Bokomtale: Trading Justice for Peace

Sigrídur Gudmarsdottír, Paulette Regan og Demáine Solomons (red): Trading Justice for Peace? Reframing Reconciliation in TRC Processes in South Africa, Canada and Nordic Countries, AOSIS, 2021.

Redaktørene av Trading Justice for Peace? kommer fra ulike kulturelle bakgrunner, og er alle tre spesialisert i, og opptatt av, de prosessene som under de seneste ti-årene har utviklet seg med målet å bringe majoritetssamfunn og urfolk nærmere hverandre.

Globalt har urfolk gjennom århundre blitt utsatt for kolonisering og undertrykking av kolonisatorer, som siden har utgjort det stjålne landets majoritetsbefolkning. I Norge strides det om hvorvidt den samiske befolkningen kan sies å ha blitt utsatt for en egentlig kolonisering, mens det derimot er bred enighet om at det samiske folket har blitt utsatt for systematisk undertrykkende særbehandling i århundrer. I nyere historie har statens og kirkens fornorskingspolitikk hatt en ødeleggende effekt på samisk språk, kultur, identitet og religionsutøvelse. Effekten av fornorskingspolitikken er fortsatt merkbar i dag, og det er mot denne bakgrunn som den norske Sannhets- og Forsoningskommisjonen ble opprettet. Det er også denne bakgrunnen som gjør boken Trading Justice for Peace? så viktig å lese og sette seg inn i.

Trading Justice for Peace? er det første bindet som blir publisert i regi av Recon Trans, et trans-nasjonalt forskningsprosjekt. Recon Trans koordineres av KUN/VID i Tromsø her i Norge, i samarbeid med University of Western Cape i Sør Afrika og Vancouver School of Theology i Canada. Prosjektet studerer arbeidet til den pågående Sannhets- og Forsoningskommisjonen i Norge, samt de erfaringer som er blitt gjort i Canada og Sør Afrika med deres nasjonale sannhetskommisjoner. Forskningssamarbeidet med de tre samarbeidspartene er kjernen i et bredere forskningsnettverk. Recon Trans ser fremfor alt på ulike aspekter av begrepet forsoning, som det kommer frem hos, og behandles i, kommisjonenes arbeid. Et viktig aspekt er hvordan forsoning kan komme til uttrykk politisk og praktisk i sivilsamfunnet, etter at sannhetskommisjonen har avsluttet sitt arbeid. 

Trading Justice for Peace? er lett å navigere i og lett å bruke. Den er inndelt i femten kapittel, der hvert kapittel er en forskningsartikkel. Hvert kapittel gir opplysninger for hvordan innholdet kan brukes i sitering i leserens egne verk. Kapitlene er så organisert i fire bolker, hver med et samlende tema. Redaktørene angir uttrykkelig at deres ønske har vært å la de ulike artiklene under hvert tema få komme i dialog med hverandre. Det er altså ingen selvfølge at artiklene gir et felles enig bilde av problemstillingene.

Boken innledes med en presentasjon av bidragsyterne, inklusive redaktørene, og en liste med forkortelser som brukes i boken.

Sentralt står forkortelsen TRC, som hver og en av oss har godt av å legge på minnet for fremtiden, enten man har tenkt å lese denne boken eller ikke. TRC står for Truth and Reconciliation Commission. Her i Norge pågår som nevnt arbeidet med å kartlegge samiske, kvenske og skogsfinners posisjon i det norske samfunnet, og hvordan majoritetssamfunnets behandling av disse folkene har påvirket, og fortsatt påvirker, individets muligheter i samfunnet og menneskers liv og helse. Arbeidet ledes av Sannhets- og Forsoningskommisjonen.

I boka Trading Justice for Peace? er det minoritetsfolkenes perspektiv og posisjon som løftes frem. Det finnes store likheter mellom behandlingen av koloniserte minoritetsgrupper verdensvidt. Forestillingen at de ”skulle reddes til sivilisasjonen” gjennom å fratas sin kultur, sitt språk og sine familiebånd, og påtvinges majoritetsbefolkningens språk og kultur, går igjen. Samtidig er det store forskjeller mellom de akutte problemstillingene som Sannhets- og Forsoningskommisjonene har å arbeide med. I Sør-Afrika har kommisjonen hatt en mer akutt situasjon å arbeide med, ettersom prosessen startet med apartheidsregimets fall, og bitterhet og hevnbehov var uttalt hos befolkingen. I Canada og i Norden er fortrykket fortsatt synlig, men den politiske situasjonen har forbedret seg og den lovfestede særbehandlingen av urfolkene ligger litt lengre tilbake i tiden. Dette er bokens redaktører seg meget bevisst.

Bokens inndeling gjør det lett å lese seg igjennom den stegvis, og det er ikke en bok man egentlig har nytte av å strekk-lese. Her kommer mange perspektiv frem og for å gjøre dem rett, behøver man som leser tenke godt etter over det man leser. Samtidig er det en meget viktig bok, som gir mange gode tanker til hvordan vi alle kan arbeide med vårt eget tankegods, og være en del av å bygge et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Selvfølgelig er det for oss i Norge kanskje mest interessant med hensyn til Norges egne undertrykte befolkningsgrupper, samer, kvener og skogsfinner, men boken gir også redskap for å se andre strukturer enn de som majoritetskulturen presenterer i samfunnet rent generelt. For vi behøver bli mer opplyste i det norske majoritetssamfunnet. Hvem, som ikke selv er i reindrift eller eventuelt nære familie med noen som er det, kan for eksempel ærlig si at de har satt seg inn i reinsamenes situasjon, historisk og i nåtid? Denne boken gjør det mulig å lære seg noe nytt, å se verden med andres øyne enn sine egne.  Last den ned, lån den eller kjøp den, men les den! Denne boka er relevant for hele Norges land, fra nord til sør.