Kirkelig organisering
Kirkemøtet 2022 fattet 26. september følgende prinsippvedtak for ny kirkelig organisering:
«Kirkemøtet går inn for en videreutviklet modell 3 med samlet og samordnet utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner, men der rettssubjektet Den norske kirke fortsatt er arbeidsgiver for prestene og soknene ved fellesrådet fortsatt er arbeidsgiver for de andre ansatte som arbeider i soknene. Modellen skal ivareta lokal forankring og sammenheng i kirkeorganisasjonen.»
Vedtaket ble fattet med knappest mulig flertall, 53 mot 52 stemmer.
Hva skjer nå?
Vedtaket i Kirkemøtet 2022 er et prinsippvedtak. Det betyr at det er mye som fortsatt er uklart og som skal utredes av Kirkerådets sekretariat.
Presteforeningen (PF) regner med at det vil ta flere år før denne prosessen er i havn, og foreningen vil følge arbeidet tett.
Medbestemmelse og innflytelse
Deler av utviklingsarbeidet vil bli gjenstand for medbestemmelse, der det nasjonale kontaktmøtet vil bli en sentral arena for oppfølging. Her møter tillitsvalgte fra Presteforeningen og andre fagforeninger Kirkerådets direktør, preses og andre fra arbeidsgiver.
Det er også naturlig at det nasjonale arbeidsmiljøutvalget (AMU) må engasjere seg i spørsmål som handler om å utvikle felles HMS-systemer for hele Den norske kirke.
Noen saksområder vil bli behandlet i kontaktmøtet og AMU, mens andre temaer vil bli sendt ut på høring i kirkelige organer og fagforeninger.
Det er i tillegg opprettet et eget kontaktutvalg mellom Kirkerådet som organ for trossamfunnet Den norske kirke og de berørte partene i det kirkelige arbeidslivet. Det vil si arbeidsgiverorganisasjonen KA og fagforeningene. I dette kontaktutvalget har seks fagforeninger fått plass, herunder PF. Vi forventer at kontaktutvalget blir sentralt i det kommende utviklingsarbeidet.
Presteforeningens standpunkter
Presteforeningens syn på kirkelig organisering er kjent gjennom tidligere vedtak og høringssvar. En sentralt premiss i vår politikk har vært å etablere en felles nasjonal arbeidsgiverlinje for alle ansatte i Den norske kirke.
Når Kirkemøtet nå har landet på å videreføre den todelte arbeidsgiverlinjen, oppstår det en rekke nye problemstillinger som vi vil gå nærmere inn i.
I det videre arbeidet vil vi i tillegg møte andre og nye problemstillinger som vi vil måtte ta stilling til.
Presteforeningens posisjoner vil her bli avgjort av Representantskapet og Sentralstyret. Gitt at dette er en prosess som vil gå over flere år, vil også Generalforsamlingen i 2024 kunne bli en viktig arena for å vedta Presteforeningens standpunkter til det videre organisasjonsarbeidet.
Presteforeningens mål
Presteforeningens strategi- og handlingsplan 2021-2024 fastslår at Presteforeningen i perioden vil arbeide for en kirkeordning som særlig:
- Avklarer den ordinerte tjenestens handlingsrom og plass i kirken
- Gir de vigslede stillingene selvstendighet, tillit og ansvar
- Ivaretar kirkens åndelige dimensjon
- Sikrer god kirkefaglig ledelse og gir gode rammer for utøvelse av ledelse
- Sikrer at biskopenes rolle som ledere og tilsynspersoner ikke svekkes
- Tar hensyn til norsk demografi og geografi
- Har et enkelt og kostnadseffektivt byråkrati
- Sikrer arbeidstakere medbestemmelse på alle nivå. (E 4)
- At flere finner sin plass i kirkelig arbeid, ved å bidra til at Den norske kirke utvikler en kultur og organisasjon som tiltrekker seg både unge mennesker og andre-karriere-kandidater. (E 3)
Høringsuttalelser fra Presteforeningen
Presteforeningens representantskap avga høringsuttalelse 13. oktober 2021, etter en intern høringsprosess i organisasjonen. Presteforeningens høringsuttalelse er tilgjengelig her (se også lenke til nettsak nedenfor).
Tidslinje - hva skjedde i 2022
Bakgrunn
Müller-Nilssen-utvalget
Kirkemøtet vedtok i april 2019 å be Kirkerådet "om så snart som mulig i kommende kirkemøteperiode å fremme et forslag til Kirkemøtet om fremtidig arbeidsgiverorganisering og den øvrige kirkeordning". På bakgrunn av dette igangsatte Kirkerådet i september 2019 Prosjekt kirkelig organisering, og vedtok målsetting og mandat for et utredningsarbeid.
Kirkerådets direktør oppnevnte et utredningsutvalg, senere kalt "Müller-Nilssen-utvalget" som skulle utrede disse spørsmålene. Presteforeningens leder, Martin Enstad, ble oppnevnt som medlem av dette utvalget. Utvalget overleverte rapporten Samhandling i en selvstendig folkekirke til Kirkerådet 7. april 2021.
Supplerende delutredninger
Samtidig som Müller-Nilssen-utvalgets ble sendt på høring i juni 2021, ba Kirkerådet om fire supplerende delutredninger. Disse ble utarbeidet og avgitt 31.12.2021.
Juridiske vurderinger av Kirkemøtets rettslige handlingsrom
Kirkerådet innhentet også to juridiske vurderinger av Kirkemøtets rettslige handlingsrom, særlig da hvor langt Kirkemøtets organiseringskompetanse etter den nye trossamfunnsloven rekker.
Det foreligger notater fra de to advokatfirmaene Hjort (1) og Wiersholm (1).
KA har i etterkant innhentet en ny vurdering fra Hjort (2) og Kirkerådet har fått en ny vurdering fra Wiersholm (2).
Høring - høringssvar og oppsummering av høringen
Rapporten ble sendt på høring i juni 2021, en mer begrenset høring til kommuner og andre offentlige høringsinstanser med høringsfrist 15. oktober, og rapporten i sin helhet til kirkelige høringsinstanser med høringsfrist 1. desember. Mer om denne prosessen kan leses på kirken.no - sidene om "Kirkelig organisering" (se lenke nedenfor).
Alle høringssvarene er tilgjengelig på nett.
Sammenfatning av høringssvar fra kommuner og andre offentlige instanser forelå 1. desember 2021, mens sammenfatningen av de kirkelige instansenes høringssvar er ventet til Kirkerådets møte 24.-25. mars 2022.
Kirken.no - Nettside om Kirkelig organisering