Fremtidig utvikling av pensjonsutbetalinger

Advokat i PF, Knut Walle-Hansen gir her noen inntrykk fra et dagsseminar 31.1.2017 om utviklingen i pensjonsutbetalinger for tilsatte i KS-området. De fleste av Presteforeningens medlemmer har i dag ikke direkte tilknytning til dette tariffområdet fordi Arbeids- og sosialdepartementet i brev av 19.1.2016 har innvilget fortsatt medlemskap i Statens pensjonskasse for de virksomhetsoverdratte frem til 1.1.2021.

Hvilken pensjonsordning som blir valgt for tiden etter dette vet vi ikke nå. En mulig løsning er en ordning som likner ordningen i KS-området.

Seminaret ble avholdt av Pensjonskontoret som er et organ for overvåkning av pensjonsutviklingen i KS-sektoren. Pensjonskontorets styre er sammensatt av de organisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden som er parter i Hovedtariffavtalen innen KS-området, representert ved KS og forhandlingssammenslutningene: LO Kommune, Unio, YS-K og Akademikerne-K.

Bidragsyterne på seminaret var fagfolk fra forskningsstiftelsen Fafo og aktuarfirmaet Lillevold & Partners.

Analysene er basert på data fra tiden etter år 2000 frem til 2015, og det er foretatt fremskrivinger med faglige begrunnede hypoteser om fremtidens pensjonsutbetalinger. Feltet er beheftet med stor usikkerhet, fordi fremtidens pensjonsordninger vil være andre enn i dag. Det er tatt hensyn til endringer som er satt i verk og kjente fremtidige endringer.

Det som trolig er en fast klippe i fremtidige offentlige pensjoner, enten de kommer fra folketrygden eller tjenestepensjon, er at de blir livsvarige. Foredragsholderne mente at dette trolig også vil gjelde AFP, som i dag er tidsbegrenset til et visst antall år.

Viktige endringer

En viktig endring som allerede er gjennomført er levealdersjusteringen. Denne medfører at et årskulls forventede gjennomsnittlige levealder legges til grunn for utbetalingene. Dette medfører at om et årskull forventes å leve lenger enn et annet, vil de årlige utbetalingene for kullet med høyest levealder bli lavere.

Utviklingen i forventet levealder ser ut til å ha stagnert. I tidligere tider steg den markant, men dette har altså nå flatet ut. Dette er jo kanskje ikke så morsomt i seg selv, men det er godt nytt for den fremtidige levealdersjusteringen.

En annen endring som er gjennomført for de fleste årskull, og som vil bli enerådende i fremtiden, er at pensjonen beregnes ut fra hva som er opptjent gjennom hele yrkeslivet, og ikke baserer seg på en viss prosent av sluttlønnen.

Med disse forutsetningene mener fagfolkene i Fafo og Lillevold & Partners at utviklingen for pensjonsutbetalingene følger disse utviklingstrekkene:

• Den reelle pensjoneringsalderen går noe opp. Flere ser ut til å bli stående i stilling frem til 62 års alder enn før. Deretter går mange tilsatte av med AFP før allmenn pensjonsalder 67 år. For en 50-åring tilsatt i et fylke i dag ser det ut til at det er opp imot 80 % sjanse for at vedkommende er i full stilling ved fylte 62 år og 90 % sannsynlig at vedkommende er i deltids- eller fulltidsstilling. Etter litt over ett år er det 60 % sjanse for at den tilsatte fortsatt er i full stilling og opp mot 80 % sjanse for at vedkommende er i deltidsstilling. Ved pensjonsalder 67 år er det 50 % sannsynlig at den tilsatte frem til da har vært i deltidsstilling eller mer. Disse tallene er noe bedre enn tidligere prognoser, og det blir dermed noe mer pensjon å fordele. Fylkene har høy andel av tilsatte med høyere utdanning, så dette forteller noe om det fremtidige bildet for våre medlemmer.

• En effekt ved uførereformen ble påpekt. Tidligere ble det utbetalt uførepensjon frem til fylte 70 år, som ga opptjening av pensjonsrettigheter i hele denne tiden, med tilsvarende høy pensjon som resultat. Fagfolkene har målt en nedgang i denne gruppens fremtidige pensjonsutbetalinger, siden uførepensjonen avløses av alderspensjon allerede ved 67 år.

Kjønnsnøytral pensjon

Formelt sett er all pensjon i Norge kjønnsnøytral. For de samme opptjente rettigheter utbetales det samme beløpet hvert år til både kvinner og menn, uavhengig av hvor lang levetid de to kjønn forventes å ha. Det skjer altså ingen kjønnsjustering av pensjonen, bare en samlet levealdersjustering for helle kullets befolkning av kvinner og menn. Men reelt sett er det på grunn av to forhold fortsatt forskjell på lønnsnivået til kvinner og menn:

• Kvinner jobber mer deltid enn menn. Fagfolkene påpekte at deltidsandelen synker. Dette fører til at reell utbetalt pensjon blir mindre forskjellig mellom kvinner og menn i fremtiden, men forskjellen vil fortsatt være signifikant.

• Kvinner har stillingstyper som gir lavere lønn enn menn. Her ser det ikke ut til å være noen statistisk forandring over tid. Blant sykepleiere er for eksempel andelen menn ikke markert i stigning.

Den nye pensjonsordningen med opptjening over alle yrkesaktive år, og der sluttlønnen ikke danner basis for pensjonen kalles ofte påslagsmodellen. Det ble presentert en overordnet aktuarberegning på hvordan forskjellige yrkesgruppers pensjon vil bli med den nye modellen, sammenliknet med den gamle ordningen der sluttlønnen hadde mer å si for pensjonsnivået.

• Den aktuarberegnede hovedtendensen er at lærerne, som har en pensjonsalder på 67 år, får totale pensjonsutbetalinger på nivå med eller noe over det gammel modell ville gitt, og uten nevneverdig forskjeller mellom menn og kvinner. Sykepleiere, som har pensjonsalder 65 år, kommer noe dårligere ut med ny modell enn gammel modell. Denne forskjellen for sykepleierne øker over tid.