Hvem er det nye sentralstyret? Møt Ingvild Knudsen Hammernes
I mars valgte generalforsamlingen et nytt sentralstyre som skal lede Presteforeningen gjennom de neste tre årene. Sentralstyret består av fem personer, to menn og tre kvinner, med erfaring fra ulike typer prestetjeneste og geografisk bakgrunn fra Tromsø i nord til Rygge i sør.
Lurer du på hvem de er og hva de ønsker for foreningen? Gjennom året kommer det fem korte intervjuer med sentralstyrets faste medlemmer. Først ut er Ingvild Knudsen Hammernes, sykehusprest ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Opptatt av hva det vil si å være prest i dag
– Jeg tror en av de viktigste sakene for oss som forening i tiden framover vil være å svare på spørsmålet: Hvordan skal vi være prester og kirke i dag? Hvordan gjør vi dette nå? Det handler om å være relevante, sier sentralstyremedlem Ingvild Knudsen Hammernes.
Hun har selv erfaring som menighetsprest og nå sykehusprest. Etter 9 år i menighetstjeneste i Heimdal, Nesodden og Tiller i Trondheim, var vurderingen at hun trengte nye utfordringer og at arbeidet var så krevende for familiesituasjonen at hun ønsket å gjøre noe annet. Hun valgte å slutte uten å vite hva hun skulle gjøre videre. Deretter begynte hun på pedagogikk-studier for å kunne fullføre lærerutdannelsen hun hadde siktet seg inn mot tidligere i livet. Etter et halvt år kom telefonen som brakte henne tilbake til prestelivet, da St. Olavs hospital lurte på om hun kunne tenke seg å gå inn i et vikariat. Ingvild hadde egentlig ikke planer om å bli sykehusprest, men tok utfordringene med å prøve. Etter drøyt tre år i kollegiet trives hun med en annen form for prestetjeneste som gir rom for spesialisering.
– Det er en fin erfaring å oppleve at det jeg har med meg fra kirken har relevans og betydning et annet sted, forteller Ingvild.
Prestetjeneste i et livssynsåpent samfunn
Arbeidsteamet på St Olav består av 6 prester (fordelt på 4,7 årsverk), en muslimsk kulturkonsulent (30 % stilling) og en sykehushumanist (frem til sommeren). Hva gjør det med presteidentiteten? Trer den tydeligere fram?
– Vi er ett team som jobber med åndelig og eksistensiell omsorg i og for sykehusets pasienter, pårørende og ansatte. Alle har sin identitet som profesjonsutøvere og identitet knyttet til sin tro eller sitt livssyn. Det er et spennende og krevende samspill mellom å være tydelig som den man er og samtidig jobbe på tvers og være åpen for den andre.
Problemstillingen er kjent fra flere av spesialprestfunksjonene, men gjør seg gjeldende overalt. Hvordan kan vi som forening og prestekollegium jobbe med denne problematikken? For Ingvild var dette en viktig årsak til å engasjere seg på sentralt nivå i Presteforeningen. Hun ønsker at PF skal ha et aktivt engasjement i tros- og livssynspolitikken.
– Det er også viktig å jobbe faglig med å skape et felles språk for hvordan vi snakker om tro og livssyn, og våre felles og ulike praksiser. Og så tror jeg at det er viktig å reflektere over egen profesjonsidentitet. Hva er det å være prest her jeg er? Hva er det som forankrer presteidentiteten?
Profesjonsforening og fagforening hånd i hånd
I tillegg til engasjementet for hva det er å være prest og kirke i et livssynsåpent samfunn er Ingvild også genuint opptatt av klassiske fagforeningssaker. Lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø er viktig for alle prester, uansett hvor de jobber.