Forsiden < Høringsuttalelse: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringsuttalelse: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Presteforeningens sentralstyre avga 15. mars 2018 høringsuttalelse til Kirkerådet om forslag til Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser.

Hovedsynspunkter

Presteforeningen ser ikke behov for en så omfattende justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser.

Presteforeningen kan langt på vei dele høringsnotatets innledende tilnærming. Presteforeningen legger vekt på

– Balanse mellom valgfrihet/variasjon og fasthet/gjenkjennelighet
– Involvering ved at gudstjenestedeltakere gjenkjenner og «kan» liturgien
– Færre alternativer i de ordene som menigheten fremsier eller synger.
– Rom for variasjon i de bønnene som liturgen og medliturger ber
– Rom for variasjon i gudstjenesteuttrykket

Presteforeningen mener at mange av de foreslåtte justeringene ikke følger opp denne tilnærmingen. De fleste justeringene angår ord som fremsies av og bønner som bes av liturgen og medliturger. Mange forslag innskrenker rommet for variasjon i disse bønnene. Rommet for variasjon i gudstjenesteuttrykket innskrenkes på flere viktige punkter, slik som om man skal sitte eller stå under første og siste salme, eller bruke halleluja-vers eller salme i forbindelse med evangelielesningen.

Mange av endringene vil innskrenke det lokale handlingsrommet på punkter hvor det er viktig å kunne ta hensyn til kontekstuelle forhold. Det er stor forskjell mellom f.eks. domkirkemenigheter og menigheter i bydeler og på landet. Likeledes mellom gudstjenester med mange deltakere og/eller store liturgiske ressurser, og gudstjenester med få deltakere. Det er forskjell på gudstjenester i forbindelse med trosopplæringstiltak med mange barn og unge til steder, og en mer «voksen» gudstjenestemenighet. Det er forskjeller i gudstjenestekultur og liturgisk uttrykk.

Gudstjenesteordningen må være fleksibel nok til å ivareta hensynene til gudstjenester ved trosopplæringstiltak, ved adgang til aktualiserende, dramatiserende og involverende elementer i prekenen, og muligheten til å kombinere bønnevandring og nattverd som mange steder fungerer godt.

Presteforeningen deler anliggendet om at gudstjenesteliturgien må ivareta gjenkjennelse. Her mener Presteforeningen hovedproblemet var de altfor mange valgmulighetene når det gjelder liturgisk musikk. Dette anser Presteforeningen er ivaretatt ved Kirkemøtets vedtak om liturgisk musikk (KM 4/17).

Hyppige endringer i liturgien bør unngås av hensyn til menighetene og gudstjenestedeltakerne. Det er også lagt ned et betydelig arbeid lokalt med utforming av lokal grunnordning. De foreslåtte justeringene vil mange steder tvinge fram endringer i gjennomarbeidede lokale grunnordninger. Det er risiko for at dette vil demotivere aktive og engasjerte gudstjenestedeltakere. Presteforeningen kan ikke se at det er tilstrekkelig tungtveiende grunner til å endre på en gudstjenesteliturgi som fortsatt er under «innøving».

Presteforeningen mener de nødvendige / ønskelige justeringene av hovedgudstjenesten kan distribueres som tilleggsark til liturgipermen, uten at hele liturgien trenger å anskaffes på nytt alle steder. Ved nye opplag av liturgibok for hovedgudstjenesten, innarbeides endringene. Prester og menigheter bør ikke pålegges å anskaffe ny liturgibok eller ny liturgiperm, noe som samlet ville innebære en betydelig økonomisk utgift.

Det er ønskelig at liturgiboken kan inneholde en veiledende normalliturgi som kan brukes av vikarprester og f.eks. i kirker/menigheter med få årlige gudstjenester, men som ikke innskrenker det lokale handlingsrommet.

Hensynet til «kvalitetsforbedring og oppdatering språklig og innholdsmessig» må veies opp mot de negative effektene av hyppige endringer i liturgien.

Presteforeningen mener ordningen med godkjenning av lokal grunnordning kan legges om, og erstattes av et tilsyn ved visitas som etterser at menighetens lokale grunnordning holder seg innenfor de gitte rammene for hovedgudstjenesten.

Høringstema 1

Presteforeningen er kritisk til at språk fra målstyringstenkning trekkes inn i arbeidet med utforming av kirkens liturgier. Gudstjenesteliturgien er ramme om den kristne menighets primære samlings- og uttrykksform, og ikke et virkemiddel for måloppnåelse målt i oppslutning. Presteforeningen kan ikke se at høringstema 1 bør ha noen plass i en høring om gudstjenestens liturgi, men at det hører hjemme i den enkelte menighets planleggingsarbeid. Dersom det er behov for kunnskapsinnhenting om disse forholdene, er andre former for kartlegging mer egnet enn en høring om utformingen av liturgien.

Høringstema 2

Presteforeningen mener ordningen med godkjenning av lokal grunnordning kan legges om, og erstattes av et tilsyn ved visitas som etterser at menighetens lokale grunnordning holder seg innenfor de gitte rammene for hovedgudstjenesten. Denne formen for tilsyn vil på en annen måte enn godkjenningsordninger kommunisere at kirken har tillit til kompetansen prester og andre kirkelig ansatte, menighetsråd og andre i menigheten har. De gitte rammene må da være fleksible nok til å romme variasjon i gudstjenesteuttrykket – både fra sted til sted og ved ulike gudstjenester i samme menighet.