ivareta den enkeltes profesjons behov for faglig utvikling, profesjonsidentitet og fortsatte behov for arenaer for nettverk og møteplasser, tror vi en ny felles organisasjon kan bidra til mer samhandling på tvers av profesjonene. Vi håper en felles organisasjon kan bidra til økt fokus på profesjonenes gjensidige støtte, bygge ned unødvendige skillelinjer og fremme tverrfaglighet og flerfaglighet.

Vi tror en viktig gevinst av en felles organisasjon for ansatte i vigslede stillinger og tilhørende fagområder vil være at vi kan bli en tydeligere stemme for å fremme kirkens kjernevirksomhet: forkynne evangeliet, forvalte sakramentene, gi undervisning og utøve diakoni.  Samtidig vil vi ivareta den enkelte profesjons behov for faglig utvikling og profesjonsidentitet og fortsette å skape arenaer for nettverk og møteplasser.

Styringsgruppen har tatt med innspill fra våre medlemmer om viktigheten av navn og profesjonsidentitet. I høringen vil vi derfor foreslå at dagens navn på de tre organisasjonene beholdes som en undertittel. Disse kan da brukes slik som i dag, samtidig med at vi får et samlenavn på felles organisasjon.

Det vil være viktig at alle tre profesjonene er representert på de ulike nivåene i organisasjonen. Samtidig må representasjonen hensynta at det er ulik størrelse på dagens tre organisasjoner, og dermed på de profesjonene som skal bli representert. Forholdstallet mellom de ulike profesjonene vil variere fra sted til sted.

Organisasjonen må etablere valgordninger nasjonalt, regionalt og lokalt som ivaretar bredden i og sammensetningen av organisasjonen. Dette vil gjenspeiles i vedtektene. I tillegg vil det opprettes nasjonale profesjonsstyrer for hver profesjon, med representasjon i organisasjonens styrende organer.

En ny organisasjon vil fortsatt fremme samhold og faglig utvikling for diakoner innenfor hvert bispedømme og andre samhandlingsarenaer medlemmer i Diakonforbundet kjenner fra i dag.

Det blir opprettet eget nasjonalt profesjonsstyre for diakoni. Profesjonsstyrets oppgave vil være å bidra til å løfte diakonenes interesser innenfor en felles organisasjon og sikre diakonene en stemme i fora der tema knyttet til deres profesjon tematiseres og drøftes. Se også organisasjonskartet der vi styrker den enkelte profesjon i alle ledd og forslaget til politisk plattform.

En ny organisasjon vil fortsatt fremme samhold og faglig utvikling for undervisningsansatte innenfor hvert bispedømme og andre samhandlingsarenaer medlemmer i KUFO kjenner fra i dag.

Det blir opprettet eget nasjonalt profesjonsstyre for kirkelig undervisning. Profesjonsstyrets oppgave vil være å bidra til å løfte undervisningsansattes interesser innenfor en felles organisasjon og sikre undervisningsansatte en stemme i fora der tema knyttet til deres profesjon tematiseres og drøftes. Se også organisasjonskartet der vi styrker den enkelte profesjon i alle ledd og forslaget til politisk plattform.

En ny organisasjon vil fortsatt fremme samhold og faglig utvikling for prester på de arenaene Presteforeningens medlemmer kjenner fra i dag, herunder prosti og bispedømme, fagutvalg for særskilte tjenester m.m.

Det blir opprettet eget nasjonalt profesjonsstyre for prestetjenesten. Profesjonsstyrets oppgave vil være å bidra til å løfte prestenes interesser innenfor en felles organisasjon og sikre prestene en stemme i fora der tema knyttet til deres profesjon tematiseres og drøftes. Se også organisasjonskartet der vi styrker den enkelte profesjon i alle ledd og forslaget til politisk plattform.

Bispedømmevise lokallag for proster blir videreført (kalt «regionallag for proster» i forslag til organisasjonsstruktur). I tillegg opprettes et overordnet nasjonalt organ for proster (nasjonallag). Videre foreslås det å opprette et eget nasjonallag for andre ledermedlemmer. Se også organisasjonskartet og vedtekter under punktet ledermedlemmer og forslaget til politisk plattform.

Fagutvalg de tre organisasjonene har i dag for å ivareta interessene til særskilte medlemsgrupper, vil bli videreført. Ved å bli en større organisasjon vil vi også kunne samle kompetanse og på denne måten frigjøre ressurser til fokus og innsats for de ulike medlemsgruppene.

Det finnes interessekonflikter mellom profesjonene ute på arbeidsplassene. Styringsgruppen mener at en felles organisasjon vil kunne gi arenaer for å fremme en større forståelse av hverandres profesjon og ansvarsområder, og på sikt bidra til å bygge ned skillelinjer.

Det vil være viktig at vi står sammen for å fremme bedre rolleavklaring og hindre at profesjonene spilles opp mot hverandre.

Opprettelsen av de tre profesjonsstyrene innenfor rammen av felles organisasjon er ment å bidra til at interessene for hver profesjon samtidig kan løftes og hensyntas, i tillegg til at hver profesjon sikres en stemme i fora der tema knyttet til deres profesjon tematiseres og drøftes.

Diskusjonen om vigsling foregår i hele kirken og på flere arenaer. Utgangspunktet for organisasjonen er dagens tre organisasjoner, som alle organiserer flertallet av de vigslede ansatte i sin yrkesgruppe i Den norske kirke. Vilkårene for de vigslede stillingenes plass og rolle i Den norske kirke vil derfor være et viktig arbeidsfelt for organisasjonen.

At de vigslede stillingenes vilkår blir adressert av organisasjonen betyr ikke at andre medlemmer skal behandles som B-medlemmer. Organisasjonens primære oppgave som fagforening er å ivareta alle medlemmenes sosiale, økonomiske og arbeidsrettslige interesser. Som profesjonsforening vil en ny organisasjon søke å ivareta den enkelte profesjon (uavhengig av vigsling) og jobbe for gode etter- og videreutdanningsvilkår for alle medlemmer.

Nei. De tre organisasjonene samarbeider allerede i dag i de sentrale lønnsforhandlingene. Både disse tre organisasjonene og de andre Unio-forbundene som har medlemmer som jobber i kirken, samarbeider om å fremme interessene til de ansatte med høyere utdanning (vårt fokus er lønnsgruppene 3, 4, 4 B og 5 for fellesrådene, samt prester og andre ansatte i rDnk). Som en del av Unio-fellesskapet deler vi Unios lønnspolitikk som sier at utdanning, kompetanse og ansvar skal lønne seg.  Som fagforening vil vi alltid jobbe for god lønn for våre medlemmer og deres yrkesgrupper, og vi tror at en felles organisasjon for ansatte med høyere utdanning og kirkefaglig kompetanse vil bli mer slagkraftig i lønnsforhandlinger enn de tre organisasjonene er hver for seg i dag.

Vi erfarte eksempelvis i forbindelse med streiken i 2020 at det var viktig for kommunikasjonen utad og det endelige gjennomslaget at dette ikke var en prestestreik, men en kirkestreik.

Lønnsforhandlingene vil bli gjennomført på samme måte som i dag, forutsatt at det ikke blir endringer i lov og avtaleverk.

Lønnsforhandlinger foregår i dag sentralt mellom partene (KA og organisasjonene) i hovedavtalen. Lokale lønnsforhandlinger for ansatte i rettssubjektet skjer regionalt, for fellesrådsansatte skjer det lokalt i fellesrådene og for andre tariffområder foregår det i den enkelte virksomhet. Det vil være organisasjonens tillitsvalgte på det aktuelle sted/nivå/virksomhet som i utgangspunktet ivaretar lokale lønnsforhandlinger, men en større organisasjon vil også gjøre det enklere å hente inn bistand fra tillitsvalgte andre steder i organisasjonen ved behov.

Dersom det blir brudd i en lønnsforhandling, vil ingenting i forhandlingene være avgjort før alt er avgjort. Ved en meklingssituasjon eller forhandlingsløsning ved streik kan ulike elementer i avtalen som ikke tidligere har vært adressert, komme i spill.

Streik er et virkemiddel en fagforening bare tyr til i ytterste konsekvens. På samme måte som tariffavtalen er en kollektiv avtale som alle ansatte nyter godt av, vil en eventuell streik være et kollektivt løft for en fagforening. Prinsippet bak streike-instituttet er den solidariske holdningen om at fellesskapet gjør en innsats for enkeltpersoner eller grupper.

Alle i samme organisasjon kan i prinsippet tas ut i streik. Hvem som eventuelt blir tatt ut i streik, vil være en skjønnsmessig vurdering av hva som er hensiktsmessig i det konkrete tilfelle. Det forventes i alle tilfelle at medlemmer som ikke tas ut i streik, er lojale mot streiken og støttende overfor kollegene, selv om man selv skal fortsette sitt vanlige virke.

De ansattes medbestemmelse overfor arbeidsgiver ivaretas gjennom tillitsvalgte, som møter arbeidsgiver i formaliserte møter. Dette er regulert i Hovedavtalen for hvert tariffområde. Tillitsvalgte som skal opptre på vegne av medlemmene etter Hovedavtalen, må i utgangspunktet være ansatt i den virksomheten der medbestemmelsen skjer. Det vil f.eks. si at medlemmene i en eventuell ny organisasjon innenfor et bispedømme må velge tillitsvalgte både i prostiet og bispedømmet og i fellesrådet/fellesrådene i det aktuelle området.

I møter, forhandlinger og annet som ikke er direkte relatert til Hovedavtalen, er det fagforeningstilknytningen og ikke arbeidsplasstilknytningen som er avgjørende. Det betyr f.eks. at et medlem i ny organisasjon som er ansatt i et fellesråd, kan bli representert av en tillitsvalgt fra styret (lokalt eller regionalt) i ny organisasjon, uavhengig av om vedkommende er ansatt i fellesrådet eller i bispedømmet/rDnk.

Dersom du blir innkalt til møte med prost (personalsak) eller er del av en eventuell konflikt på arbeidsplassen, velger du selv hvem du vil ha med deg som bisitter. De tillitsvalgte i en ny organisasjon (uavhengig av hvor de er ansatt) vil kunne være et naturlig valg.

En ny felles organisasjon vil kunne styrke tillitsvalgtordningen for alle våre medlemmer. Det vil være flere som kan dele på ansvaret og slik bidra til å gjøre tillitsvalgtkorpset mer kompetente. Vi tror alle vil tjene på at vi er flere som står sammen og har kompetanse på lønns- og arbeidsvilkår.

For å være tillitsvalgt i medbestemmelsen (den formaliserte samhandlingen mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte) må man være ansatt i den aktuelle virksomheten. Det betyr at det bør velges tillitsvalgte både til fellesrådene og til prostinivået av rDnk i det enkelte lokallag. Disse tillitsvalgte vil sammen naturlig utgjøre styret i lokallaget i ny organisasjon, men altså opptre hver for seg overfor hver sin arbeidsgiver.

Fagforbundet TeoLOgene er ikke en egen fagforening. De er en klubb innenfor Fagforbundet Oslo som er et lokallag i Fagforbundet (LO). Fagforbundet teoLOgenes organisering internt i Fagforbundet kan sammenliknes med PFs lokallag Døveprostiet. Dette er et lokallag som dekker hele landet, men som samtidig sorterer under Oslo stift.

Creo (LO) er en fagforening for kunstnere og organiserer dermed langt flere yrker enn bare kantorer og kirkemusikere. Det har derfor ikke vært naturlig for oss å foreslå noen prosess sammen med dem.

Av respekt for våre kolleger i andre fagforeninger har det ikke vært aktuelt å oppsøke enkeltmedlemmer eller grupper av medlemmer i andre forbund for å invitere dem inn i arbeidet med en ny felles organisasjon for ansatte med kirkefaglige profesjoner. Men det er organisasjonsfrihet i Norge, og dersom medlemmer av andre fagforeninger søker medlemskap hos oss, vil de selvfølgelig være velkomne!

I starten vil en fusjonering av de tre organisasjonene være ressurskrevende. Det må forventes en pukkel-kostnad ved etablering av en ny felles organisasjon, men dette vil gå tilbake til en situasjon som vil likne det samlede kostnadsbildet de tre organisasjonene har i dag. De foreløpige beregningene viser at det ikke ligger et økonomisk innsparingspotensial ved en sammenslåing, men heller ikke varig økte kostnader. Det siste ville jo i seg selv tilsi at prosjektet ikke er bærekraftig.

Den viktigste effektiviseringsgevinsten mener vi ligger i bedre utnyttelse av de tre organisasjonenes samlede ansatt- og tillitsvalgtressurser. I stedet for trippelarbeid på systemnivå, slik det er i dag, vil vi kunne samle kompetanse og frigjøre ressurser til mer og bedre fagforeningsarbeid. Både på lønns- og arbeidsvilkår, kursing og oppfølging av tillitsvalgte, og på fagutvikling for de tre profesjonene mener vi et felles sekretariat vil stå sterkere enn vi gjør hver for oss i dag.