Bokanmeldelse: Konfirmasjon til alderdommen. Dikt for eldre

Åsmund Bjørnstad: Konfirmasjon til alderdommen. Dikt for eldre, Samlaget 2021

Konfirmasjon til alderdommen

Tittelen på boken til Åsmund Bjørnstad gjorde meg nysgjerrig. Hvorfor konfirmasjon til alderdommen med fokus på den eldre? Det er jo den som er på vei ut av livet som skal heie på og gi fokus til den som er yngre og enda yngre…
Jeg er generelt glad i dikt og synes dette var både utfordrende og spennende. Det viser seg at boken har mange gode og kloke beskrivelser på det som mange opplever som et alderdomssjokk. Diktene har vakre bilder og tanker knyttet til livet, alderdommen og døden. Det glimter også av håp inn mot den siste reisen.
Jeg vil ikke gå gjennom diktene i boken med et litteraturkritisk blikk, bare helt enkelt skrive noe om hva som traff meg.

Etterlysing

I bokens første dikt finner vi en etterlysing;
Eg etterlyser ein
Konfirmasjon til alderdomen,
Ei høgtideleg handling,
Slik vi som unge blei signa inn i samfunnet

Tanken er at en før “NAV -skrivet ut av samfunnet” og før all erfaring er avskrevet, at noen rett og slett vil gi oppmerksomhet til en livsrite for den som er på vei inn i alderdommen. Denne overgangen går jo på ulike måter i de tusen hjem; den henger sammen med hvilke rammer som finnes omkring den enkelte.

I et av diktene finner vi en meningsfull tale til konfirmanten fra sønnen til “den heimfarande faren”.
Utan yrkeslivets foryngande rutinar finn du no døra di stengd, “kode ukjent” står det. Sønnen ønsker faren nær i livet;
måtte kva du skal gjere
vike for kven du skal vere
for dei som no skal bere.
…så du slepp ein dag å stå gamal og seie: “Eg kjenner ingen lenger”.

Tren deg på avmakt

Og diktene i boka beskriver noe jeg allerede har hilst på – selv i tidlig alderdom. “Tren deg på avmakt” beskriver kjente situasjoner med oppfordring om å øve på opplevelse av nettopp avmakt. Ta et par dråper før frokost, så er det ikke så ille at du er svimmel og må hvile. Da har du det bedre så lenge du ER. Kjenn og erkjenn avmakten før du plutselig blir tatt ut av livet med makt.

Diktene beskriver også minner og hvordan de lever videre. Jeg falt for diktet “Ferie” der det først blir beskrevet de fantastiske reisemålene familien har hatt. Men på en spesiell tur var både nøkler, klær og mobiler låst inne i bilen etter et nakenbad. Noen måtte hente hjelp. …det er den ferien vi alltid talar om.

Avskjed og død

Mange av diktene har ettertenksomme bilder knyttet til avskjed og død. Overgangen fra livet til døden beskrives med bilder som gir mening til håpet om å gå fra døden til livet. F. eks reisen på nattog med god søvn, en våkner uthvilt og på perrongen treffer din kjære du aldri kjente.
Eller opplevelsen å reise hjem etter dager eller år på et hotellrom. Det er å forstå som bilde på livet – der en likevel er fremmed som på et hotell. Døden blir beskrevet som hjemreisen derfra.
I diktet «Konfirmasjon til døden” er temaet «angst» og «ei hand» vakkert beskrevet. Der er flere eksempler fra historien på hvordan denne handa gjør forskjellen i angstens mørke.

Her er også dikt som er nært knyttet til hagebruk – en kan ane forfatterens mektige kompetanse i planteforedling. Særlig i “Konfirmasjon til døden”; der han tar for seg kroppens endelige mulige avslutninger; også i forhold til økologi og ettervekst…

Tretten sonetter til andedrettet

Til sist i boken er det «Tretten sonetter til andedrettet». Sonetten er en poetisk strofeform som har strenge rammer. De tretten sonettene har til felles at det er to firelinjers-vers og deretter to tre-linjers vers. Rimene kan variere litt i de ulike sonettene. Sonetter skrives ofte med tema kjærlighet og evighet. Selve formen streker under viktigheten av innholdet. Kanskje er det en slags oppsummering av menneskets liv i bokens siste sonette. Den starter slik:

Eg er den Ånd som ein gong tok til svive
Over vatna og som i mørkret skin
Eg er det liv som held alt liv i live
Med lita skrift i gen og protein.

Og det avsluttes slik:
Eg er den Ånd som gjer deg blindt fortvila,
Eg er den Ånd som sjeldan let deg kvila,
Til dess du andar ut i Jesus Krist.

Åsmund Bjørnstad er professor i planteforedling ved NMBU. Han er født i 1951. Boka han har skrevet har undertittelen Dikt for eldre. Den treffer meg på mange områder. Jeg er Berit født i 1959.