Forsiden < Konferanserapport: Mikkelsmesskonferansen «Hør nå godt nytt»

Konferanserapport: Mikkelsmesskonferansen «Hør nå godt nytt»

Foto: Silje Kivle Andreassen

Av Silje Kivle Andreassen, sokneprest i Holmlia kirke

På årets Mikkelsmesskonferanse var det i særdeleshet «Ordets del» i gudstjenesten som fikk oppmerksomhet: Lesningen fra det gamle testamentet, bibelsk salme, lesningen fra epistlene, halleluja-vers, evangelieprosesjon og evangelielesning, preken, credo og bønn/kirkebønn. Her er det mye å ta tak i og det meste ble berørt under konferansen.

Ordet inkarnert

Særlig opplevde jeg Merete Thomassens innledningsforedrag som nyttig, og løfter her fram noe av det hun berørte. Hun startet med å peke på at i en tid med overflod av ord er vi ofte avstumpet i vår lytting. Dermed er Ord-delen gudstjenestens mest krevende del. Hva skal til for at ordene fra skriften skal nå gjennom og si oss noe i en tid som flommer over av ord? Innen presten har nådd prekestolen har dessverre mange glemt hvilke tekster som ble lest.

Thomassen tok forsamlingen raskt gjennom utvalgte deler av vår kirkes liturgihistorie: Den sterke vektleggingen av Ordet i luthersk teologi førte til at prekenen vokste utover på 15 og 1600-tallet, på bekostning av særlig nattverden. Enda dette nok ikke var Luthers mål; han ønsket seg jo tilbake til kirkens gamle ordo. Da man kom til slutten av 1700-tallet var nattverden på vei ut av høymessen, og dermed kom en forordning om at hver kirke skulle feire nattverd minst en gang i året. Altergangen ble enda mer beskjeden i Norge da «Johnson-prestene» tok et oppgjør med «vanealtergangen», og fra midten av 1800-tallet stupte en allerede lav nattverd-deltakelse.

Men en ny liturgisk bevegelse var vekket til live lenger sør i Europa, og i vårt land var ikke minst Gustav Jensen påvirket av denne. Andre fase av denne bevegelsen var preget av sosialetiske strømninger og vokste fram i et kirkelig miljø blant fattige arbeidere i Belgia. Inkarnasjonen ble vektlagt. Inkarnasjonen angikk også vanlige arbeideres lidelse. Det ble utviklet en liturgisk teologi der lekfolk var aktive, og der både nattverden og evangeliet ble synligere som inkarnasjon.

Ordets del – et høydepunkt?

Thomassen stiller spørsmålet: Vi har i en lang periode jobbet med å styrke nattverden som et høydepunkt i gudstjenesten, er tiden nå inne for å styrke ord-delen?

Nattverdtallene for Den norske kirke har styrket seg de siste årene. Nattverden er et høydepunkt i gudstjenesten. Hvordan kan ord-delen bli et liknende høydepunkt? Ord-delen peker mot det samme sentrum som nattverden: Inkarnasjonen. I bordets del er inkarnasjonen synlig i brød og vin, Jesu kropp og blod. I ord-delen er Ordet inkarnert og lever i og blant oss som samles. Her hadde dessuten Thomassen et innspill til et område som det ikke er forsket mye på; sammenhengen mellom inkarnasjonens plass i ordets del og i bordets del.

Hva må til for å styrke Ord-delen?

Hvordan kan inkarnasjonen gjøres synlig og levende i Ord-delen? For det første ved å lese alle tekstene, ved å benytte bibelsk salme mellom de to første lesningene og ved å bruke evangelie-prosesjon. Visst kan det være spesielle hensyn på enkeltgudstjenester som gjør at man enten leser GT og epistel-teksten uten avbrudd av salme / bibelsk salme. Eller man leser bare evangelieteksten. Eller man bruker kun fortellingsteksten. Men dette bør ikke være det normale. Hele bredden må få klinge med. Evangelieprosesjonen bidrar til å styrke fokuset på det som skjer, altså lesingen, og samtidig er den et uttrykk for Ordet inkarnert når tekstleser og lysbærere flytter seg ned til forsamlingen. Tydeligst blir dette uttrykt dersom prosesjonen beveger seg et stykke ned i midtgangen.

Bibelsk salme

Mikkelsmesskonferansen slo et tydelig slag for bruk av Bibelsk salme i gudstjenesten. Selv fikk jeg glede av å delta på seminar med domkantor ved Nidarosdomen, Karen Haugom Olsen: en praktisk innføring i bruk av bibelsk salme. Vi fikk en effektiv innføring i lesing av noter i gregoriansk og i engelsk stil. Notesystem som kan virke totalt uforståelig for amatører, viser seg å være enkelt å anvende. Vel å merke, under ledelse av en kantor som kjenner dette «språket». Har man et lite kor, eller én eneste sanger, eller en prest som kan messe, er det fullt mulig å bruke bibelsk salme. Og brått har ord-delen styrket seg med bibelsk materiale.

Missale Nidrosiense

Nevnes må også at en av konferansens deltakere, sogneprest Arne Aspeland, hadde med et eksemplar av Nidarosmissalet som han selv fant på loftet i prestegården i Oppdal. Missale Nidrosiense er den første trykte boka i Norge, fra 1519 (derav 500-års-jubileet for bokåret), og inneholder alt en prest trengte for å lede messen.

Av konferansens høydepunkt må også nevnes kveldsgudstjenesten vi feiret i Nidarosdomen. Gudstjenesten var tilrettelagt av David Scott Hamnes, Kirkerådet, og ble ledet av Ragnhild Jepsen, domprost og Magne Harry Draagen, domkantor. Gudstjenesten hadde elementer fra Nidarosmissalet.

Takk til presteforeningen for at jeg fikk delta.

Alt i denne teksten er bygget på mine egne notater og erindringer, og husker jeg noe feil er det utelukkende mitt ansvar. Ingen av de nevnte er bitt forelagt teksten.