Forsiden < Høringsuttalelse: Kirkeordning for Den norske kirke

Høringsuttalelse: Kirkeordning for Den norske kirke

Foto: Kristianne Marøy

Presteforeningens sentralstyre avga 16.11.2018 høringsuttalelse om Kirkeordning for Den norske kirke. Hovedpunkter i høringsuttalelsen følger nedenfor. Høringsuttalelsen i sin helhet kan leses ved å følge lenken nedenfor.

1. Den norske kirkes grunnlag

Høringsdokumentet inneholder et nytt kapittel om «Den norske kirkes grunnlag». Presteforeningen anser et slikt overordnet kapittel i kirkeordningen som nødvendig. Presteforeningen mener kapittelet i alt vesentlig har fått en sakssvarende form.

Presteforeningen foreslår endring i § 5 «Tjenestefellesskap»: «Den norske kirkes oppdrag blir ivaretatt i et tjenestefellesskap av dens døpte medlemmer, deriblant ansatte og vigslede personer.»

Presteforeningen mener § 6 legger viktige grunnleggende premisser for kirkeordningen, og ivaretar nødvendig kontinuitet i overgangen fra lovregulering til kirkeordningsregulering. Paragrafen bidrar til å sikre nødvendig balanse mellom det som var regulert i kirkeloven og det som var regulert ved Kongens anordningsmyndighet, balanse mellom soknet og Den norske kirke, mellom menighet, prestetjeneste og tilsyn i kirkeledelsen, samt balansen mellom styring og ledelse på demokratiske prinsippet og lojalitet mot Den norske kirkes læregrunnlag.

2. Kirkelig inndeling, kirkens organer, medlemskap, kirkelige registre og kirkelig stemmerett

Presteforeningen er positive til at soknebegrep og menighetsbegrep relateres til og belyser hverandre i §§ 6 og 9, og til hovedprinsippet om at «Menigheten er fellesskapet av dem som tilhører Den norske kirke og bor i soknet».

Presteforeningen støtter formuleringen i § 9 vedrørende kategorialmenigheter. Ordningen for valgmenigheter bør utformes som en unntaksordning. Når det gjelder enkeltmedlemmers adgang til å få sitt medlemskap overført til et annet sokn enn bostedssoknet eller til en valgmenighet (§ 13), vil Presteforeningen understreke grunnprinsippet om at medlemskap i Den norske kirke er knyttet til soknet medlemmet er bosatt i, men ser behovet for en viss fleksibilitet overfor enkeltmedlemmer.

Presteforeningen støtter den overordnede bestemmelsen om kirkens styringsorganer, og formuleringen om Kirkemøtet som Den norske kirkes øverste representative og besluttende organ (§ 10).

Presteforeningen går imot forslaget om å innføre «lovlig opphold i riket» som ny forutsetning for medlemskap i Den norske kirke (§ 11). Presteforeningen foreslår at formuleringen «bosatt i riket» erstattes med «oppholder seg i riket«.

Presteforeningen støtter formuleringene som integrerer tydeligere medbestemmelsesregler for barn i regelen om barns påvirkning på eget medlemskap (§ 11 tredje ledd).

3. Virksomheten i soknet. Soknets organer og deres oppgavefordeling m.m.

Presteforeningen støtter at ordningen med mulighet for felles menighetsråd for flere sokn, gjøres permanent.

Presteforeningen mener også siktelse eller tiltale for seksuelle krenkelser og vold, særlig overfor mindreårige, begått mot en person i tilknytning til verv eller tjeneste for menighetsrådet, bør kunne gi grunnlag for suspensjon og/eller tap av verv i menighetsråd mv (§ 17). Presteforeningen mener listen over straffbare forhold som kan gi grunnlag for suspensjon og eventuelt tap av verv bør utvides til også å gjelde de lovbestemmelsene som inngår i oppregningen i § 39 i politiregisterloven om barneomsorgsattest.

5. Regionale og nasjonale kirkelige organer

Presteforeningen støtter at det presiseres i kirkeordningen at preses og leder i samisk kirkeråd er medlemmer av Kirkemøtet (§ 35).

Presteforeningen mener den nye formålsbestemmelsen for Bispemøtet i § 39 innebærer en endring i forholdet mellom Bispemøtet og den enkelte biskop. Bestemmelsen bør heller formuleres som en bestemmelse om biskopenes tjeneste og den kollegiale utøvelsen av biskoptjenesten. Presteforeningen foreslår at § 39 får overskriften «Biskopene og Bispemøtet«, og at ordlyden blir:

«Biskopene utøver tilsyn med og pastoralt lederskap i Den norske kirke, ivaretar kirkens lære og teologi og fremmer enhet i kirken og med andre kirker. Den kollegiale siden ved tilsynet utøves i Bispemøtet. Bispemøtet kan ikke binde (osv…).»

6. Forskjellige bestemmelser

Presteforeningen mener også annet ledd i dagens kirkelov, § 31, bør tas inn i kirkeordningens § 36, selv om bestemmelsen er foreslått tatt inn i den nye tros- og livssynssamfunnsloven. Regelen er av stor indrekirkelig betydning, og en viktig del av forankringen av prestetjenestens særlige forpliktelse og selvstendighet i tjenesten med Ord og sakrament.

Presteforeningen støtter forslaget om medlemskapskrav for kirkelige ombud og kirkelige stillinger (§ 47), videreføringen av dagens særregler i habilitetssaker (§ 49) og endringsreglene (§ 50).