Foto: Kristianne Marøy

Månedens Landstad og Blix, mai 2019: «Da vet jeg det blir sommer» «ein betre vår ein gong»

Jeg løfter opp til Gud min sang

Advent i mai? Jo, det er en adventsalme, skrevet til evangeliet for 2. søndag i advent, Lukas 21, 25-36. Bildet som knytter advent og mai sammen er  vers 29 og 30: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær.»

I Landstads store håpshymne spiller også Åpenbaringens tekster med, 21,2 om det nye Jerusalem, og 7,12 med lovsangen for lammets trone.

Salmen er ble først trykt som nr. 116 i Kirkesalmebog – et Udkast (1861). I Landstads Kirkesalmebog (1870) er den nr. 107. I Norsk Salmebok 1985 er vers 4, 5 og 9 tatt ut. Salmen har her nr.14.

Melodien som brukes i dag kom inn med Norsk koralbok av 1926. Den er av litt usikkert opphav, men skriver seg antakelig fra organisten Ferdinand Vogel i Bergen og er tidligst belagt i 1869. Se Nytt Norsk Salmeleksikon, II, s.274-278.

I Norsk Salmebok 2013 er salmen nr. 11. Også her uten v.4, 5 og 9.

Mel. O store Konge, Davids Søn. [Udkast 1861]

Jeg løfter op til Gud min Sang
endnu engang
fra disse Jordens Dale.
Vor Herre Krist han henter mig
snart hjem til sig
i Himlens høie Sale.
Som Lynet far, han kommer snar,
da skal hans Pris paa anden Vis
de Guds Basuner tale.

2. Naar min Forløsning stunder til,
jeg glædes vil
og løfter op mit Hoved.
Da løses jeg, da gaar jeg ind
til Vennen min,
Gud være mig  lovet!
Da reises af den mørke Grav
Det Frø,  var saa’d med Suk og Graad,
Da  er den Søvn udsovet.

3. Naar Figentræet skyder Blad,
jeg er saa glad,
da bliver her snart Sommer,
naar Himmerigets Blomster gro,
det er min Tro
Guds Rige snarlig kommer!
Hans Brud jeg er, hans Ring jeg bær,
har Lampen tændt , og Hjertet vendt
til ham, al Verdens Dommer.

4. Jeg hører hans livsalig Røst
Guds Børn til Trøst
fra høien Himmel tone:
Jeg kommer, se jeg kommer snart,
hold du kun hart,
at ingen ta’r din Krone!
Min Brud, dig glæd, min Løn er med:
dig, som var tro, en evig Ro
og Glæde for Guds Throne!

5. I Aanden glad da Bruden from
hun siger: kom!
saa hjertelig hun frydes;
og hvo det hører, siger: kom!
lad Livsens Flom
sødt over os udgydes!
hvo lider Tørst han komme først,
hvo vil og kan, tag  Livsens Vand,
som uforskyldt tilbydes!

6. En Himmel ny saavelsom Jord,
det er hans Ord,
da vorder til hans Ære.
Se, Guds Paulun blandt Men’sken  er
han bor os nær,
og vi hans Folk skal være!
Lad Verden saa i Stykker gaa,
Guds Ord ei brast, de stande fast,
den Bro skal Bruden bære!

7. Gud skal da tørre af mit Kind
hver Taare min,
ei Død skal være mere,
ei heller Sorg, ei heller Skrig,
ei Pine slig,
Guds Børn har her at bære;
det Første fort er veget bort,
og Glæden ny, i Himlens By –
eia, hvor godt at være!

8. Da synger jeg for Thronen glad
et bedre Kvad,
og løfter Palmegrene,
med hvite Klæder, som er tvaad
i Lammets Blod
for Herrens Øine rene.
Halleluja! Eia, eia,
for liflig Klang! og al min Sang
er Herren, Herren ene.

9. Amen, Velsignelse og Pris
paa alle Vis,
og Visdom, Magt og Styrke
tilhører Gud i Evighed,
som saa herned
til os i Dødsens  Mørke!
Halleluja! Eja, eja!
i Himmerig der skal vi dig
i Aand og Sandhed dyrke.

No livnar det i lundar

«Ein betre vår ein gong» var tittelen på Anders Aschims biografi om Elias Blix (2008). «Gudleg Vaarsong» er dikterens egen overskrift i Nokre Salmar, gamle og nye, hefte III fra 1875, s.27-29.

«No livnar det i lundar» er kanskje Blix’ mest kjente salme. Og en av de mest formfullendte. Blix bruker her et litterært virkemiddel fra den bibelske poesien, parallellismen. Han var ikke professor i hebraisk for ingenting. Det andre litterære virkemiddelet, bokstavrimet, eller allitterasjon, var mer utbredt i hjemlig, norrøn poesi (Aschim 2008:224). Det norske og det bibelske møtes i denne salmen både i sak og bilder og i litterære virkemidler.

«Den heile skapning stundar» er gjenklang av skapningens sukk i Rom. 8, 19-23. Pinsemotivet kommer inn i 7. vers: «So sende Gud sin Ande», med et eskatologisk framblikk i siste vers: «Daa me med vigsla Tunga…» (Aschim 2008:224-225, 227).

Melodiangivelsen hos Blix overrasker kanskje: «O Jesu, for din Pine», en melodi i moll, brukt til Kingo-salmen «Se hvor nu Jesus treder» (NoS 2013, nr. 145) og Jonas Dahls «Guds Sønn steg ned å tjene» (NoS 2013, nr. 668). Dur-melodien vi har sunget den til siden 1889, er komponert av L.M. Lindeman og kom inn i hans koralbok fra 1877 til salmen «Med Straalekrands om Tinde» (Nytt norsk salmeleksikon, III, s.37).

Salmen ble i 4. utgave av Nokre Salmar (autorisert i 1892) knyttet til 4. s. e. påske. Den kom inn både i Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok (Nytt norsk salmeleksikon, III, s.35-36).

I Norsk Salmebok 1985 er den plassert under «årstidene» som nr. 765. Se også Nytt norsk salmeleksikon, bind III, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2013, s.34-37.

Salmen er nå nr. 844 i Norsk Salmebok 2013. Alle originalens 12 vers har vært med hele tiden.

Gudleg Vaarsong

(Tone: O Jesu, for din Pine.)

No livnar det i Lundar,
No lauvast det i Lid,
Den heile Skapning stundar
No fram til Sumars Tid.

Det er vel fagre Stunder,
Naar Vaaren kjem her nord,
Og atter som eit Under
Nytt Liv av Daude gror.

Guds Kyrkja lysa skulde
Som høgt paa Berg ein Stad,
Med Sumar, utan Kulde
Og utan Solarglad.

Guds Ord vel alltid lyser,
Den Sol gjeng aldri ned.
Det Hus, som Anden hyser,
Ligg stødt i Ljos og Fred.

Daa kom der stundom Kulde
Paa Herrens Kyrkjemark.
Det var som Gud seg dulde.
Og burte var Guds Ark.

Det var dei myrke Dagar,
Guds Ord var faahøyrd Segn.
Og Hjartat frys og klagar,
Det saknar Sol og Regn.

So sende Gud sin Ande
Som Dogg paa turre Jord.
Daa vaknad Liv i Lande,
Daa grøddest vænt Guds Ord.

Daa er det sæle Tider
Fyr Kristi Kyrkjegrunn.
Daa lauvast det i Lider,
Daa livnar det i Lund.

Daa ljosnar det i Landet
Fraa Fjell og ned til Fjord.
Daa losnar Tungebandet,
Daa kved Guds Folk i Kor.

Daa skin det yver Strender
Som Sol ein Sumarkveld.
Daa gløder kring i Grender
Ein heilag Altar-eld.

Du Vaar med ljose Dagar,
Med Lengting, Liv og Song!
Du spaar, at Gud oss lagar
Ein betre Vaar ein Gong.

Daa me med vigslad Tunga,
Med Kjærleik heil og klaar
Alt utan Brest og Sprunga,
Skal lova Herren vaar.

Kilder og litteratur

Aschim, Anders 2008: Ein betre vår ein gong. Elias Blix: Biografi, Oslo: Samlaget

Blix, Elias 1875: Nokre Salmar, gamle og nye. III, Kristiania: Det norske Samlaget

Landstad, M.B. 1861: Kirke-Salmebog. Et Udkast, Kristiania: Fabritius

Landstad, M.B. 1870: Kirkesalmebog, efter offentlig Foranstaltning samlet og udarbeidet ved M.B. Landstad, Kristiania: J.W. Cappelens Forlag

Norsk Salmebok 1985

Norsk Salmebok 2013

Nytt norsk salmeleksikon, bind II, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2012, s.274-278

Nytt norsk salmeleksikon, bind III, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2013, s.34-37