Forsiden < Etter kirkemøtet: Ser frem til felles ledelse

Etter kirkemøtet: Ser frem til felles ledelse

ill. foto.

Et stort flertall på årets kirkemøte stilte seg bak en modell for kirkeordning etter 2020 der de to arbeidsgiverlinjene blir opprettholdt og det innføres samordnet ledelse i soknene. En konsekvens er at prestene også etter 2020 skal være ansatt i det det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke med biskopen/bispedømmerådet som arbeidsgiverorgan .
– Dette tar på alvor presteskapets nesten unisone ønske om fortsatt være ansatt av bispedømmerådene, sier Presteforeningens leder Martin Enstad.

Fellesrådsmodellen svekket

Et stort flertall i årets kirkemøte (102) samlet seg bak en løsning som baserte seg på modellen med samordnet arbeidsgiverorganisering. Da hadde et forslag basert på storfellesrådsmodellen falt mot 24 stemmer. Kirkemøtet har fastholdt målsettingen om en arbeidsgiverlinje i framtiden, en gang etter 2020.
– Jeg mener det at det nasjonale rettssubjektet og bispedømmene har styrket seg som en kandidat til å bli felles arbeidsgiverlinje gjennom debatten på Kirkemøtet. I debatten var det flere delegater som tok til orde for at framtiden pekte i retning av bispedømmene som felles arbeidsgiver enn storfellesrådene. Det er verdt å merke seg at tilhengerne av storfellesrådmodellen fikk denne modellen til avstemning, og den fikk kun støtte av 21% av delegatene, sier Enstad.

Samordnet lokal ledelse

Modellen med samordnet arbeidsgiverorganisering innebærer at man beholder de to arbeidsgiverlinjene, men det skal etableres en ordning for felles ledelse for begge linjene på soknenivå. Vedtaket fra Kirkemøtet innebærer er tydelig på at soknepresten kan, men ikke må, være daglig leder med administrativt ansvar. Dersom man velger andre, bør daglig leder ha kirkefaglig kompetanse.
– Det blir spennende å følge hvordan man utvikler modeller for denne felles daglige ledelsen. Her bør det, innenfor en hovedmodell, være rom for lokale variabler. Dette handler både om hvilke arbeidstakere man har på ulike steder, og størrelsen på soknene både i antall årsverk og geografi. Presteforeningen vil følge dette tett og konstruktivt, sier Enstad.

Styrke menighetsrådene

Presteforeningen har i lang tid vært opptatt av å styrke menighetsrådet i forhold til fellesrådet. Vedtaket fra kirkemøtet ønsker å styrke menighetsrådets rolle ved tilsettinger og endre oppgavefordelingen mellom fellesrådet og menighetsrådene slik at menighetsrådenes innflytelse styrkes.
– Presteforeningen deler Kirkemøtets ønske om at menighetsrådenes virksomhetsansvar skal tydeliggjøres og at fellesrådet skal framstå som et organ som støtter opp om menighetsrådene. Når det gjelder å styrke menighetsrådet i ansettelsessaker så gjelder dette like mye ovenfor fellesrådene som bispedømmerådene. Presteforeningen har ovenfor komiteen på kirkemøtet pekt på muligheten for å styrke menighetsrådenes innflytelse ved at menighetsrådet får en ny fjerde plass i innstillingsrådet, forteller Enstad.

Fokus på ledelse i etterutdanningen framover

Det siste året har Presteforeningen hatt et høyt fokus i Kompetanserådet og Sentralt etterutdanningsutvalg (SEU) på at det må tilbys lederutdannelse for presteskapet fram mot 2020.
– Prestene har den bredeste kirkefaglige utdannelsen av alle ansattegrupper i Den norske kirke, i tillegg har man allerede tydelige lederoppgaver. Veldig mange steder bør soknepresten være den naturlige lokale lederen på soknenivå. Samtidig bør prestenes arbeidsgiver prioritere et bredt utdanningsløft for prestene med fokus på ledelse fram mot 2020, sier Presteforeningens leder.