Viktige endringer i hovedavtalen
-Gjennom gode og konstruktive forhandlingsprosesser har vi nå gjort flere viktige endringer i hovedavtalen for tariffområde KA, sier Unio KAs forhandlingsleder Kristian Mollestad.
Hovedavtalen regulerer samarbeidet mellom de sentrale og lokale partene i medbestemmelsen. Den inneholder blant annet bestemmelser om samarbeid og medbestemmelse på arbeidsplassen, herunder de tillitsvalgtes og arbeidsgivers gjensidige rettigheter og plikter.
Betydningen av medbestemmelse tydeliggjøres
-Nå innledes hele avtalen med en understreking av at medbestemmelsens hovedformål er å bidra til et godt arbeidsmiljø i virksomhetene. Det pekes på at hovedavtalen er et redskap for å la de ansattes erfaring, kompetanse og innsikt komme kirkelige virksomheter til gode. Det tydeliggjøres at de tillitsvalgte og arbeidsgiver i medbestemmelsen møtes som likeverdige parter, og det oppfordres til at begge partene viser vilje til å finne løsninger og har respekt for hverandres ulike roller og interesser, forteller Mollestad og viser til at formålsparagrafen nå ligger helt først i Hovedavtalen.
Helt siden rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) ble virksomhetsoverdratt ut av staten i 2017 har denne virksomheten hatt en egen tilleggsavtale til Hovedavtalen. Gjennom årets forhandlinger er alt nå blitt samlet i én avtale, og det vil framkomme av den løpende teksten om det er bestemmelser som bare gjelder for rDnk. Den har også fått inn et avsnitt om mer inkluderende, helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø og et eget avsnitt som er knyttet til klima og miljø.
-Samtidig er viktige elementer fra formålsbestemmelsene i den tilleggsavtalen som gjaldt for rDnk nå gjort gjeldende for hele KA-området. Slik sett er grunnlaget for de tillitsvalgtes medbestemmelse i de kirkelige fellesrådene blitt vesentlig forbedret med den nye avtalen, sier Kristian Mollestad.
Mollestad har ledet forhandlingene på vegne av de seks Unio-forbundene Presteforeningen, Diakonforbundet, Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk sykepleierforbund og Forskerforbundet.
Satsning på klima og miljø
Gjennom hovedavtalen vil KA og fagforeningene bidra til at kirkelige virksomheter har nødvendig handlingsrom til å jobbe for en utvikling i tråd med bærekraftsmålene.
I formålsbestemmelsen uttrykker partene seg slik:
Partene erkjenner at verden er i en klimakrise som krever handling på alle nivåer i samfunnet. Dette gjelder også for arbeidslivet. Partene ser det som sitt felles ansvar å verne om skaperverket og livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse, og bidra til å nå bærekraftsmålene.
I tillegg har de sentrale partene lagt inn en egen paragraf om grønt arbeidsliv. Der heter det at:
Partene skal på alle nivåer i partssamarbeidet jobbe for et grønt arbeidsliv i tråd med virksomhetens egne mål, nasjonale forpliktelser på bærekraftsmålene og internasjonale klimaavtaler. De lokale parter skal sammen finne løsninger og legge til rette for omstillinger som reduserer klima- og miljøavtrykket i den enkeltes virksomhet. Partene bør jevnlig drøfte tiltak som bedrer virksomhetenes klimapåvirkning og vurdere konsekvensene for lønns- og arbeidsvilkår.
-Partene på KA-sektoren er stolte av at vi sammen har kommet fram til en hovedavtale som så tydelig løfter fram det ansvaret som arbeidslivets parter har i arbeidet for å motvirke klimakrisen. Kirkemøtet har tidligere i høst formulert høye ambisjoner for Den norske kirkes arbeid på dette området. Gjennom avtaleverket gir vi nå kirkelige arbeidsgivere og tillitsvalgte motivasjon og handlingsrom til å finne nødvendige løsninger og omstillinger lokalt, sier partene i en felles uttalelse.
Likestilling og ikke-diskriminering
Hovedavtalen inneholder også en egen paragraf om arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette er en viktig bestemmelse som både arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt bør gjøre seg kjent med. Her løftes det blant annet fram målsettinger om at alle arbeidstakere må gis like muligheter. Ansvaret for dette ligger hos arbeidsgiver, men de tillitsvalgte har en viktig rolle som medspillere og pådrivere i dette arbeidet.
Den nye hovedavtalen understreker også at de lokale partene særskilt skal drøfte
- tiltak for å forebygge mobbing og trakassering
- tiltak som gir økt bevisstgjøring om LHBT+-ansattes arbeidsmiljø
- tiltak som motiverer og rekrutterer kvinner til lederstillinger og til andre stillinger der kvinner er underrepresenterte.
Eksplisitte krav om innhold i utlysningstekster, som f.eks. å ta inn en setning om at kvinner oppfordres til å søke, er tatt ut av Hovedavtalen. I stedet legges det til grunn at partene lokalt drøfter punktene over og slik kommer fram til hva som er mest hensiktsmessig for å få et bredt søkergrunnlag og fremme kvinners stilling i tråd med lovverket.
Avtalen vil gjelde fra 1.1.22-31.12.25
Avtalen skal godkjennes av de ulike partene, og vil deretter gjelde i 4 år. Avtalen kan likevel sies opp etter to år med tre måneders varsel med utløp 31.12.2023. Sies avtalen ikke opp etter to år, gjelder avtalt varighet på 4 år.