Forsiden < Oppgave: Makt, avmakt og empowerment i kirke og arbeidsveiledning

Oppgave: Makt, avmakt og empowerment i kirke og arbeidsveiledning

Hanne Moesgaard Skjesol: «Makt, avmakt og empowerment i kirke og arbeidsveiledning»,

Avsluttende oppgave, Arbeidsveilederutdanning, Teologisk fakultet 2016-2019.

Hanne Moesgaard Skjesol, sokneprest i Biri, fullførte Arbeidsveilederutdanningen ved Teologisk fakultet i 2019. Hun har intervjuet seks ansatte i kirken som har deltatt i språksystemisk veiledning mens de har opplevd konflikter på jobben. Oppgaven fokuserer på hva som skjer i veiledningsrommet og hvordan det hjelper deltakerne. Her følger innledningen til hennes oppgave. Hele oppgaven kan lastes ned fra lenken nedenfor.

«Verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.»

1. Innledning

Jeg er veileder i en tverrfaglig gruppe i Arbeidsveiledning (ABV) hvor fortellinger om problematisk
samarbeid i kirken av og til blir tolket som maktkamper. Mange føler en sterk kjærlighet og lojalitet til
kirken og ønsker å se det spire og gro i menigheten. Desto sårere er det når ansatte kjenner at de blir
brikker i maktkamper. Derfor valgte jeg et sitat fra Romerbrevet 8 som tittel på oppgaven, fordi jeg
opplevde det som et paradoks at konflikter i kirken kan avholde folk fra å jobbe der. Det er jo ikke det
samme som å bli skilt fra Guds kjærlighet, men det er desillusjonerende for mange. Også troen kan få
seg et knekk. Jeg tror likevel at opplevelsen av makt er sterkest hos den som selv har avmakt. Det er
som Anne Hege Grung sier det: Den som føler seg vel, den som kjenner seg som den rette personen
på rett sted, den har makt – kanskje uten å være det bevisst.

Jeg har blitt nysgjerrig på problematikken utfra Karen Lebacqz og Ronald G. Bartons betraktninger
om forskjellige typer makt. De hevder at makt ikke nødvendigvis er negativ. Det avgjørende for om
makt er positiv eller negativ, er hvordan makten brukes.

I ABV møtes fortellingene. Vi lytter til hverandre og utforsker mulighetene og begrensningene til
hverandre. Da kan maktesløsheten bli til noe annet. Det vil si at også arbeidsveiledningen og
veilederens posisjon har makt. I arbeidsveiledning har vi makt til å gjøre en forskjell som gjør en
forskjell.

Denne makten skal veilederen og gruppedeltakerne være seg bevisst, så den ikke misbrukes. T. K.
Lang fraråder enhver type innberetning eller rapportering fra arbeidsveiledningen til arbeidsgiver.
Arbeidsveiledning skal ikke være en maktfaktor i arbeidslivet, men en hjelp til profesjonalisering. Den
veiledede kan heller ikke vende tilbake til arbeidet sitt og bruke veiledningsgruppen som argument
når noe skal forhandles. Arbeidsveiledning skal hjelpe de veiledede til å bruke de mulighetene som
finnes i strukturene fra før.

Jeg har hatt mine tvil til at det var nok, men har etter hvert opplevd at det skjer noe i
veiledningsgruppen. Jeg har lyst til å utforske dette ‘noe’. Hvordan kan arbeidsveiledning gjøre de
veiledede bevisste på deres muligheter; deres makt i eget liv og bruken av denne?

1.2. Problemstilling

Jeg vil undersøke hva som skjer når de kompliserte arbeidssituasjonene tas med i arbeidsveiledning
som fortellinger. Hva gjør det med oss når vi forteller om dem i gruppen? Og hva gjør gruppen med
fortelleren? Hvordan kan veiledningen hjelpe?