Forsiden < Leders julehilsen 2019

Leders julehilsen 2019

Foto: Vidar Nordli Mathisen, Unsplash

Gode medlemmer!

Et travelt år for Presteforeningen nærmer seg slutten, under følger litt om noen av de store sakene vi har jobbet med.

Trossamfunnslov

I juni la regjeringen endelig fram sitt forslag til ny trossamfunnslov. Lovproposisjonen inneholdt også en meldingsdel om det tros- og livssynsåpne samfunnet. Presteforeningen skulle helst sett at man fikk en statlig finansiering av hele Den norske kirke. Lovforslaget gir en fortsatt todelt finansiering av kirken, i tråd med Kirkemøtets ønske.

Presteforeningen er i det store og hele godt fornøyd med lovforslaget. For Presteforeningen er det viktig at Kirkemøtet får myndighet til å fastsette kirkens organisering, samtidig som loven sikrer soknenes eksistens og selvstendighet. Meldingsdelen ga ikke så mange avklaringer som Ståsettutvalget (NOU 2013:1) inviterte til f.eks. knyttet til prestetjeneste i offentlige institusjoner, eller dødsbud. Presteforeningen er likevel godt fornøyd med at lovforslaget §16, 2. ledd slår fast at «All prestetjeneste skal organiseres slik at prestene kan utøve sin tjeneste i samsvar med ordinasjonens forutsetninger og forpliktelser». Dette legger noen viktige rammer for prestetjenesten også når offentlige institusjoner, diakonale institusjoner og andre organisasjoner ansetter prester. Det er ventet at loven blir vedtatt før sommeren.

Kirkelig organisering

Kirkerådet har nedsatt et hovedutvalg, med fire underutvalg som skal utrede en framtidig kirkelig organisering. Et hovedmål er å finne en løsning på det å etablere en arbeidsgiverlinje i kirken, les mer om arbeidet på kirken.no/kirkeligorganisering. Utvalget skal levere sin utredning innen 1.1.2021. Deretter vil den bli sendt på høringer, før den skal behandles i Kirkemøtet. Med et nytt lovverk på plass fra sommeren 2020 er det lagt mange viktige premisser, og det blir spennende og krevende å lande en ny organisering. Det viktig at vi arbeider for en kirkelig organisering som holder kirken sammen, men som også frigjør mest mulig ressurser til kirkens førstelinje.

Rekruttering

Den norske kirke står overfor store rekrutteringsutfordringer, særlig til de vigsledes stillingene. Søkerlistene er blitt kortere, og mange prestestillinger blir stående tomme lenge. Det betyr at det er mange lokalsamfunn, menigheter og kirkelige kolleger som savner en prest denne julen. Rekrutteringskrisen svekker også rekrutteringen til prestestillinger utenfor Den norske kirke.

Rekrutteringskrisen forsterkes av den skjeve alderssammensetningen av presteskapet. En tredjedel av presteskapet er over 60 år, og noen store kull nærmer seg faretruende raskt pensjonsalder. De siste fem årene har kirken årlig rekruttert omlag 30 færre nye prester enn de som har gått i pensjon. I dag står ca 100 prestestillinger ledig. Dette kan ikke fortsette.

Innsatsen for rekruttering må fokusere bredt. Vi må bli flinkere til å se, og inspirere ungdom til å studere med tanke på kirkelig tjeneste. I det arbeidet er de som jobber i kirkens førstelinje helt sentrale. Vi må øke frimodigheten vår til å reklamere for eget yrke, og kirkelig tjeneste bredt. Og kanskje skal vi lete etter nye veier som slipper interessert ungdom enda tettere inn på kjerneoppgavene til en prest; at de ikke bare er medhjelpere i gudstjenesten, men er med å planlegger dem. Kan vi finne roller og oppgaver til interessert ungdom som gjør at de blir kjent med faget vårt, og at de ser bredden av arbeidsoppgaver som presteyrket kan by på. Må vi våge å satse litt mer på de få som virker interessert, og da noen ganger på bekostning av bredden?

Vi må også bli flinkere til å rekruttere de som kunne tenke seg presteyrket som sin andre karriere. Kirkerådet har nå satt i gang et utvalg som skal se på kvalifikasjonskravene til de vigslede tjenestene. Som medlem av dette utvalget er jeg opptatt av å beholde en utdannelse på masternivå. Cand.theol. bør være hovedveien til presteyrket, men rekrutteringskrisen gjør det nødvendig å finne andre og forutsigbare sideveier til prestetjeneste. Presteforeningens rekrutteringsundersøkelse, gjennomført av rådgiver Anne Beate Tjentland, viste at en tredjedel av de nyordinerte mellom 2008 og 2013 var i aldersgruppen 40+. To tredjedeler av disse har cand.theol., og en tredjedel av dem kommer via godkjenning i evalueringsnemnda. Undersøkelsen viser at antallet som har prest som sin andre karriere nok er en god del større enn vi har vært bevisst på. Presteforeningen har tidligere lansert et forslag om «Prest under utdanning». Denne ideen har blitt godt tatt imot hos arbeidsgiver, som i disse dager ansetter en ny HR-rådgiver som skal jobbe videre med dette konseptet.

Arbeidet med kvalifikasjonskravene må ikke senke kvalifikasjonskravenes nivå, men vi må vurdere om vi kan åpne for at framtidens presteskap har en bredere og annerledes sammensatt kompetanse enn dagens presteskap.

I rekrutteringsarbeidet må vi også ha et fokus på de som er cand.theol., og som jobber utenfor kirken, og de kirkelige organisasjonene. Vi trenger å vite mer om hva som skal til for å rekruttere dem tilbake til kirkelig tjeneste. Her mener jeg biskopene spiller en helt sentral rolle for å føre en dialog med denne gruppen.

Til slutt må rekrutteringsarbeidet også ha et særlig fokus på dem som er i tjeneste. Rekruttering handler ikke bare om å rekruttere nye, men også beholde de arbeidstakerne man har. Hva skal til for at den unge presten finner seg til rette og forblir prest? Hva skal til for at den som er midt i livet ikke søker nye utfordringer i andre bransjer? Og hva skal til for at seniorene jobber så lenge som mulig? Her blir det avgjørende viktig å få på plass en helhetlig og bærekraftig livsfasepolitikk i Den norske kirke.

Miljø- og klimaengasjement

Klimakrisen er reell. Og den vil kreve endring av oss alle. Kirken har lenge og tydelig snakket om alvoret i klimakrisen, og det kristne forvalteransvaret. Det handler om solidaritet med vår neste og skaperverket. Klimakrisen vil stille krav til oss privat, men selvsagt også til arbeidsplassen vår. Klimaaspektet må bli en integrert del i alle beslutninger som fattes i Den norske kirke. Vi må innse at dette også innebærer forsakelser. Teknologi er en viktig del av løsningen, men vi må innstille oss endringer for eksempel knyttet til transport og møteformer.

Presteforeningen har nedsatt en egen prosjektgruppe som skal se på vårt miljø- og klimaengasjement. Gruppen skal se på muligheter i forhold til Hovedavtalen, og fram mot neste års forhandlinger om hovedtariffavtalen. Den skal også se på Presteforeningens egen organisasjon og aktivitet. Det er god grunn til å tro at reiser representerer vår organisasjons største klimautslipp. Vi må derfor vurdere om flere møter kan gjennomføres på skjerm, eller om vi kan samle flere arrangement, f.eks. koordinert med arbeidsgiver slik at vi får gjort mest mulig når vi først er på reise. Jeg ser fram til gode og krevende forslag fra prosjektgruppen.

En velsignet høytid

Julen nærmer seg. Det er kirkens høysesong, og presten er etterspurt på mange arenaer. Mange av dere har allerede i flere uker arbeidet med barnehagevandringer, julegrantenninger, diakonale tiltak, julekonserter, forberedelser til skolegudstjenester og julens gudstjenester. Det er mye arbeid, og det er mye å glede seg over.

Jeg håper for oss alle at vi midt i alt arbeidet, også selv klarer å ta inn det gode budskapet om frelserens fødsel. Jeg håper du får tid mellom arbeidsøktene, julegavehandel, gleder og sorger til å kjenne på julegleden. Engelsangen på Betlehemsmarken om frelserens fødsel gjelder ikke bare alle andre, det gjelder også deg. Gud ble menneske, også for din skyld. Så får det heller være at ikke alt gikk slik du hadde planlagt det. Jul blir det likevel.

En velsignet julehøytid og et godt nytt år ønskes dere alle!