Forsiden < – Regjeringen styrer mot redusert presteaktivitet

– Regjeringen styrer mot redusert presteaktivitet

– Det er bred politisk enighet om at Den norske kirke gjør et viktig arbeid i samfunnet vårt, og politikerne ønsker at aktiviteten i kirken skal fortsette på dagens nivå. Da er det helt nødvendig at bevilgningene økes, sier Presteforeningens leder Martin Enstad.

Kirken fikk mange godord da Stortinget på tirsdag vedtok endringene i kirkeloven som gjør Den norske kirke selvstendig. Onsdag kom forslaget til revidert nasjonalbudsjett uten økte bevilgninger til bispedømmene.
­– Det er helt åpenbart at kostnadene til bispedømmene øker. Over hele landet rapporteres det om en svært krevende økonomisk situasjon. Dersom man beholder bevilgningene på dagens nivå, slik regjeringen legger opp til, vil det nødvendigvis føre til mindre prestetjeneste, konstaterer Enstad.

Kapasiteten går ned

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttrykte i fjor bekymring for de økonomiske og kapasitetsmessige konsekvensene av prestenes arbeidstidsavtale. Departementet hevder i forslaget til revidert budsjett at det er for tidlig å si noe om konsekvensene nå. ­
– Vi kan si mye om konsekvensene. Det er nok å peke på beredskapsordningen for å si noe om følgene for kapasiteten. Akkurat nå er til enhver tid 79 prester i hele landet i beredskap for å for eksempel gå med dødsbud kveld og natt. Tidligere var prestene godtgjort for å gjøre dette på toppen av normal arbeidsuke. Når det nå skal regnes inn i arbeidstiden, betyr det av kirken bruker rundt 40 årsverk på denne viktige tjenesten som tidligere ble brukt til menighetsarbeid, poengterer PF-lederen.

Når kapasiteten reduseres, betyr det at prestene må kutte verdifulle arbeidsoppgaver.
– Prester er pålagt ved lov å holde gudstjenester og forrette kirkelige handlinger. Det vil prestene naturligvis fortsette med, og derfor vil ikke kapasitetsreduksjonen være veldig synlig i kirkelige statistikker. Det vi hører står i fare for å prioriteres bort, er relasjonsbyggende arbeid og oppgaver der det er viktig at presten er til stede over tid, for eksempel trosopplæringsarbeid og konfirmantleirer, som er viktige og tidkrevende oppgaver. Vi ønsker nærværende og tilgjengelige prester og ber om rammevilkår til å være det, sier Martin Enstad.

Ikke svarteper

I budsjettforslaget understreker departementet enda en gang at det var Presteforeningen som sa opp fridagsavtalen og fikk gjennom arbeidstidsavtalen.
– Vi vil ikke ha noe svarteperspill den man forsøker å legge ansvaret for den krevende økonomien på den ene eller den andre. Vi har gjort et grundig arbeid for å sikre at prester får tydelig skille mellom arbeid og fritid og et vern mot å arbeide for mye. Det har vi fått til. I følge tjenesteordningen skal prester jobbe normalarbeidsuke, og slik har det vært lenge. Dersom aktivitetsnivået reduseres når vi begynner å telle timer, betyr det at driften av kirken har vært basert på at prestene jobber gratis. Slik kan det ikke være! Stortinget har nå muligheten til å rydde opp i dette før kirken blir skilt fra staten ved nyttår, oppfordrer Martin Enstad.

Bispedømmenes økonomi belastes av flere faktorer enn mulige kostnader ved arbeidstidsavtalen. Sokneprestene ble i forrige tariffoppgjør plassert i lønnsrammer, noe som sikrer lønnsopprykk i takt med ansienniteten. Da regjeringen fjernet tjenesteboligordningen, ble bispedømmene påført ekstra utgifter til arbeidsgiveravgift på boligfordelen til prestene som blir boende. I tillegg har hvert enkelt bispedømme fått ansvar for å ta ut effektiviseringsgevinster gjennom hele stortingsperioden – 0,6 % i 2015 og 0,7 % i 2016.
­­­– Det hele er så enkelt at når utgiftene øker og man blir pålagt å effektivisere, har bispedømmene bare en mulighet, nemlig å kutte i lønnsutgiftene. Det betyr et redusert aktivitetsnivå. Man får til enhver tid så mye prestetjeneste som politikerne er villige til å betale for, slår presteforeningslederen fast.