Presteforeningens leder Martin Enstad på pilegrimsvandring langs Østerdalsleden sommeren 2021. Foto: privat.

Presteforeningens leder Martin Enstad på pilegrimsvandring langs Østerdalsleden sommeren 2021. Foto: privat.

Håpet, julen og Østerdalsleden

Julehilsen fra Presteforeningens leder

I sommer gikk jeg fra Rena til Trondheim. 20 dager stort sett alene langs Østerdalsleden.

Etter en tids vandring var det på tide å bestige Fonnåsfjellet. Bak meg lå en levende bygd med museer, hyggelig folk og nærbutikker. Foran meg lå 2-3 dager alene, trodde jeg.

Men da jeg kom opp på fjellet var jeg slett ikke alene, for jeg ble jeg møtt av et yrende fugleliv. Det var kvitter og glad fuglesang. To, tre av de ivrigste småfuglene slo like godt følge med meg innover. De sang, fløy noen meter foran meg, lot meg nærme meg, mens de nærmest sto stille i luften, før de dukket og steg igjen, og kvitret mens de fløy i glade sirkler rundt meg.

Jeg husker at jeg tenkte på det som lovsang, og det ga meg livsglede. Det ga meg en dyptfølt opplevelse av sammenheng. Jeg er en del av fellesskapet i dette vakre skaperverket.

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilegrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Der oppe på Fonnåsfjellet kjente jeg på en sammenheng, en rikdom som ikke kan måles i kroner. Denne sammenhengen og rikdommen er truet av klimakrisen. Men jeg har troa, jeg har håp. Det vi kan ødelegge, kan vi også bevare.  

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilegrimssang.

Klimakampen vil kreve forsakelser. Den vil kreve endring. Den vil kreve solidaritet med verdens fattige. Løsningen kan ikke være at de fattige forblir fattige, derfor er sammenhengen i bærekraftmålene viktig.

Men det er ikke bare de langt borte som trenger vår solidaritet. Det handler også om framtiden til de som står oss nær; våre barn, naboens barn, dåpsbarna og konfirmantene.

Til dem kan vi som voksne, og som prester, bære håp. Fortellingen om Gud som ble menneske handler om dette; en kjærlighet som forsaker, en Gud som søker fellesskap.

Historien er ikke forutbestemt. Verden kan forandres fordi vi tror på kjærlighetens Gud, en Gud som skaper handling og gir håp.

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født.

Du er viktig. Du er en stemme for troen, håpet og kjærligheten. Jeg tror ikke det finnes et viktigere budskap i vår verden. Vær frimodig på håpets vegne. Jeg ønsker deg en velsignet advents- og juletid.

Martin Enstad
Leder, Presteforeningen

Kategorier

Nett-innlegg