Stig Wernø Holter m.fl. (red.): Nytt norsk salmeleksikon
Bind I: A–G, Trondheim: Tapir Akademisk forlag 2011,
Bind II: H–M, Trondheim: Akademika forlag 2012,
Bind III: N–Å, Trondheim: Akademika forlag 2013,
Bind IV: Kommentarer til Norsk salmebok 2013, Bergen: Fagbokforlaget 2018.
Med Nytt norsk salmeleksikon har Norsk Salmebok fått en innholdsrik «companion». Salmetekster, melodier, forfattere, oversettere og komponister får sin historie fortalt og presenteres nærmere. Med dette har prester, kirkemusikere og andre som arbeider med salmer eller er salmeinteresserte fått en rikholdig kilde til kunnskap om og omkring salmene.
Det ligger en stor arbeidsinnsats bak, ikke minst fra Stig Wernø Holter som har vært hovedredaktør. Med seg har han hatt til sammen fem medredaktører på de ulike bindene, og et medarbeiderkorps på i alt 24 artikkelforfattere. Prosjektet har vært tverrfaglig. Medarbeiderne fordeler seg noenlunde jevnt på norsk og litteratur, kirkemusikk og musikkvitenskap, og teologi. Salmene betraktes fra deres tekstlige og musikalske side, og i deres kirkelige brukskontekst. Med i synsfeltet er både salmenes historie og deres nåtidige plassering og bruk.
Det er Norsk hymnologisk forening som står bak utgivelsen.
Utgangspunktet for prosjektet var å lage et leksikon som tok for seg de salmene i Norsk salmebok 1985 som var forventet å bli med i den nye salmeboka som var under arbeid. Prosjektet ble startet opp i 2007. Da første bind kom ut i 2011 var det ennå ikke klart hva den nye salmeboka skulle omfatte. Andre bind kom ut etter at Kirkemøtet hadde vedtatt innholdet i den nye salmeboka i april 2012. De tre første bindene dekket den opprinnelige planen: bakgrunnsartikler om de salmene fra den gamle salmeboka som ble med over i den nye. Disse bindene er alfabetisk organisert etter salmenes første tekstlinje. Disse bindene var kommet ut før den nye salmeboka ble tatt i bruk i 2013. Første bind inneholder artikler om ni salmer som ikke ble med videre.
Etter at Norsk Salmebok 2013 ble tatt i bruk, ble det også bestemt å lage et supplerende bind med artikler om de nye salmene som var tatt inn i salmeboka. Dette bindet er organisert etter salmenes nummer i NoS 2013, og med henvisning til de andre bindene for de salmene som er behandlet der.
Leksikonet skiller seg både i opplegg og omfang fra tidligere norske salmeleksika. J.N. Skaars Norsk Salmehistorie I-II, 1879-1880, inneholder artikler om alle salmer i Landstads Kirkesalmebog (1870), samt artikler om norske salmediktere.
Paul Emil Rynnings Norsk salmeleksikon fra 1967 inneholder en kortfattet oversikt over alle salmer som har stått i dansk-norske og norske salmebøker og salmesamlinger. Dette leksikonet inneholder utelukkende referanser og oversikter i en kompakt registeraktig form, men er et godt hjelpemiddel for å finne fram i de ulike salmenes opphav, forekomst og tradering.
Anders Malllings Dansk salmehistorie kom i åtte store bind i årene 1962-1978. De fem første bindene er om «Salmerne», bind seks og sju om «Digterne», og bind åtte om salmebøkene. Verket begrenser seg ikke til de salmene som sto i datidens danske salmebok, og det inneholder mer omfattende forfatterbiografier. Nytt norsk salmeleksikon mangler salmebokhistorien, med unntak av en liste over danske og norske salmebøker og koralbøker i bind III. Nytt norsk salmeleksikon har til gjengjeld større vekt på melodiene, med en tilstrebet likevekt mellom tekster og melodier.
Artiklene om salmene følger et fast mønster. Innenfor dette mønsteret varierer vektleggingen, dels ut fra salmens historie, tradering og innhold, delvis også ut fra artikkelforfatterens spesialkompetanse.
Først gjengis teksten, så vidt mulig salmens opprinnelige tekst, ortografisk nøyaktig gjengitt etter originalen. Når salmene har annet originalspråk, gjengis også i noen tilfeller den første oversettelsen til dansk eller norsk, men dette varierer. For eksempel gjengis bare den latinske originalen til «Der sola renn i himmelrand» («A solis ortus cardine», NoS 1985 114, NoS 2013 121, bind I, s.146-148). Luthers oversettelse som ligger til grunn for bruken i de lutherske kirker er nevnt, men Luthers tyske tekst er ikke gjengitt. Det samme gjelder Landstads oversettelse av Luthers versjon. I slike tilfeller kunne en ønske at flere versjoner fra salmens traderingshistorie hadde fått plass, slik at den fantes samlet i én publikasjon. Samtidig ville dette tatt såpass mye plass at en kan forstå redaktørenes prioritering.
Deretter kommenteres teksten. Her er omfanget og vektleggingen ulik. Noen salmer har en lang teksthistorie som det gjøres rede for. Noen artikler gjennomgår og kommenterer salmens tekst mer detaljert.
I behandlingen av melodiene varierer også omfanget av behandlingen. Men alle salmemelodier som er i bruk i salmeboken er behandlet.
Hovedfokus er på tekst og melodi, selve salmen. Opphavspersoner – forfatter, komponist og evt. oversetter – presenteres bare en gang, hvis de er representert med flere tekster eller melodier. Forfatter- og komponistbiografier er dermed spredt rundt i verket.
Gode registre bidrar til at man lett finner det man leter etter. Ikke minst hovedregisteret i bind IV. Gjennom litteraturlistene kan man orientere seg videre i den hymnologiske litteraturen.
Et viktig hjelpemiddel for den som skal plukke ut salmer til gudstjenester og kirkelige handlinger er registeret over bibelhenvisninger som finnes i bind IV. Ut fra dette kan man finne salmer som alluderer til, siterer eller er diktet over de ulike bibeltekstene.
Med dette har salmeleksikonet blitt et brukervennlig og innholdsrikt hjelpemiddel. Salmevalget blir ikke det samme uten.
25. juli 2020 er det 150 år siden M.B. Landstads Kirkesalmebog ble sendt ut til alle landets sokneprester. I løpet av høsten 1870 ble boka tatt i bruk. Salmeboka kom i over 200 opplag og ble trykt i anslagsvis 3,5 millioner eksemplarer i perioden 1870-1925.
Presteforeningen har markert bokåret 2019 med en månedlig serie med "Månedens Landstad og Blix". Hver måned har salmer av Blix og Landstad blitt publisert i originalens tekstform, og med korte