Illustrasjonsfoto (Foto Kristianne Marøy)
Illustrasjonsfoto (Foto Kristianne Marøy)
Kompensasjonen en prest får for å rykke ut med dødsbudskap på vegne av politiet, økes fra dagens sats på 2402 til 4304 kroner. Grunnkompensasjonen per vaktuke økes med 10 prosent til 4550 kroner og trappes videre opp de neste årene.
– Den nye avtalen er et tydelig uttrykk for at beredskap er en sentral del av Den norske kirkes samfunnsoppdrag, sier Martin Enstad, hovedtillitsvalgt for Presteforeningen i rettssubjektet Den norske kirke (rDnk).
Etter at forhandlingene om beredskapsavtalen nå er gjennomført, sier Martin Enstad seg godt fornøyd med at det har kommet drøyt 7 millioner nye kroner inn i ordningen fra 1.5.2024. I tillegg kommer det en avtalt økning av grunnkompensasjonen i 2025 og 2026 som er høyere enn den vanlige reguleringen av satsene.
– Samlet tilfører dette avtalen ca. 10 millioner kroner sammenliknet med dagens avtale. Det er en betydelig økning på en ordning som fra før var beregnet til å koste ca. 17 millioner årlig. De nye satsene vil kompensere bedre for prestenes tidsbruk og belastning, sier Enstad.
Kompensasjonen per utrykning øker med nærmere 80 prosent, til 4304 kroner. Som nytt punkt i beredskapsavtalen vil utrykninger på helge- og høytidsdager bli kompensert med dobbelt sats.
Beredskapsavtalen regulerer hvordan rettssubjektet Den norske kirke organiserer tjenesten med vakt og utrykning med dødsbud på vegne av politiet, samt uoppsettelige tjenester som det å forestå soknebud som ikke kan utsettes og det å utøve sjelesorg i situasjoner der det ellers ville medføre fare eller unødig belastning å utsette tjenesten.
Enstad legger også vekt på at det etter forhandlingene med Kirkerådet er kommet nye sosiale elementer inn i særavtalen om beredskap.
– Vi har fått på plass viktige sosiale forbedringer som sikrer rettigheter ved sykdom og ved pålagt beredskap på kort varsel. Vi er glad for at arbeidsgiver har møtt oss på disse kravene. Siden beredskapen ligger utenfor arbeidstiden, har det vært viktig for oss å få inn sosiale bestemmelser som gjør den mer lik ordinær arbeidstid. Vi har møtt en arbeidsgiver som er opptatt av å sikre beredskap som en sentral del av Den norske kirkes samfunnsoppdrag, sier Martin Enstad.
Den som er satt opp i beredskapsplanen, men blir syk før beredskapsperioden, vil heretter få utbetalt grunnkompensasjonen for avtalt vaktperiode.
Samtidig vil en prest som blir pålagt å overta beredskap på kort varsel, motta en grunnkompenasjon som er 50 prosent høyere enn normal sats.
Presteforeningens generalforsamling vedtok i 2021 som et av sine prioriterte mål for perioden frem til 2024 at godtgjørelsen for prestenes beredskapsordning i Den norske kirke skulle heves.
– Det er viktig å anerkjenne at det å ha beredskap er en belastning, og med denne nye avtalen har vi tatt et viktig skritt i riktig retning. Arbeidsgiver har strukket seg økonomisk i disse forhandlingene, noe vi må anta er et uttrykk for et ønske om å styrke beredskapsordningens legitimitet blant landets menighetsprester, sier Martin Enstad.
– Med den avtalte opptrappingen fram til 1. oktober 2026 regner jeg med at det er ro rundt denne avtalen de nærmeste årene., sier han.
Fra 1. mai 2024 øker grunnkompensasjonen per vaktuke fra 4140 til 4550 kroner. Avtalen fastslår samtidig at grunnkompensasjonen skal oppreguleres med 9 prosent i 2025 og med 9 prosent i 2026. Dette er en regulering over forventet lønnsvekst i samme periode. Satsen for utrykning vil i 2025 og 2026 reguleres med rammen for lønnsoppgjøret i KA-sektoren.
Fra og med 2027 skal både grunnkompensasjon og kompensasjon for uttrykning reguleres med samme prosentsats som rammen for lønnsoppgjøret. Reguleringene skjer per 1.10 hvert år.
– Som en ansvarlig part i forhandlingene har vi vært nødt til å forholde oss til at rettssubjektet Den norske kirke gikk med underskudd for første gang i fjor, og at det også for inneværende år er budsjettert med underskudd. Forhandlingene med Kirkerådet har nødvendigvis vært preget av dette, men vi opplever at Presteforeningens synspunkter er blitt hørt, sier Martin Enstad, som både er leder i Presteforeningen og hovedtillitsvalgt i rDnk.
Han beskriver forhandlingene med arbeidsgiver som gode og konstruktive, og mener at forhandlingsresultatet gir en tydeligere anerkjennelse av at beredskapsordningen er en krevende del av prestenes tjeneste, og et viktig signal om at beredskap er en sentral del av Den norske kirkes samfunnsoppdrag.
NYE SATSER I BEREDSKAPSAVTALEN
Gjelder fra 1.5.2024
SOSIALE FORBEDRINGER I AVTALEN
I denne artikkelen finner du en sammenstilling mellom Særavtale om beredskap og partenes felles veiledning til avtalen.
