Kirkemøtet 2022 fattet 26. september følgende prinsippvedtak for ny kirkelig organisering:
«Kirkemøtet går inn for en videreutviklet modell 3 med samlet og samordnet utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner, men der rettssubjektet Den norske kirke fortsatt er arbeidsgiver for prestene og soknene ved fellesrådet fortsatt er arbeidsgiver for de andre ansatte som arbeider i soknene. Modellen skal ivareta lokal forankring og sammenheng i kirkeorganisasjonen.»
Vedtaket ble fattet med knappest mulig flertall, 53 mot 52 stemmer.
Vedtaket i Kirkemøtet 2022 er et prinsippvedtak. Det betyr at det er mye som fortsatt er uklart og som skal utredes av Kirkerådets sekretariat.
Presteforeningen (PF) regner med at det vil ta flere år før denne prosessen er i havn, og foreningen vil følge arbeidet tett.
Deler av utviklingsarbeidet vil bli gjenstand for medbestemmelse, der det nasjonale kontaktmøtet vil bli en sentral arena for oppfølging. Her møter tillitsvalgte fra Presteforeningen og andre fagforeninger Kirkerådets direktør, preses og andre fra arbeidsgiver.
Det er også naturlig at det nasjonale arbeidsmiljøutvalget (AMU) må engasjere seg i spørsmål som handler om å utvikle felles HMS-systemer for hele Den norske kirke.
Noen saksområder vil bli behandlet i kontaktmøtet og AMU, mens andre temaer vil bli sendt ut på høring i kirkelige organer og fagforeninger.
Det er i tillegg opprettet et eget kontaktutvalg mellom Kirkerådet som organ for trossamfunnet Den norske kirke og de berørte partene i det kirkelige arbeidslivet. Det vil si arbeidsgiverorganisasjonen KA og fagforeningene. I dette kontaktutvalget har seks fagforeninger fått plass, herunder PF. Vi forventer at kontaktutvalget blir sentralt i det kommende utviklingsarbeidet.
Presteforeningens syn på kirkelig organisering er kjent gjennom tidligere vedtak og høringssvar. En sentralt premiss i vår politikk har vært å etablere en felles nasjonal arbeidsgiverlinje for alle ansatte i Den norske kirke.
Når Kirkemøtet nå har landet på å videreføre den todelte arbeidsgiverlinjen, oppstår det en rekke nye problemstillinger som vi vil gå nærmere inn i.
I det videre arbeidet vil vi i tillegg møte andre og nye problemstillinger som vi vil måtte ta stilling til.
Presteforeningens posisjoner vil her bli avgjort av Representantskapet og Sentralstyret. Gitt at dette er en prosess som vil gå over flere år, vil også Generalforsamlingen i 2024 kunne bli en viktig arena for å vedta Presteforeningens standpunkter til det videre organisasjonsarbeidet.
Presteforeningens strategi- og handlingsplan 2021-2024 fastslår at Presteforeningen i perioden vil arbeide for en kirkeordning som særlig:
Presteforeningens representantskap avga høringsuttalelse 13. oktober 2021, etter en intern høringsprosess i organisasjonen. Presteforeningens høringsuttalelse er tilgjengelig her (se også lenke til nettsak nedenfor).
Kirkemøtet vedtok i april 2019 å be Kirkerådet "om så snart som mulig i kommende kirkemøteperiode å fremme et forslag til Kirkemøtet om fremtidig arbeidsgiverorganisering og den øvrige kirkeordning". På bakgrunn av dette igangsatte Kirkerådet i september 2019 Prosjekt kirkelig organisering, og vedtok målsetting og mandat for et utredningsarbeid.
Kirkerådets direktør oppnevnte et utredningsutvalg, senere kalt "Müller-Nilssen-utvalget" som skulle utrede disse spørsmålene. Presteforeningens leder, Martin Enstad, ble oppnevnt som medlem av dette utvalget. Utvalget overleverte rapporten Samhandling i en selvstendig folkekirke til Kirkerådet 7. april 2021.
Samtidig som Müller-Nilssen-utvalgets ble sendt på høring i juni 2021, ba Kirkerådet om fire supplerende delutredninger. Disse ble utarbeidet og avgitt 31.12.2021.
Kirkerådet innhentet også to juridiske vurderinger av Kirkemøtets rettslige handlingsrom, særlig da hvor langt Kirkemøtets organiseringskompetanse etter den nye trossamfunnsloven rekker.
Det foreligger notater fra de to advokatfirmaene Hjort (1) og Wiersholm (1).
KA har i etterkant innhentet en ny vurdering fra Hjort (2) og Kirkerådet har fått en ny vurdering fra Wiersholm (2).
Rapporten ble sendt på høring i juni 2021, en mer begrenset høring til kommuner og andre offentlige høringsinstanser med høringsfrist 15. oktober, og rapporten i sin helhet til kirkelige høringsinstanser med høringsfrist 1. desember. Mer om denne prosessen kan leses på kirken.no - sidene om "Kirkelig organisering" (se lenke nedenfor).
Alle høringssvarene er tilgjengelig på nett.
Sammenfatning av høringssvar fra kommuner og andre offentlige instanser forelå 1. desember 2021, mens sammenfatningen av de kirkelige instansenes høringssvar er ventet til Kirkerådets møte 24.-25. mars 2022.
Kirkemøtet vedtok modell 3 "samlet og samordnet utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner". - Jeg er glad for at prestene beholder en nasjonal arbeidsgiver, sier Presteforeningens leder Martin Enstad. – Presteforeningen vil være en konstruktiv aktør i den videre prosessen, fastslår han.
Presteforeningens kommentar etter Kirkemøtet
Det beste er å etablere en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens ansatte. Da bør arbeidsgivermyndighet delegeres til bispedømmene, og videre til fellesrådene. En fordel er at det ikke er nødvendig å tvinge fram større fellesrådsområder enn i dag, noe som er langt mer kritisk i modell 3.
Ønsker en nasjonal arbeidsgiver for alle
Slik Presteforeningen vurderer det er det kun to aktuelle alternativer når prostifellesrådet er avvist. Det beste er å etablere en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens ansatte. Alternativet er å beholde dagens ordning med to arbeidsgiverlinjer, med justeringer som sikrer tettere samvirke.
Nasjonal arbeidsgiver eller dagens ordning
Det sikreste funnet etter høringen på Müller-Nilssen-utvalgets rapport er at Den norske kirke ikke ønsker prostifellesråd. Likevel kommer Kirkerådets direktør tilbake med et forslag som i realiteten tvinger soknene til å etablere prostifellesråd, sier Presteforeningens leder, Martin Enstad.
Dårlig ide å tvinge «prostifellesråd» igjennom
Debatten om kirkelig organisering handler til syvende og sist om dette: Menighetenes liv i små, mellomstore og store kommuner med svært ulike forutsetninger. Skal det velges en ny modell for organiseringen av Den norske kirke, trenger vi endring som skaper noe positivt i menighetenes liv.
Presteforeningens leder Martin Enstad argumenterer i dette innlegget for en gjennomgående, nasjonal arbeidsgiverlinje i Den norske kirke, Han diskuterer hvorvidt Kirkeloven åpner for en slik struktur, arbeidsgiveri, biskopens rolle, og ledelse.
Vårt hovedanliggende er at vi ønsker en nasjonalt forankret arbeidsgiverorganisering. Presteforeningens støtte til prostifellesråd etter arbeidsgivermodell 2, der alle er ansatt i rDnk, forutsetter at mer av arbeidsgivermyndigheten blir liggende på bispedømmenivå.
Hvis hensynet til arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold skal ha avgjørende vekt i arbeidet med ny kirkelig organisering så mener Presteforeningen at en nasjonal arbeidsgiverorganisering er det mest tjenlige, skriver Martin Enstad, leder i Presteforeningen.
For Presteforeningen er det avgjørende at ny kirkelig organisering gir oss én arbeidsgiverlinje, sikrer en kirkefaglig ledelse, og styrker biskopens rolle som arbeidsgiver. -- Bildet: Vestfronten på Nidarosdomen og tårnet på Oscar IIs kapell. Samme kirke, helt ulike steder. (C) Jon Aalborg, PF.
Presteforeningens sentralstyre avga 16.11.2018 høringsuttalelse om Kirkeordning for Den norske kirke.
Boka «Ledelse og organisering i kristne virksomheter» har som mål å bidra med refleksjonar, erfaringar og faglege perspektiv på organisering og leiing i kyrkjeleg kontekst. Fleire bidragsytarar har skrive kvar sine kapittel, og gitt innspel ut fra ganske ulike innfallsvinklar. Utgjeven av KA.