Bokomtale: Henvendt. Overgitt.
Det er med glede jeg har lest Margrete Kvalbeins bok «Henvendt. Overgitt. Kroppen i Guds hus». Gleden over at det kommer en god, faglig bok om kroppens betydning i kirkerommet. Gleden over at noen reflekterer og ønsker å få flere med på å reflektere over kroppens plass i kirkerom og liturgi. Gleden over en praksisnær bok som kan være lett tilgjengelig for mange.
Margrete Kvalbein presenterer seg selv som en som hører til i kirken og som ønsker å snakke i og med den gjennom dans og bevegelse. Det er som dansekunster hun har sin viktigste faglige forankring. I tillegg ligger det praktisk-teologiske, scenefaglige og pedagogisk-psykologiske studier til grunn for boka. Kvalbein ønsker å møte leseren først og fremst på bakgrunn av det som skjer i kirkerommet og hun er både filosofisk og praksisnær, med vekt på det sistnevnte.
Boka bærer preg av at forfatteren har tilbrakt mye tid i kirkerommet og har vært mye sammen med mennesker som har sitt yrke der. Med dette utgangspunktet ønsker forfatteren å utfordre til refleksjon og øvelse på å bli bedre til å «bevare og utvikle bevegeligheten» for både de som har sitt arbeid i en kirkesammenheng, medliturger og menighet. Forfatteren ønsker større bevissthet- og bedre kvalitet på kroppsspråk og kroppens plass i kirkerommet. Hun peker på betydningen av det å øve seg og utvikle sitt kroppsspråk og liturgiske uttrykk.
Kvalbein knytter «øvelser» til nesten hvert kapittel, slik at leseren kan få et eget kroppslig forhold til teorien; teori og refleksjoner til det enkelte tema kan sette seg som erfaringer i kroppen hos leseren. Derfor blir ikke dette bare en bok om kirkens rom, kroppsspråk og liturgi og kommunikasjon, men også en bok som kan brukes aktivt og praksisnært.
Bokas utgangspunkt er at religiøse erfaringer ikke har noen annen vei å gå gjennom kroppen og derfor blir kroppen og kroppsspråket viktig. Dette, mener jeg, står i samme tradisjon som Maurice Merleau-Ponty (jfr. hans bok ”Kroppens fenomenologi”). Merleau-Ponty mente er at det er gjennom kroppen mennesket erfarer og sanser, i kontrast til den dualistiske virkelighetsforståelsen som har preget vestlig kultur, og derigjennom kirka, når det gjelder kroppsforståelse. Margrete Kvalbein peker på at det finnes en tørst etter mer kroppslig nærvær i Kirka. Denne tørsten kan møtes ved at man tar mer på alvor kroppens betydning og det kroppslige uttrykk.
Boka har en interessant og innbydende struktur. Den har 10 kapitler som tar opp tema som bl.a kirkerom, kirkerom i sammenheng med kroppen, liturgi, diskusjonen om hvordan man skal opptre, forholdet mellom ritual, underholdning og forkynnelse, presten, handlinger som bærer osv. I tillegg tar forfatteren i hvert kapittel opp noen ord og utdyper hva som ligger bak eller i dem etter en alfabetisk oppdeling, slik forfatteren selv sier det: «I det følgende og stykkevis utover i boka – kommer en kirkekoreografs «samtale» med rommet og rommene, formet som en ABC». Det betyr at leseren på en enkel måte kan slå opp etter et ord/tema som hun er spesielt interessert i som f.eks «O – oppmerksomhet» og bare lese om dette. Til de fleste bokstavene er det knyttet en «refleksjon» eller en «øvelse» slik at leser også får anledning til ytterligere refleksjon over tema eller mulighet til å utforske med kroppen det tema forfatteren presenterer.
Det finnes noen bilder boka som er plassert samlet i midten av boka. Disse formidler kroppens samspill med kirkerommet som henger godt sammen med bokens tematikk.
Vi kommuniserer med kroppen vår. I kirken har det vært en tradisjon for at ordene er svært viktig. Det tror jeg også de er. Interessante prekener og den gode samtalen er av stor betydning. Men kanskje vi ikke har tatt nok på alvor hvor viktig kroppene våre er når vi kommuniserer. Denne boka er i så henseende et viktig stykke arbeid som peker på hvor viktig det er å bli bevisst og arbeide med sitt eget kroppsspråk i kirkerommet. Temaene Margrete Kvalbein tar opp til refleksjon og diskusjon er svært interessante som for eksempel hennes refleksjon i forholdet mellom ritual, underholdning og forkynnelse, et tema som både er et tidsaktuelt tema og som gir nye tanker.
Boka er en kilde til refleksjon og praktiske øvelser som kan gjøre at leseren blir mer bevisst det kroppslige og sannsynligvis blir bedre til å kommunisere til menighet/andre mennesker. Boka kan sees på som et arbeidsredskap til bedre kroppsspråk. Ja, jeg vil faktisk våge å si at dette er ei bok de fleste prester og prestestudenter vil ha stor nytte av å lese, reflektere over og ikke minst gjøre de små øvelsene under «refleksjoner» og «øvelser» som er anvist på slutten av hvert kapittel i boka. Jeg tror de fleste prester vil ha stor glede av å lese det lille brevet forfatteren har adressert til nettopp prester i kapittel 6: «For og av menigheten, i og med rommet: Presten». Dette kapitlet er, litt forenklet sagt, en oppfordring til å ta på alvor egen kropp og bli trygg og synlig i egen kropp når en kommuniserer.
Boka kan leses alt i ett, eller stykkevis og delt, kanskje du bare vil lese en øvelse og gjøre den, eller slå opp et tema alfabetisk som du er spesielt interessert i. Boka er lettlest, bærer preg av et godt språk og innholdet har dybde.
Boka «Henvendt. Overgitt. Kroppen i Guds hus» Margrete Kvalbein er en skattkiste som jeg anbefaler på det varmeste.