Hovedverneombud Dag Tormod Milje.

Foto: Tysvær Bygdeblad

Omstilling og arbeidsmiljø

Dag Tormod Milje har fra januar 2015 vært sentralt hovedverneombud, men er egentlig sokneprest på Nedstrand i Ryfylke. Den tidligere misjonæren og stedlige representanten for NMS i Kamerun hadde vært leder for Presteforeningens stiftstyre i Rogaland i tre og et halvt år før han ble oppnevnt.

Milje understreket at han er utnevnt av Presteforeningen, men at han skal være talsmann for alle ansatte uavhengig av organisasjonstilhørighet innenfor dagens nåværende virksomhet.

For Dag Tormod Milje er klar over at sentralt hovedverneombuds rolle ved det kommende årsskiftet vil bli endret.

­– Når vi går fra 15 til en virksomhet innebærer det endring i det organiserte vernearbeidet. Sentralt hovedverneombud for virksomhet i Den norske Kirke etter 2017 vil være sentralt hovedverneombud for alle ansatte. Det betyr også ansatte på bispedømmerådskontorene og i Kirkerådet. Det nye rettssubjektet og arbeidsgiver Den norske kirke får en felles vernetjeneste.

– Hvorfor sa du ja til tillitsvervet?

– Jeg opplevde at min erfaring som stiftstyreleder kunne være en god ballast. Og selv om tillitsvalgt og verneombud er to forskjellige ting, var det nyttig å ha med seg den erfaringen.

Noe som også betydde mye, var de store endringene i kirka som skulle skje.

– I slike prosesser blir arbeidsmiljøet nødvendigvis utfordret. Tanken på å bidra inn i den prosessen ble etter hvert veldig spennende.

 

Viktig med rutiner og regelverk

– Hva er det viktigste i et godt arbeidsmiljø?

– Et godt arbeidsmiljø har tydelige og gode avtaler, rutiner og regelverk. Og forutsetningen for et godt arbeidsmiljø, avhenger etter min mening mest av at arbeidstagere og arbeidsgiver både kjenner til og følger avtaler, rutiner og regelverk. Samtidig er det ingen tvil om at god kommunikasjon og tillit mellom partene er viktige. Arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidsmiljøloven med mere følges, men vi må også huske at loven pålegger arbeidstakerne medvirkningsplikt for et godt arbeidsmiljø.

– Vi snakker ofte om at flere arbeidsgiverlinjer kan gjøre arbeidsmiljøet krevende. Hva tenker du om det?

– I utgangspunktet mener jeg at samarbeidet mellom de to arbeidsgiverlinjene i kirkens staber fungerer overraskende bra. Det som ofte blir utfordret i konfliktsammenhenger er at en ikke bruker eller kjenner til de formelle rammene og linjene som finnes. Arbeidsgiverne i de to linjene har ansvar for et godt arbeidsmiljø og skal ha system for å følge opp og lukke uheldige situasjoner som oppstår. De må kunne klare å samarbeide i den prosessen.

– Er vi flinke nok til det?

– Jeg vil nok mene at vi i vår virksomhet ikke har vært det. Vi er kjent med mange konflikter som har gått for lenge. Ut i fra premisset om at det er arbeidsgiver som har ansvaret for å ivareta arbeidsmiljøet, mener jeg at arbeidsgiver ikke har gjort nok for å bruke handlingsrommet som arbeidsmiljøloven legger for styringsretten.

– Hvorfor er det slik?

– Det handler blant annet om at en ikke har vært villig til å bruke nok ressurser for pålagt helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) i forkant, men i stedet binder opp store ressurser og utgifter når uheldige situasjoner og konfliktene oppstår. I Arbeidsmiljøloven finner vi tre perspektiv med hensyn til arbeidsmiljøarbeid: utviklende, forebyggende og gjenopprettende. Resurser blir lettest brukt innenfor de to siste perspektiv

 

Arbeidsgivers plikt og ansvar

– Kirken er inne i en omstillingsprosess som også er krevende for arbeidstagerne. Sett fra ditt ståsted: Hva er viktig i denne prosessen?

– Det viktige er at arbeidstagerne opplever trygghet i endringer. Ny virksomheten må gi et klart bilde av ny og sentral arbeidsgiver som tar ansvar. Det er også viktig at det skapes trygghet for at vi har en arbeidsgiver som er i forkant med å fylle lovens krav og plikter. Den største endringen skjer på sentralt nivå med at Staten som er en stor arbeidsgiver, overdrar 15 virksomheter med ca. 1600 ansatte til en liten, splitter ny og uerfaren arbeidsgiver.

Milje peker på at det i den prosessen har vært rettet mye fokus på Kirkemøtet og Kirkerådet som nytt rettsubjekt og mottakende arbeidsgiver fra staten. Han mener imidlertid at endringen som kommer ved at den daglige ledelsen for den nye sentrale arbeidsgiver også blir ny, med tilhørende plikt og ansvar for å oppfylle arbeidsmiljølovens mål og krav, har vært underkommunisert.

– Det er uheldig. Arbeidsmiljøloven skal bidra til en trygg arbeidshverdag for arbeidstagere og gjøre arbeidsgiver god. Det har det vært for lite fokus på dette i forberedelsene.

– Blir din rolle hørt og sett i dette?

– Jeg mener at ny arbeidsgiver tar for lett på forberedelsen til for eksempel å avklare sider ved det systematiske HMS – arbeidet som skal på plass. Når det gjelder avtaleverket er det satt i gang en prosess med forforhandlinger for å forberede 1. januar 2017. Men utenom et dokument om etiske retningslinjer og system for varsling som visstnok jobbes med, er ikke jeg kjent med at det er gjort noen kartlegging av hva nytt som må på plass når det gjelder virksomhetens systematiske arbeid for HMS fra 1. januar 2017.

Milje trekker likevel fram en god nyhet.

– Når det gjelder organisering av nytt sentralt arbeidsmiljøutvalg er vi nå i en positiv prosess.

 

Det jobbes ikke godt nok

– Hva vil de største utfordringene være i framtiden?

– Utfordringen vår etter 2017 vil være å sikre en god vernetjeneste og en god medvirkning mellom arbeidstager og arbeidsgiver for et best mulig arbeidsmiljø.

Men i forberedelsen til virksomhetsoverdragelsen mener altså nåværende hovedverneombud at det ikke er jobbet godt nok med hva ny sentral arbeidsgiver har ansvar for å ha på plass når det gjelder krav som arbeidsmiljøloven gir.

– Det uroer meg, sier Dag Tormod Milje til slutt.

 

Emneknagger

Arbeidsvilkår