Bokomtale: Kom, tilbe med fryd

Stig Wernø Holter: Kom, tilbe med fryd. Innføring i liturgikk og hymnologi, Eide forlag, 2022

Jeg glemmer aldri mitt første møte med Stig Wernø Holters førsteutgave av «Kom, tilbe med fryd». Avhandlingsarbeidet på 2. avdeling hadde for alvor vekket interessen for liturgifaget. Sommervikartjeneste og praktikum bidro også positivt. Likevel kjente jeg at læringskurven var bratt da jeg plutselig som nyordinert prest i Larvik i 1992 sto med den nye gudstjenesteboka i hånda. Jeg var usikker på om jeg hadde det som skulle til for å være en ansvarlig leder av menighetens gudstjenesteliv. Stor var derfor gleden da jeg på Østlandspostens boktrykkeri bokstavelig talt snublet over et restopplag av «Kom, tilbe med fryd» som kom ut på Solum forlag året før (1991). Jeg sugde til meg det jeg kunne av liturgisk og hymnologisk kunnskap som jeg ikke kunne fatte at et 6 år langt teologistudium ikke hadde gitt rom for. Det var mine kirkemusikk-kolleger som ble mine viktigste veiledere i liturgifaget de første årene. «Kom, tilbe med fryd» åpnet døren.

Revidert utgave etter gudstjenestereformen

Mye har skjedd på de vel tretti årene som har gått. Gudstjenestereformen som Kirkerådet vedtok for i år 20 år siden, medførte en rekke endringer som med nødvendighet har fått betydning også for et læreverk som «Kom, tilbe med fryd». En ny utgave av boken ble publisert i 2008, men den har lenge vært vanskelig å få tak i. Når Eide forlag nå presenterer en tredje og utvidet utgave, har både kirke og undervisning igjen fått et oppdatert standardverk for innføring i liturgikk og hymnologi. Selv om den nye utgaven favner bredere enn før, ligger vekten ligger fremdeles på gudstjenestelivet i Den norske kirke.

Kirkemusikk og teologi

Med sin base som professor i kirkemusikk på Griegakademiet ved Universitet i Bergen, har Stig Wernø Holter som få andre satt det kirkemusikalske livet i Den norske kirke i sentrum for forskning og formidling. Doktorgradsavhandlingen hans fra 2000 handlet om norsk kirkesang i endring og vekst i perioden 1835 til 1936. Stig Wernø Holter engasjerte seg også i debatten rundt den nye salmeboken og ble hovedredaktør for «Nytt norsk salmeleksikon» (2011 – 2018) som med sine fire bind gir en grundig presentasjon av hver av salmebokens 899 hymner. Med hovedfag også i kristendom går imidlertid interessen langt utover det rent kirkemusikalske. Drøye 300 av de vel 500 sidene i «Kom, tilbe med fryd» er viet liturgifaglige og teologiske emner. Etter en innføringsdel som omhandler faghistorie, kirkerettslige aspekter og kirkerommets symboler for å nevne noe, følger innføring i prinsipiell liturgikk, gjennomgang av kirkeordninger, kirkeåret og de kirkelige handlingene samt ulike liturgihistoriske emner. Samlet sett gjør dette «Kom, tilbe med fryd» til en nokså enestående utgivelse i den liturgiske fagfloraen her hjemme.

Nyere liturgifaglig forskning – og behov for oppdatert innføring

Gudstjenestereformen økte behovet for ny forskning og ny formidling av liturgiske emner. Også fra teologisk hold er det skrevet en rekke liturgifaglige doktorgradsavhandlinger de senere årene, blant annet av Kari Veiteberg (2006), Merete Thomassen (2008), Marit Rong (2009), Gudmund Waaler (2010), Bård Hallesby Norheim (2012), Gunnfrid Ljones Øierud (2013), Margunn Sandal (2014), Robert Lilleaasen (2016) og Sverre Elgvin Lied (2016). I tillegg publiseres det jevnlig artikler og antologier som samlet sett bidrar til å holde den liturgifaglige samtalen levende og aktuell. Likevel forutsetter slike dybdestudier en fortrolighet med praksisfeltet som det kan være vanskelig å orientere seg i uten en innføringsbok som «Kom, tilbe med fryd». Ingemann Ellingsens «I Guds hus» fra 1980 hadde denne plassen for teologistudenter i generasjonen før meg, men for min generasjon har «Kom tilbe med fryd» ikke vært til å komme utenom om vi ikke skulle henfalle til kompendier og artikkelsamlinger. Mye tyder på at situasjonen vil være sånn også i årene framover. Den som ønsker å gjøre seg kjent med Den norske kirkes gudstjenesteliv og den tause kunnskapen som følger en så omfattende og konstituerende kirkelig praksis, kommer neppe utenom en innføringsbok som denne. En fyldig litteraturliste gir tvert imot en god oversikt over i hvilken lei lesingen kan fortsette etter at den faglige interessen er vekket.

Rikholdig og kompakt

Hvordan er «Kom, tilbe med fryd» å lese? Stilen er gjennomgående informativ og nøktern. Disposisjonen følger i hovedsak tidligere utgaver, men de fleste kapitlene har økt i omfang og detalj, og boken som helhet har vokst med 40% i forhold til førsteutgaven. Mer enn et halvt tusen sider i tilnærmet leksikalsk stil kan likevel være drøy kost å fordøye for mange. Dette gjelder etter mitt syn særlig hymnologidelen. At forfatteren her er på hjemmebane, bidrar kanskje til at detaljrikdommen i enkelte passasjer blir i overkant overveldende. Den noe mindre kompakte liturgikk-delen fungerer etter mitt syn bedre, i hvert fall for oss prester. Den første halvdelen av boken er også rikere illustrert, blant annet med strektegninger som er hentet fra tidligere kirkekonsulent, Arne E. Sæthers, publikasjoner. Antall illustrasjoner avtar imidlertid raskt utover i boken, trolig på grunn av den samlede tekstmengden. Det senker lesetakten. Det framstår også uheldig at forlaget knapt har funnet fram til bilder som speiler gudstjenestelivet av i dag. Selv om tidsaktuelle bilder alltid risikerer å gå ut på dato, tror jeg en rikere illustrert tekst med en oppdatert fotomanér hadde skapt en mer multimodal og sanselig leseopplevelse som ville kledd stoffet.

Et standardverk

Det er synd fordi boken er så kompetent og balansert ellers og fortjener posisjonen som det norske standardverket i liturgikk og hymnologi. «Kom, tilbe med fryd» er ikke en bok de fleste av oss trenger å lese fra perm til perm mer enn én gang, men i mange år framover vil boken være det naturlige oppslagsverket for en rekke sentrale liturgiske og hymnologiske emner. Gudstjenestereformen har gitt oss en mangfoldig og slitesterk gudstjenesteordning som vi ennå bare så vidt har utforsket omfanget og dybdene av. Mens vi venter på nye varianter av 90-tallets LIV-kurs og Mikkelsmesse-konferansene i Erkebispegården, takker jeg forfatter Stig Wernø Holter og Eide forlag for å forlenge livet til «Kom, tilbe med fryd». Boken fortjener å bli lest også av en ny generasjon prester.