Presteforeningens leder Martin Enstad følger med på Kirkemøtet 2024
Presteforeningens leder Martin Enstad følger med på Kirkemøtet 2024
Gjennomslag for Presteforeningen på årets Kirkemøte
– Jeg er godt fornøyd med at Kirkemøtet har lyttet til Presteforeningens innspill til flere av sakene som har vært til behandling på årets møte. Våre innspill har resultert i endringer i vedtakene på saken om organisasjonsutvikling – strategi for fellesløsninger, saken om sannhet og forsoning og saken om tilskuddsforvaltning, sier Presteforeningens leder Martin Enstad.
-Vi har blant annet sikret fagforeningene medvirkning i utvikling av fellesløsningene innen digitalisering og HR, og fått gjennom at handlingsplanen om oppfølging av arbeidet med sannhet og forsoning bør inkludere utdanning og kompetanseutvikling for kirkelig ansatte.
Om sak 10/24 Organisasjonsutvikling – strategi for fellesløsninger
Denne saken handler om utvikling av ulike fellesløsninger innenfor blant annet digitalisering, HR, lønn og regnskap. Målsettingen er at slike verktøy skal bidra til sammenheng, kulturbygging, en enklere arbeidshverdag og mer helhetlig og profesjonelt arbeidsgiveri, og forhåpentligvis frigjøre ressurser til kirkens kjerneoppgaver.
Det opprinnelige sakspapiret og forslaget til vedtak adresserte i liten grad ansattmedvirkning i utvikling og valg av slike fellesløsninger. Dette tok Presteforeningen opp med komiteen som hadde ansvar for saken, og Kirkemøtet har på vårt forslag nå vedtatt at fagforeningene må sikres medvirkning i utvikling av fellesløsningene. Komiteen har dessuten gjennom en merknad til vedtaket tatt hensyn til vårt innspill om at ansattes rett til medvirkning må sikres på alle nivåer hos begge arbeidsgivere i utvikling av fellesløsninger, og at dette også må skje på tvers av rettssubjektene i trossamfunnet Den norske kirke. Dette svarer godt på den utfordringen Presteforeningens generalforsamling 2024 adresserte gjennom resolusjonen «Medbestemmelse og kirkelig organisasjonsutvikling».
Om sak 12/24 Sannhet og forsoning
Denne saken handler om hvordan Den norske kirke skal følge opp Sannhets og forsonings-kommisjonens rapport, og særlig om hvordan Den norske kirke skal ta ansvar for den urett kirken og kirkens representanter har bidratt til i forbindelse med fornorskingen.
I komitehøringen tok Presteforeningen opp behovet for utdanning og kompetanseutvikling for kirkelig ansatte med vekt på språk- og kulturkompetanse, og ba om at det ble tatt inn som eget punkt i bestillingen til den foreslåtte handlingsplanen. Vi foreslo også at det ble tatt inn et punkt om rekruttering til kirkelig utdanning av personer med samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk bakgrunn, og hvordan kirkelig utdanning kan gjøres relevant for disse. Begge disse punktene ble tatt inn i forslag til vedtak av komitéen, og utdypet i komitemerknader. Våre innspill bygger på resolusjonen Presteforeningens generalforsamling vedtok tidligere i vår.
Om sak 13/24 Tilskuddsforvaltning for Den norske kirke
Denne saken handler om hvordan de delene av statens tilskudd til Den norske kirke som tildeles videre fra bispedømmerådene til lokalkirken skal forvaltes. Kirkemøtet er opptatt av at tilskudd til diakoni, trosopplæring, kirkelig undervisning og kirkemusikk skal sikre mest og best mulig tjenester for mennesker som kommer i kontakt med kirken. Disse tilskuddene har oppstått på ulike tidspunkter, og har ulik innretning og forvaltningspraksis. Hensikten med saken er å gi et overordnet vedtak for å utvikle en ny tilskuddsforvaltning som er en mer enhetlig og effektiv forvaltning av midlene.
I en felles uttalelse fra Presteforeningen, Diakonforbundet, Kirkelig Undervisningsforbund, Hovedorganisasjonen KA, Norges kirkevergelag og VID Vitenskapelig høyskole ble Kirkemøtet anmodet om å avvente å gjøre endelig vedtak om endringer i eksisterende tilskuddsordninger til det foreligger et bedre og mer helhetlig beslutningsgrunnlag.
Da Presteforeningen fikk møte komiteen som hadde ansvar for saken, var vi særlig opptatt av at kirken trenger en tilskuddsforvaltning som i større grad enn i dag bidrar til god faglig standard på de aktuelle arbeidsområdene. Vi understreket behovet for en tilskuddsordning som stimulerer til at kvalifikasjonskravene for kateket- og diakontjenesten etterleves, og som i større grad enn i dag bidrar til etablering av store nok stillinger, kontinuitet i stillingene som gir langsiktighet i arbeidet og at de best kvalifiserte ansettes.
Kirkemøtet vedtok at det skal settes av ekstra lønnstilskudd for fellesråd som tilsetter medarbeidere som oppfyller kvalifikasjonskravene som følger av tjenesteordningen. Komiteens merknader til vedtaket i saken er også tydelige på ønsket om å styrke faglig utøvelse og ha dagens ansatte i fokus, samt at involverte aktører fortsatt skal være involvert i den videre utformingen av tilskuddsordningen. Vi legger til grunn at dette også gjelder de ansattes organisasjoner.