Prest ved alteret

Foto: Kristianne Marøy

Prestens rolle i arbeidet med høring om ny kirkelig organisering

I forbindelse med høringen om ny kirkelig organisering er det kommet inn noen spørsmål fra medlemmene om prestenes rolle i arbeidet med høringssvar i ulike instanser.

Her finner du Presteforeningens endelige svar på høringen om ny kirkelig organisering.
PDF-filer for utskrift finnes nederst i artikkelen det lenkes til.

Hva er prestens rolle i rådet?

Alle menighetsråd er invitert til å avgi egne høringsuttalelser. Menighetsrådet består av soknepresten og – etter menighetsmøtets bestemmelse – fire, seks, åtte eller ti andre medlemmer, jf. Kirkeordning for Den norske kirke. Menighetsrådets sammensetning er dermed et uttrykk for samhandlingen mellom det allmenne prestedømme og den særskilte tjenesten med ord og sakrament i en luthersk kirke. I og gjennom rådet skjer det nødvendige samvirket mellom lekfolk og prestetjenesten, som er et grunnleggende prinsipp for organisering og ledelse i Den norske kirke.

Kirkemøtet 1984 vedtok følgende om samvirket mellom prestetjenesten og leke medlemmer (ofte kalt «embete og råd») i kirkens styrende organer:

Det er for å tjene evangeliets fremme og forvaltningen av nådemidlene at menigheten skaper sine styringsorganer. Dette mandatet har sin basis i det allmenne prestedømme og i den offentlige tjeneste med ord og sakrament. Kirkens ledelse fremstår i et samvirke mellom dem som representerer menighetens leke medlemmer og dem som har fått overdratt det kirkelige embete. Det er menighetens valg av sine ansvarlige ledere i rådsorganene, og kirkens kall og oppdrag til embetsbærerne, som uttrykker at hele kirken bærer ansvar for kirkestyret og kirkens ordninger. (Vår utheving)

Denne uttalelsen, sammen med utredningen «Kirkens embete og råd – hvem skal bestemme hva og hvorfor» levert i 1987 av en arbeidsgruppe nedsatt av Kirkerådet, er et viktig utgangspunkt for forståelsen av organisasjon, styring og ledelse på alle nivåer i Den norske kirke.

Utredningen fra 1987 oppsummerer samhandlingen mellom det allmenne prestedømme og tjenesten med ord og sakrament slik:

Alle sider vedrørende kirkens oppdrag forutsetter et samvirke mellom prest og lekfolk. Rådene er uttrykk for menigheten på den måten at de består av medlemmer som er spesielt valgt til den kirkelige tjeneste som kalles styringstjenesten. I rådene sitter disse valgte tjenestebærere sammen med dem som har Ordets embete. Rådene er således et synlig uttrykk for enheten i kirkens oppdrag, som alle har del i. Det finnes ikke noe område i menighetens og kirkens liv som er rådet uvedkommende. (s. 94)

Videre peker samme utredning på at tjenesten med ord og sakrament gir presten et særoppdrag i menighetsrådet som inspirator og strateg (s. 92). Soknepresten sitter i menighetsrådet i kraft av sin stilling. Det er altså den særskilte kompetansen som prest og teolog som skal komme til anvendelse også i rådsarbeidet. For å sitere utredningen: «I styringsorganet skal embetsinnehaveren forkynne Ordet som strateg, planlegger og inspirator».

Når menighetsrådet skal gi sin høringsuttalelse er det et samlet råd bestående av sokneprest og leke medlemmer som skal drøfte Kirkerådets høringsspørsmål og forsøke å finne fram til gode svar. Som prestemedlem i rådet har soknepresten et særskilt ansvar for å bidra med teologiske og ekklesiologiske vurderinger.

Jeg har hørt at ansatte ikke bør delta i samtalen om høringssvaret

Når soknepresten deltar i menighetsrådets arbeid med høringssvar om kirkelig organisering er det i kraft av rollen som forvalter av ord og sakrament i menighetens midte. Soknepresten bør derfor innta en aktiv rolle i drøftingene om høringssvar i det enkelte menighetsråd.

Samtidig er det viktig å huske på at det nettopp ikke er som ansatt, men som prest og teologisk fagperson soknepresten sitter i rådet. Det kan være at du som teologisk fagperson gjør andre vurderinger i høringsspørsmålene enn du ville gjort dersom du skulle besvare dem i kraft av å være ansatt i kirken.

Ansatte i Den norske kirke (både i de kirkelige fellesrådene og i rettssubjektet Den norske kirke) høres i denne omgang gjennom sine fagforeninger.

Misvisende signaler om manglende rett til å delta i høringsprosessen

Noen har meldt uro fordi de har oppfattet signaler om at ansatte i rettssubjektet Den norske kirke har en bestemmelse om at de ikke kan delta i politiske prosesser. Det korte svaret på dette er at en slik bestemmelse ikke berører sokneprestens rolle i menighetsrådets arbeid med høringssvar.

Den aktuelle bestemmelsen ligger i Hovedavtalen som regulerer samarbeidet mellom arbeidsgiver og de ansattes tillitsvalgte. Der heter det i en supplerende bestemmelse til § 9-3 for rettssubjektet Den norske kirke at de tillitsvalgte ikke skal delta i politiske beslutninger. Bestemmelsen gjelder altså de tillitsvalgtes medbestemmelse i møte med arbeidsgiver, og har ingen betydning på nåværende tidspunkt når det gjennomføres høring om mulige endringer i framtidig kirkelig organisering. Den samme bestemmelsen understreker for øvrig at dersom en politisk beslutning vil kunne berøre de tilsattes arbeidssituasjon i vesentlig grad, skal arbeidsgiver sørge for at de tillitsvalgte får uttale seg.

At Presteforeningen er direkte invitert som høringsinstans gir for øvrig heller ingen innskrenking på sokneprestens rolle som medlem av menighetsrådet. I rådet sitter soknepresten jo nettopp ikke som medlem i en fagforening, men som forvalteren av den særskilte tjenesten med ord og sakrament.

PF ivaretar høringssvar på vegne av deg som medlem/ansatt i kirken

Presteforeningen er en av de inviterte høringsinstansene. Det har pågått en organisasjonsintern høring fram til 20.9. som legger grunnlaget for det utkast til høringssvar som sentralstyret vil legge fram for representantskapet. Representantskapet avgir endelig høringssvar på vegne av Presteforeningen i sitt møte 13. oktober. Høringssvaret blir offentliggjort på prest.no kort tid etter.

Presteforeningens høringssvar vil søke å ivareta medlemmenes interesser i et arbeidsrettslig perspektiv, samt gi profesjonsfaglige innspill på de foreslåtte modellene.

Hvem er høringen sendt til?

I høringsbrevet som er sendt ut presiserer Kirkerådet at høringen er rettet til menighetsråd, kirkelige fellesråd, KA, arbeidstakerorganisasjoner på KA-området, utdannings- og forskningsinstitusjoner m.fl. Det er Kirkemøtet som med hjemmel i trossamfunnsloven har myndighet til å beslutte kirkens organisering, og de som blir berørt bør høres i saken. Kirkerådet mener derfor at de fleste spørsmål og problemstillinger som utredningen reiser, først og fremst bør forelegges de kirkelige virksomhetene som blir berørt i denne saken.

Fordi sentrale spørsmål også berører aktører utenfor kirken, særlig kommunene, er også disse invitert til å avgi høringssvar.

Det pekes for øvrig på at alle kan avgi høringsuttalelse, samt at høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert på kirken.no