Ingen friske midler i revidert budsjett

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett finnes det ingen friske midler til Den norske kirke.
– Vi regner med at Stortinget vil huske kirkens behov i behandlingen av regjeringens forslag. Det trengs friske midler om driften skal opprettholdes på dagens nivå, sier Presteforeningens leder Martin Enstad.

Komitéflertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bad i behandlingen av statsbudsjettet i desember regjeringen komme tilbake med er vurdering av budsjett- og kapasitetsmessige konsekvenser av arbeidstidsavtalen. Departementet mener at det ennå ikke finnes gode tall på hvor mye arbeidstidsavtalen vil koste. Regjeringen foreslår derfor ingen ekstrabevilgninger til kirken i revidert nasjonalbudsjett, men lover å komme tilbake til saken senere.
– Selv om man ennå ikke har fasiten for hvor mye arbeidstidsavtalen koster, vet man for eksempel hvor mange årsverk som går med til beredskap. Dessuten burde det være mulig å beregne kostnadene som ligger i overføringen av sokneprestene til lønnsramme og den ekstra arbeidsgiveravgiften ved avviklingen av boplikten. I alle bispedømmene ser vi at summen av disse kostnadene gjør det vanskelig å opprettholde dagens nivå, konstaterer Martin Enstad.

Dersom det ikke lykkes å få på plass ekstrabevilgninger i denne omgangen, vil høstens statsbudsjett være svært spennende for Den norske kirkes økonomi. Ikke bare vil spørsmålene om egenkapital og størrelsen på den første rammebevilgningen til en fristilt kirke komme opp, Stortinget har også utsatt spørsmålet om Den norske kirke skal ha mulighet til å ta opp lån.
– Dette blir svært spennende. Vi registrerer en bred politisk vilje til at Den norske kirke skal fortsette som en nærværende og lokalt forankret folkekirke. Vi i Presteforeningen vil gjøre vårt for å sikre kirken økonomisk mulighet til det. Vi får til enhver tid så mye kirke som politikerne er villige til å betale for, påpeker Enstad.