Et viktig skritt mot fristilt kirke

Tirsdag 10. mai vedtok Stortinget endringer i kirkeloven som gjør Den norske kirke til eget rettssubjekt. Fra 1. januar 2017 kan dermed 1600 statsansatte i kirken, blant dem alle bispedømmerådsansatte prester,  få Den norske kirke som arbeidsgiver.
– Jeg vil gratulere Kirken med en stor dag og ønske dem lykke til med det ansvaret, de forpliktelsene og de mulighetene det innebærer å bli et eget rettssubjekt! sa statsråd Linda Hofstad Helleland i debatten før Stortinget enstemmig vedtok lovendringene.

Anders Tyvand fra KrF uttrykte glede over stor grad av enighet mellom regjering, Storting og kirkens egne organer og organisasjoner i saken.
– Presteforeningen er svært fornøyd med at man har arbeidet seg frem til en bred enighet når det gjelder dette lovvedtaket. Lovendringene er svært viktige for våre medlemmer, og en godt forankret prosess er en viktig forutsetning for å gi både oss og hele kirken trygghet under den omstillingen som nå kommer, sier Presteforeningens leder Martin Enstad.

I debatten ble det fra alle politiske hold understreket hvor viktig det har vært med en god og samlende prosess i en så viktig sak for både kirken og staten.
– I arbeidet vårt har komiteens medlemmer lagt stor vekt på å arbeide seg sammen om hovedtrekkene i innstillingen. Jeg ser det som et klart ønske om å bidra til at Den norske kirke også i framtida skal ha et solid fundament og en forankring for nettopp å bli den folkekirken vi har sagt at vi ønsker, sa saksordfører Norunn Tveiten Benestad (H) under fremleggingen.
– Det er gledelig at alle partier på Stortinget bidrar konstruktivt i den skrittvise prosessen Kirkemøtet har bedt om, kommenterer kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen til kirken.no.

Anders Tyvand var i debatten  ikke villig til å bruke bildet av en skilsmisse om skillet mellom kirke og stat, og ville heller ikke snakke om en begravelse av statskirkeordningen, men derimot mente han at skillet kan omtales som en konfirmasjon. Slik konfirmasjonen bekrefter dåpen og tilhørigheten til Gud, bekrefter Stortingets vedtak at kirken tilhører Gud og ikke er en offentlig etat eller et statsorgan.
– Og så er det også en annen likhet mellom konfirmantene og Kirken, og det er at de ikke bare er opptatt av innholdet i konfirmasjonen, men de er litt opptatt av pengene som følger med også. For Kirkens del så er ikke det så rart, for Kirken opplever at det er mye som er uavklart når det gjelder økonomien, selv om vi slår fast at både staten og kommunene fremdeles vil ha et ansvar for å finansiere Kirken i framtiden. Spørsmålet om egenkapital for å kunne håndtere framtidig risiko vil bli et tema i statsbudsjettet for 2017, og i forbindelse med det vil Stortinget også ta stilling til Kirkens adgang til låneopptak. En slik mulighet vil være tvingende nødvendig dersom egenkapitalen ikke er solid nok, men jeg mener at det må være et mål at vi gir Kirken en reell mulighet til å stå på egne bein, og da må vi sørge for at det også gis tilstrekkelig egenkapital, sa Tyvand i debatten.

I proposisjonen foreslo nemlig regjeringen å ikke gi Den norske kirke anledning til å ta opp lån. Komiteen på stortinget utsatte behandlingen av dette punktet til budsjettbehandlingen til høsten, der spørsmål om låneopptak, egenkapital og Den norske kirkes økonomi ved skillet vil bli et viktig tema. Statsråden bekreftet i debatten at regjeringens utgangspunkt er at dagens bevilgningsnivå vil ligge til grunn.
– Det knytter seg fortsatt stor spenning til hvordan kirkeøkonomien vil se ut fra 2017. Den norske kirke må ha nødvendig egenkapital, og det er nødvendig å oppjustere bevilgningene for å kunne opprettholde virksomheten på dagens nivå. Opposisjonen på Stortinget merket seg allerede under budsjettbehandlingen i fjor at utgifter knyttet til arbeidstidsavtalen må kompenseres. I revidert nasjonalbudsjett finnes det ingen tilleggsbevilgninger til kirken fordi departementet mener at man foreløpig ikke har tall på de faktiske kostnadene ved avtalen. Vi forventer at regjeringen tar kirkens økonomiske behov på alvor i arbeidet med neste års statsbudsjett, sier Martin Enstad.