Bokomtale: Var Paulus kristen? – har kirken forstått hans teologi og tro?

Karl Olav Sandnes: Var Paulus kristen? – har kirken forstått hans teologi og tro? Efrem Forlag 2021

Litt nostalgi…

Med fare for å bli nostalgisk; boka vakte et (eller flere!) minner fra studietida på MF på 1980- og 90-tallet: Det var gjesteforelesning ved en engelsk professor i NT. For en student som ikke hadde hørt navnet før, tydet frammøtet og forelesningen på at her var det en kjent person og noe viktig som skjedde. Ingen ringere enn norsk nytestamentlig forsknings nestor Nils Astrup Dahl var møtt fram og hadde kommentarer. Inntrykket jeg den gang satt igjen med var at den engelske foreleseren ville hevde at den protestantiske kristenhet – og trolig den lutherske i særdeleshet – hadde misforstått Paulus – og at apostelen slett ikke hadde et så negativt syn på loven som vi gjerne skulle ha det til.
Gjesteforeleseren var James Dunn (d. 2020), tidligere professor i NT ved Durham Universitet, og som vår bok sier; den fremste talsmann for det som gjerne kalles «det nye perspektivet».

Og dette perspektivet – med dets tydeligste stemmer – er en av de to viktigste samtalepartnerne i Sandnes’ bok. For – som mange kanskje gjetter – er ikke boka først og fremst et svar på spørsmålet som tittelen stiller; var Paulus kristen? Det ligger under som en rød tråd, men adresseres eksplisitt først på de siste 35 sidene.

Den andre samtalepartneren er «Paulus innenfor jødedommen» – en retning eller fenomen i forskningen det også, og upresist kan man gjerne si at de to har felles er det som er bokas undertittel; om kirken har forstått hans [Paulus’] teologi og tro.

Spesialfelt – Paulus

Karl Olav Sandnes har en lang karriere bak seg som lærer og professor i nytestamentlig teologi både ved Misjonshøgskolen og MF. Hans spesialfelt er Paulus – både i doktorgradsarbeidet og tallrike utgivelser senere.
Det er moden frukt av lang tid arbeid med Paulustekstene vi her får presentert. Tematikk og diskusjonspartnere er ikke tilfeldig valgt – det er trender og oppfatninger som i mange tiår har vært umulig å komme utenom i forskningsmiljøene. Dette betyr imidlertid ikke at boka framstår som interessant kun for forskere og akademia. Temaene som diskuteres har umiddelbar relevans for alle forkynnere – og bibellesere.

Etter innledning og å ha presentert de to diskusjonspartnerne; «det nye perspektivet» og «Paulus innenfor jødedommen», gir forfatteren i bokas tredje og mest omfattende del det han selv kaller «Kritisk blikk på nye måter å lese Paulus på». Her vurderer han framtredende trekk ved dem – og yter også ikke så rent liten motstand.

«Det nye perspektivet» og «Paulus innenfor jødedommen»

Sandnes anerkjenner at begge retninger har bidratt med fortjenestefulle innsikter – først og fremst det at kirken og teologer ofte for lett har lest Paulus med luthersk-dogmatiske briller og tatt for gitt at apostelen bruker begreper slik vi er vant til fra vår dogmatiske tradisjon. Langt på vei gir han dem rett i at loven (Moseloven, toraen) har fått for hard medfart i bibelteologien, og at det for lettvint har vært forutsatt at Paulus «grunnla kristendommen» – noe forfatteren påpeker er anakronistisk og en beskrivelse apostelen selv ville stilt seg avvisende til.
Her bruker Sandnes en sammenlikning som forholder seg til nettopp Luther; han hadde ikke noe ønske om å bryte med den katolske kirken eller skape noe nytt kirkesamfunn – men tenkte at innsiktene han presenterte ville fjerne misforståelser i kirken og rette opp deler av teologien. Slik kan det se ut til at Paulus har tenkt – den nye innsikten om loven og Israel som er vunnet gjennom erfaringen av Jesu oppstandelse vil nettopp føre den jødiske troen til sitt «mål» – jfr. Rom 10,4 at Kristus er lovens endemål.
Samtidig argumenteres det energisk og overbevisende for at både «det nye perspektivet» og «Paulus innenfor jødedommen» i sin iver selv blir ensidige og ikke kommer til rette med bredden i materialet – Paulusbrevene og Apostelgjerningene.

Kritisk blikk på nye måter å lese Paulus på

I hoveddelen argumenterer Sandnes ikke bare i opposisjon til de to nevnte diskusjonspartnerne, men arbeider selvstendig eksegetisk og bibelteologisk, særlig med avsnitt fra Galaterbrevet og Romerbrevet.
Her er det mye å hente – både for refleksjon og forkynnelse. I Sandnes’ bok er det kortfattede refleksjoner også langs den linjen; hvordan skal disse innsiktene forenes med vår tro og forkynnelse, og hva er forholdet mellom Paulus’ tekster og kirkens lære.

Om forholdet mellom Paulus’ tekster og kirkens lære

Her skulle jeg gjerne ønsket mer! Fra studiet er vel alle prester vant med at spørsmålet «hvordan formidle dette» eller «hva har dette å si for vår praksis» lever et nokså ulikt liv i ulike fagdisipliner – for ikke å si blant ulike forskere. Og «Var Paulus kristen?» gir seg jo ikke ut for å være en håndbok i forkynnelse eller sjelesorg.
Men – nettopp fordi Sandnes har spørsmål og tankestreker til kristen praksis, skjerpes appetitten – og han kunne gjerne gått noen skritt lenger i å utmynte tankene i praktisk retning. De utfordrende spørsmålene ligger der jo allerede; er vi for pessimistiske når vi snakker om det kristne menneskets identitet som født på nytt, er «samtidig synder og rettferdig» ikke en paulinsk måte å tenke på?
Det er flere «agn» som gis som vi gjerne biter på og skulle høre enda mer om; det radikale i synden som makt og diagonalt fra det; at oppstandelsen er mønster og forutsetning for undervisningen Paulus gir.

Sandnes minner oss betimelig på det som var de brennende spørsmålene for Paulus; kan Gud ha sviktet sine løfter til Israel når også hedningene skal få komme inn i troens fellesskap – og har loven utspilt sin rolle nå som Kristus er den nye veien? Dette er spørsmål som ikke uten videre engasjerer norske kristne til daglig – men forfatteren viser tydelig at svarene som gis har avgjørende konsekvenser får hvordan vi leser og forstår Paulus og til en viss grad altså også hvordan vi formidler han.

Boka er både en spennende presentasjon og vurdering av viktige retninger i bibelforskning og et appetittvekkende eksempel på at eksegetisk arbeid kan gjøres engasjerende og relevant.
Herved varmt anbefalt!