Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter

Gode kolleger!

Advent og jul er en komplisert tid. For det store flertall er dette en gledens tid, og slik framstår også julefeiringen i de fleste kanaler. Gaver, selskap, forventning og glede. Så vet vi samtidig at det slett ikke er alle som går med forventning og glede inn i julen. For noen er denne julen den første de skal feire som enke, som nyskilt, på sykehus, i fengsel, med økonomiske problemer – eller med en far som er soldat i krig. For andre er også denne julen en årlig påminnelse om ensomhet, uro og savn.  

Også vi prester lever helt vanlige liv med alle de samme utfordringene som våre sambygdinger. Det er ikke lett å være den sterke eller den glade som skal bidra til festen, når eget liv er preget av sorg, bekymring eller uro. Til deg kjære kollega som sliter denne julen, vil jeg minne om det rådet du helt sikkert ville gitt alle andre: Du må ta vare på deg selv. Du må sette sunne grenser, og du må gi deg selv rom til å bearbeide det som er vanskelig.

Som prester vet vi mye om hvor sammensatt og vanskelig livet kan være. Vi har møtt de kompliserte livene i sjelesorg, ansikt til ansikt med familiemedlemmer som forbereder gravferd eller i samtaler med konfirmanter. Julen er ikke den eneste gangen i året vi møter mennesker som har ulikt forhold til det som skal skje. Jeg er helt sikkert ikke alene om å ha hatt begravelser der det blant de sørgende er mange ulike følelser i forhold til avdøde.

Det er her vår profesjons evne til å håndtere det kompliserte livet kommer inn. For det er godt og riktig at kirken bidrar til festen, og at vi gir festen retning mot stallen i Betlehem. Og nettopp der ved stallen finner vi gode nyheter både for den glade og for den urolige og den sørgende. Det er vårt oppdrag å forkynne denne høytidens glede på en måte som ikke gjør julens kjerne avhengig av det materielle, av å være vellykket, være frisk eller av å ha et liv i harmoni. De som særlig trenger vårt våkne blikk der ved stallen, er de som tørker tårer, de som sliter med helsa, med rus, med relasjoner eller med fattigdom.

Paulus oppfordrer romerne til å glede seg med de glade, og gråte med dem som gråter. Verset har ikke funnet veien inn i adventstiden eller julens tekster, men den er en nyttig påminnelse i møte med den kompliserte julen.

Med ønske om fred og alt godt for livet og tjenesten.

Martin Enstad

Leder

Kategorier

Aktuelt