KIFO 25 år – Presteforeningen gratulerer

Det er gått 25 år siden Stiftelsen Kirkeforskning ble opprettet av Kirkemøtet og kom i arbeid. Gjennom disse 25 årene har forskningsinstituttet bidratt til å utvikle empirisk kirkeforskning i Norge. De har bidratt til systematisk utnyttelse av kirkelig statistikk. De har stått for mye av det norske arbeidet med internasjonale store religions-surveyer. De har bidratt til evalueringen av flere store reformer i Den norske kirke. De har bidratt til å utvikle og befestet det religionssosiologiske fagfeltet i Norge, og til å utvikle forskerkompetanse på høyt nivå. Det er all grunn til å gratulerer KIFO med jubileet og med den forskningsinnsatsen som er nedlagt i de 25 årene.

KIFO har også bidratt med forskning på prestetjenesten i Den norske kirke. Viktigst er presteforskningsprogrammet KIFO drev på slutten av 1990-tallet og litt inn på 2000-tallet, og den omfattende kartleggingen av presters arbeidsforhold som ble utført i 2007-2009. Dette arbeidet har Presteforeningen dratt nytte av. Se mer om KIFOs forskning på prestetjenesten nedenfor.

Jubileumsseminar

Forskning og religiøs endring 1993-2019 var overskriften over KIFOs jubileumsseminar på Vitenskapsakademiet i Oslo 21. november 2018. Knut Lundby, som var med i arbeidsgruppen som utredet et kirkelig forskningsinstitutt i 1988, ga et tilbakeblikk på «KIFOs 25-årige historie i en religionspolitisk og samfunnsmessig kontekst». Hovedpunktene i Lundbys foredrag er tilgjengelig på verdidebatt.no.

Pål Ketil Botvar, mangeårig KIFO-forsker, nå professor ved Universitetet i Agder, tok for seg «Det religiøse Norge 1993-2018». Inger Furseth, også hun mangeårig KIFO-forsker, nå som professor II – og professor ved Universitetet i Oslo, så på «Norsk religiøsitet i en nordisk kontekst 1993-2018. Likheter, forskjeller, utviklingstrekk». Hun presenterte funn fra det store nordiske Norel-prosjektet som nylig er avsluttet.

Et tilbakeblikk som gikk noe lenger var KIFO-forsker Ann Kristin Gresaker og professor ved Universitetet i Agder Pål Repstads foredrag om «Religion og humor. Endring av prestebilder i norske media» der vi fikk gjensyn med feriebiskop Fjertnes fra slutten av 1960-tallet, KLMs prestesketsjer fra tiårene deretter, og med Bjarte Tjøstheims «Presten». Den sistnevnte seriens «biskop», Per Gørvel, deltok i refleksjonen etter Gresakers og Repstads foredrag sammen med kirkehistorieprofessor ved UiO Hallgeir Elstad.

I en avsluttende panelsamtale reflekterte kirkerådets direktør Ingrid Vad Nilsen, spesialrådgiver i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Anne Sender, førsteamanuensis ved MF Lars Laird Iversen og tidligere omtalte professor emeritus Knut Lundby om «Religiøse endringer i Norge. Hva har skjedd og hva vil skje videre? Hva trenger vi av ny kunnskap for å forstå disse endringene?» Samtalen ble ledet av KIFOs styreleder Trude Evenshaug, som sammen med KIFOS forskningssjef Ånund Brottveit og forsker Olaf Aagedal ledet det godt besøkte seminaret.

Barn og nattverd

KIFO-forsker Olaf Aagedal arbeider med en undersøkelse av barnenattverd i Den norske kirke. Foredraget «Nattverden tilbake til folket? Barns tilgang til nattverd fra 1993 endrer den norske nattverdstradisjonen», forsvarte sin plass i jubileumsprogrammet blant annet ved at opphevelsen av aldersgrensen for å gå til nattverd i Den norske kirke ble vedtatt av Kirkemøtet i 1993. Prosjektet har midler fra trosopplæringsreformen i Den norske kirke.

Aagedal har gjennomført en spørreundersøkelse til undervisningsansatte i Den norske kirke, fulgt opp av casestudier i noen menigheter. Blant funnene han delte fra undersøkelsen var at barn får motta nattverd i 9 av 10 menigheter. Et nyere trekk var at barn også får medvirke ved utdelingen av nattverd. Dette skjedde i 29 % av menighetene. Det var også endring i utdelingsmåten: fra «knelenattverd» med særkalker, til utdeling ved intinksjon. Mange steder ble nattverd kombinert med anledning til lystenning (62 % av menighetene). Disse endringene har gjort nattverdgangen mer kaotisk og uoversiktelig, men dermed også mindre eksklusiv.

Innledningsvis i foredraget siterte Aagedal den første KIFO-forskeren, Bjørn Sandvik, som avsluttet sin studie fra 1998 om «Det store nattverdfallet. En undersøkelse av avsperring og tilhørighet i norsk kirkeliv» (KIFO Perspektiv nr. 2) med en refleksjon om barnealtergang:

Opplæring og innøving kan ta generasjoner. Derfor er barnealtergang det mest radikale som er skjedd på dette feltet i lutherske kirker. Det er et omstridt tiltak, med ennå meget uoversiktlige konsekvenser. (Sandvik 1998, s.248)

Sandvik var opptatt av at barnealtergang krever opplæring.

Aagedal prøvde å sammenfatte konsekvensene av å innføre barnealtergang, slik det ser ut 25 år etter. Det har endret hvem som deltar. Før: bare voksne. Nå: både barn og voksne. Det «undergraver» oppfatningen av nattverden som bekjennelseshandling. Barns tilgang til nattverden endrer også oppfatningen av forholdet mellom tro og rituell handling. Der man før måtte tro først, så kunne man gå til nattverd, og nattverdgang ble en bekjennelse av bevisst, personlig tro, er dette forholdet endret. Nattverden og andre rituelle handlinger omtales i dag ofte som «trospraksis», hvor praksisen er en «måte å tro på». Vanealtergang er ikke lenger et skjellsord. I løpet av de 25 årene med barnealtergang, har også hyppigheten av nattverdfeiring økt i mange menigheter. Aagedal spurte om denne oppvurderingen av rituell handling var uttrykk for en «katolisering» av Den norske kirke.

Barns adgang til nattverden gjør at nattverd ikke lenger er del av – eller har så stor betydning i forbindelse med – overgangsritualet knyttet til konfirmasjonen.

Aagedal framhevet også at når barn deltar i seremonier, endres ofte voksnes oppfatning av seremonien. Barna blir viktige symbol i seremonier. I forbindelse med nattverden endrer barns deltakelse også de voksnes oppfatning og opplevelse av nattverd. Den ble beskrevet som «uformell, men høytidelig».

Endret nattverdpraksis i strid med Den norske kirkes offisielle lære?

Et av de mest interessante funnene til Aagedal, er at det synes å være reist en ny problemstilling om hvem nattverden er for. Mens en før var mest opptatt av hvem av de døpte som kunne gå til nattverd, har nå problemstillingen flyttet seg. Er nattverden for alle døpte? Eller er den for alle som ønsker? Nattverd i forbindelse med trosopplæringstiltak, og en økende andel ikke-døpte barn, reiser slike problemstillinger.

Den norske kirkes gudstjenesteordning er klar: Nattverden er for døpte. Men i praksis er det liten eller ingen kontroll med om de som går til nattverd er døpt. I praksis vil man ikke utelukke udøpte fra nattverd. Aagedal mener å se at teologien – som sier at nattverden er for alle døpte – ikke lenger styrer praksis, men at i stedet praksis definerer teologi – at alle som ønsker kan gå til nattverd, også udøpte.

Barnenattverd bidrar dermed til ny praksis i strid med kirkens offisielle lære, hevder Aagedal, og spørs om hvordan forholdet er mellom kirkelig praksis og kirkens lære. Hvordan forholder kirken seg til endringer i praksis som medfører endringer i kirkens lære? Burde den læremessige refleksjonen komme først? Med det fikk både prester og kirkeledelsen med seg en utfordring fra jubileumsseminaret.

KIFOs presteforskning – en oversikt

Som nevnt har KIFO levert atskillig forskning på prestetjenesten i Den norske kirke. Det store presteforskningsprogrammet omkring år 2000 involverte også Presteforeningen. PF var medutgiver på boka «Prest og ledelse», redigert av KIFOs Morten Huse. Den kom ut på Verbum forlag i 2000, og er nr. 46 i Presteforeningens studiebibliotek.

I 2009 ba Presteforeningen KIFO lage en sammenfatning av rapportene om presters arbeidsforhold. Rapporten Prest i Den norske kirke. En rapport om presters arbeidsforhold (KIFO-notat 5/2009) forelå til Presteforeningens generalforsamling i Kristiansand dette året.

KIFOs viktigste prosjekter og publikasjoner vedrørende prestetjenesten er:

Evaluering av prostereformen i Den norske kirke (2013)

Rekrutteringsprosjekt – hvorfor prester ønsker å gå inn/ut av prestetjeneste i Den norske kirke (2008-2009)

Presters arbeidsforhold – undersøkelse i 10 av 11 bispedømmer og samlet rapport (2007-2009)

Publikasjonene fra presteforskningsprogrammet omfatter også evalueringer av forsøk med nyorganisering av prestetjenesten, forarbeider til prostereformen:

Morten Huse og Cathrine Hansen: Nyorganisering av prestetjenesten. Evaluering av forsøkene, KIFO Rapport 24, 2003

Morten Huse og Cathrine Hansen (red.): En møteplass for presteforskning. Presten i norsk kirke- og samfunnsliv, KIFO Rapport 22, 2002

Morten Huse og Cathrine Hansen: Prestegjeld, prost og presteteam. Om organisering og ledelse av en prestetjeneste i endring, KIFO Rapport 17, 2002

Cathrine Hansen og Morten Huse: Lærdommer utenfra. En studie av prester som ikke er i menighetstjeneste, KIFO Rapport 13, 2001

Morten Huse (red.): Prest og ledelse, Verbum 2000. Nr. 46 i Presteforeningens studiebibliotek.

Ola Vaagbø: Menighetspresters levekår. Undersøkelse foretatt annet kvartal 1999 av PiA-Stiftelsen, Stiftelsen Prest i Arbeid, 1999. Denne undersøkelsen sto i forbindelse med presteforskningsprogrammet. Både KIFO, Presteforeningen, Markeds og mediainstituttet samarbeidet med PiA om undersøkelsen. Den var delfinansiert av Norges Forskningsråd, og utgivelsen var finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Presteforeningen.

Morten Huse: Prosten. Ansvar, arbeidssituasjon og ledelse, KIFO Rapport 10, 1999

I 1998 utkom også en undersøkelse om kvinnelige prester på arbeidsmarkedet i Den norske kirke:

Ida Marie Høeg: Rom i herberget?, KIFO Rapport 6, 1998.

Ellers kan nevnes lederrolleundersøkelsen som omfattet både rådsledere, sokneprester og kirkeverger.

Harald Askeland: Ledere og lederroller. Om ledelse og lederroller i den lokale kirke, KIFO Rapport 7, 1998

I tillegg har KIFO-forskere publisert artikler i bøker og tidsskrifter om og med relevans for prestetjenesten.

Summa summarum: jubilanten har bidratt med kunnskap i endringsprosesser for prestetjenesten i Den norske kirke.

Vi gratulerer!