Foto: Emil Skartveit
Spent prestestudent
– Ta et par telefoner. Fortell studenten at menigheten husker på deg!
Ordene kommer fra Simen Westergaard Larsen. Han er 20 år, oppvokst på Heggedal utenfor Asker og har nettopp begynt det andre året på UKT – en bachelor i ledelse av kristent barne- og ungdomsarbeid. Simen har valgt å fordype seg i teologi. Etter at graden er avsluttet vil han over på profesjonsstudiet. Han skal bli prest.
Det er ingen selvfølge.
− Mitt første ordentlige møte med kirken var som konfirmant. Inntil da hadde jeg tenkt at den var kjedelig, at det handlet om å sitte i harde kirkebenker med ryggen rett . Kirken var rett og slett ikke noe spennende sted.
I Heggedal møtte Simen i stedet en veldig åpen kirke, en sprudlende prest og ungdomsarbeidere som tok seg tid til å prate med ham.
− Vi kunne ha det gøy samtidig som det var en hellighet og ro over det.
Det var også i denne tiden Simen ble mer bevisst på sin egen tro. Inntil da hadde han trodd på en Gud, men ikke helt visst hva det betydde. Nå ble dette tydeligere for ham.
Mens mange konfirmanter forlater kirken etter endt konfirmasjon, ble Simen værende. Han ble aktiv i menighetens ungdomsarbeid.
Kallet
Prest skulle han likevel ikke bli. Selv etter møtet med flotte prester i Heggedal, så han fortsatt for seg prestetjeneste som noe kjedelig, trist og gammeldags.
Men så skjedde det noe. I løpet av en uke ble Simen tre ganger utfordret på dette: Du har ikke lyst til å bli prest? Den første gangen var etter en tirsdagssamling i hjemmemenigheten, hvor presten spurte ham. Den neste var etter en gospelgudstjeneste i en nabomenighet hvor han hadde samarbeidet med en prest han ikke kjente. Da var kommentaren: Du kunne blitt prest, du! Simen syntes det var litt rart, men tenkte; ja, ok. Men da ungdomsarbeideren i kirka hjemme i Heggedal neste tirsdag, som han ofte pratet fotball med, utfordret han på akkurat det samme, skjønte Simen tegningen.
− Det var et bønnesvar. Og jo mer jeg pratet med andre, skjønte jeg at dette kunne jeg passe til.
Simen opplever at Heggedal menighet har vært flinke til å følge ham opp før han begynte på MF, men også etter studieoppstart.
Viktig å bli sett
– Det er viktig å bli sett og husket av sin egen hjemmemenighet. Jeg har hatt prestelignende oppgaver både før studiet og etter at jeg begynte. Menigheten bakker meg opp, og presten har også spurt meg om hva jeg tenker om teologiske spørsmål ut fra et ungdoms perspektiv.
Menigheten i Heggedal skaper trygghet for Simen. Der er han kjent, der kan han komme når han kjenner at han ønsker det trygge, det han har vokst opp med. Der han vet hvor alt står. Ikke alle som studerer teologi er likeheldige.
– Det er viktig å bli husket av sin egen menighet. Studielivet kan være krevende både faglig og menneskelig. Du mister den gode rytmen fra ungdomsskole og videregående. Noen studenter mister også noe av menighetstilhørigheten når de studerer, de går litt fra det ene til andre. Derfor er blant annet kontakten med hjemmemenigheten så viktig. Det er godt å bli bekreftet.
Simen er opptatt av at menigheten må by litt på seg selv.
– Ta et par telefoner. Spør hvordan det går, fortell at vi husker deg. Det skal ikke mer til, sier Simen.
Selv gleder han seg til prestetjenesten som venter et stykke framme.
– Jeg ønsker å engasjere, skape engasjement, bygge et sted hvor ungdommer trives. Ønsker vi at ungdommer blir i kirken, må ansatte og frivillige se, følge opp og bekrefte den enkelte ungdom. Det handler om å gå i dybden. Skape gode relasjoner.
Som en kommende prest ønsker Simen Westergaard Larsen å bidra til at det skal skje. Men først må han fullføre studiene. Da er en god menighetstilhørighet bra å ha.
.