Spørsmål og svar om ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Lurer du på noe om den avtalen om ny offentlig tjenestepensjon?

Sjekk denne saken fra SPK: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3

Unio har også samlet svar på noen av spørsmålene og vi deler dem her:

Ny pensjonsordning for offentlig sektor skal gjelde fra 2020 og omfatter 800 000 ansatte som er med i de offentlige tjenestepensjonsordningene (eks. KLP, SPK, Oslo Pensjonsforsikring og andre pensjonskasser) i stat, kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, ideelle virksomheter m.m.

De som er født til og med 1962 beholder dagens ordning, både bruttoordningen og AFP som tidligpensjon. De som er født i 1963 og senere, får ny ordning. Opptjening til ny ordning starter i 2020. Men mange årskull etter 1962-kullet har opptjente rettigheter fra før 2020 og får derfor pensjonen beregnet både på grunnlag av opptjening i bruttoordningen og nettoordningen.

De som er født fra 1959 til og med 1962 får videreført en individuell garanti, men slik at den reduseres gradvis med hvert årskull fra 90 til 60 prosent. Også de som er født fra 1963 til 1967 får et tillegg i pensjonen dersom de har tjent opp pensjonsrettigheter før 2011.

Stortingspolitikerne vedtok i 2011 en såkalt levealdersjustering av pensjonen. Det betyr at siden vi lever lenger, må vi også jobbe i flere år for å opparbeide samme pensjon. Dette betyr at dagens offentlige tjenestepensjon ville blitt dårligere for yngre medlemmer. Vi måtte derfor få på plass en ordning hvor vi kan kompensere for levealdersjusteringen raskest mulig, slik de kan i privat sektor. Så selv om dagens pensjonsordning er god, i hvert fall for de som er født før 1959, er dette den viktigste grunnen til at alle arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor innså nødvendigheten av å forhandle om en ny offentlig tjenestepensjon.

De yngre generasjonene vil dermed miste muligheten som ligger i denne avtalen til å kompensere for levealdersjusteringen på en raskere måte enn ved dagens ordning.

Dagens offentlige tjenestepensjon ville blitt dårligere jo yngre medlemmene er. En 35-åring i privat sektor må stå i jobb 4 år lenger for å kompensere for levealdersjusteringen. En offentlig ansatt 35-åring måtte ha stått 5,7 år lenger. Dette kunne vi ikke leve med, og det er hovedgrunnen for at vi ble nødt til å endre pensjonsordningen.

Da hadde vi fortsatt den dagens ordning, med de konsekvensene det hadde fått for de yngre medlemmene. Hva som da hadde skjedd med samordningsregler, særaldersgrenser og så videre, ville vært helt opp til regjeringen og Stortinget å bestemme.

Den nye pensjonsordningen blir en påslagsmodell. Det betyr at pensjonen du tjener opp i offentlig sektor, kommer i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden. Alle år teller med. Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 – 75 år, på samme måte som folketrygden. Jo senere uttak, jo høyere årlig pensjon.

Du kan dessuten kombinere arbeid og pensjon uten kutt i pensjonen.

Og du kan gå fra offentlig til privat sektor, og ta med deg årene fra offentlig sektor. Dette vil bidra til å øke mobiliteten i arbeidslivet.

I tillegg blir AFP-ordningen lagt om fra å være en ren førtidspensjonsordning til en tilleggspensjon som varer livet ut.

Utgangspunktet er at hvert årskull må jobbe lenger for å få samme pensjonsnivå som det forrige. Ved den nye ordningen vil pensjonen bli høyere jo lenger du jobber og jo lenger du venter med å ta ut pensjon. En som er født i 1993, starter i jobb som 27-åring og har 5 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, vil i den nye ordningen få 66 prosent av sluttlønn ved 70 år. Med dagens ordning vil samme arbeidstaker måtte jobbe i ytterligere tre år for samme pensjon.

De som er født til og med 1958 får 66 prosent av lønnen i pensjon, hvis de har full opptjening på 30 år i hel stilling når de går av ved fylte 67 år.

Årskullene 1959 til og med 1962 får en forholdsmessig andel av garantien på 66 prosent. Det betyr at tjenestepensjonen deres til en viss grad blir redusert ved at den blir levealdersjustert. For å oppnå 66 prosent i samlet pensjon må de da jobbe litt lenger enn til 67 år.

Årskullene fra 1963 og senere får en oppsatt pensjonsrett på pensjon opptjent i gammel ordning. Fra 1.1.2020 begynner de opptjening i ny påslagsordning. Disse har ingen ordning som garanterer 66 prosent i pensjon. Hva disse får i samlet pensjon avhenger av hvor mange år de er i jobb. Jobber de til de blir 70+ kan de nå få 75-80 prosent av sluttlønn i pensjon.

Et problem med den gamle ordningen var at de yngste kunne komme helt ned i 50 prosent og lavere av lønnen i samlet pensjon ved 67 år og med dårligere mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen. Dette er en vesentlig grunn til at partene nå har forhandlet om ny tjenestepensjon. Den gamle ordningen var for dårlig for de unge.

Den nye tjenestepensjonen er en påslagsmodell. Den kommer på toppen av pensjon fra folketrygden og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere.

Du får den nye tjenestepensjonen beregnet ut fra hva du har tjent gjennom hele arbeidslivet. Du får opptjening enten du har jobbet i 1 år eller 45 år. I den gamle ordningen måtte du jobbe minimum 30 år i ordningen for å få full pensjon når du gikk av ved 65 år (AFP) eller 67 år. I tillegg var det mange som ikke fikk pensjon fra tjenestepensjonsordningen i det hele tatt fordi folketrygden dekket opp hele eller det meste av den samlede pensjonen på 66%. Dermed var det ikke «behov» for å fylle på med tjenestepensjon. Slik er ikke den nye ordningen.

Dagens AFP er en førtidspensjonsordning som gir pensjon for dem som går av mellom 62 og 67 år. Dette er en god ordning i dag og flere år fremover. Men etter hvert som levealdersjusteringen slår inn og den livsvarige pensjonen ved 67 år blir stadig lavere, blir det kostbart å gå av med AFP – rett og slett fordi arbeidstakerne ikke får mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen.

Den nye AFP- pensjonen er et livslangt tillegg til pensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Du kan starte uttak av AFP fra 62 til 70 år, og jo senere uttak, jo høyere årlig AFP.  Ordningen kan kombineres med inntekt.

Den nye avtalen inneholder det som kalles betinget tjenestepensjon. Dette er en AFP-ordning for dem som ikke har rett til vanlig AFP, og har vært en viktig betingelse for at arbeidstakerorganisasjonene kunne gå med på en ny ordning.

Privat AFP har krav som gjør at noen faller utenfor: Mister man jobben etter fylte 55 år eller bytter jobb til offentlig sektor, får man ikke AFP. Ved at offentlig og privat sektor nå får samme AFP-ordning, kan man bytte jobb mellom privat og offentlig sektor uten at dette får konsekvenser for AFP-retten.

Fortsatt trekkes du 2 prosent av lønnen din inn til tjenestepensjon. Resten betaler arbeidsgiver, samlet tjener du opp 5,7 prosent av lønnen din, som legges i din beholdning.

Dessuten er det en tilleggssats på 18,1 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G (i dag tilsvarer det en årsinntekt mellom 664.801 og 1,123.608 kr). Tilleggssatsen er der fordi du ikke opptjener pensjon av inntekt over 7,1 G i folketrygden.

Denne opptjeningssatsen gir samme opptjening som en hybridpensjon med maksimale satser.

Når du går av med pensjon vil pensjonsbeholdningen du har opptjent bli levealdersjustert. Forenklet sagt betyr dette at du får en forholdsmessig årlig andel ut fra hvor lenge årskullet ditt er beregnet å leve. Tjenestepensjonen utbetales livsvarig.

Denne avtalen har nettopp dette som premiss; at det skal lønne seg å stå lengre i jobb. Nå kan du jobbe til du er 75 år og opparbeide deg pensjon gjennom alle årene.

Er du født før 1963, beregnes alderspensjonen din etter dagens ordning. Uføre født fra 1963 og senere tjener opp til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen basert på den inntekten de har når de blir ufør.

Det endelige regelverket for uføre fastsettes i samarbeid med partene etter at Stortinget har vedtatt reglene om uføres alderspensjon i folketrygden.

Ja, både opptjeningssatsene og pensjonen er lik for kvinner og menn. Dette er mulig å få til fordi man har store fellesskap og gjennomsnittstillegg av premiene. Slik er det ikke i privat sektor; der har man enten likt innskudd (innskuddspensjon) eller lik pensjon (hybridpensjon og ytelsespensjon).

Ja, både folketrygden, tjenestepensjonen og AFP blir utbetalt resten av livet.

Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet (G-regulering). Det gir den aller tryggeste reguleringen.

De nye samordningsreglene sikrer at alle som er medlem i pensjonsordningen får utbetalt pensjon, og viderefører gode samordningsfordeler for de som omfattes av den nye folketrygden. Det betyr at ingen vil bli såkalt nullpensjonister.

Nei, det er den ikke. I følge arbeids- og sosialministeren, er ordningen dyrere enn dagens.

Dette er ikke en sparereform. Innsparingene ble tatt i pensjonsreformen for ti år siden. Samlet sett så vil denne nye tjenestepensjonsordningen koste mer for offentlig sektor enn å beholde den gamle ordningen. Men kostnadsveksten i den nye ordningen vil ifølge KS bli lavere, og ikke minst viktig for KS så vil kostnadene bli mer forutsigbare: «I kommunesektoren må vi fondere alle våre pensjonsforpliktelser. I den nye ordningen kjenner vi ytelsene i framtiden, de blir mer forutsigbare. Det har vi vært opptatt av», heter det i en uttalelse fra KS.

Først skal Unios styre si hvorvidt de stiller seg bak avtalen.
Deretter skal avtalen forankres ute hos medlemmene. De ulike forbundene har ulik praksis, så her blir det opp til forbundene å finne ut hvordan medlemmene skal involveres.

Artikler fra Statens pensjonskasse om ny offentlig tjenestepensjon