Bispemøtets uttalelse om ordinasjon og kollegafellesskap
– Presteforeningen er godt fornøyd med Bispemøtets uttalelse «Ordinasjon og kollegafellesskap». Vi mener uttalelsen er en nødvendig tydeliggjøring av at kvinners og menns prestetjeneste er like ønsket, og at dette er Den norske kirkes ordning. Vi opplever at arbeidsgiver med denne uttalelsen tar arbeidsmiljøutfordringen mange kvinner har opplevd på alvor, sier leder Martin Enstad.
Bispemøtets uttalelse
Sak BM 59/20
16. oktober 2020
Ordinasjon og kollegafellesskap
Bispemøtet har drøftet spørsmål som er reist i den siste tiden om forpliktelsen til samarbeid blant prestekolleger, særlig i forhold som gjelder enkelte mannlige presters samarbeid med kvinner i prestetjeneste. Bispemøtet vil uttale følgende:
- Den norske kirke har en forståelse av vårt læregrunnlag slik at kallet til tjenesten med Ord og sakrament gjelder både kvinner og menn. Vår kirke ønsker at både kvinner og menn tar i mot kallet til å bli prest, og går inn i denne tjenesten med sine evner og gaver til glede for menighetene. Kvinners prestetjeneste er en viktig og nødvendig del av kirkens liv, og en velsignelse og en rikdom for vår kirke. Dette har vært klart som det offisielle syn og ordning i flere tiår, og det er uttrykt i Kirkemøtevedtak og i alle nåværende biskopers ordinasjonspraksis.
- Etter vår kirkes lære er kirkens enhet uttrykt i forkynnelsen av evangeliet og i forvaltningen av sakramentene. Det må derfor være fellesskap om ord og sakrament blant dem som er satt til denne tjenesten. Dette må også komme til uttrykk i utøvelsen av prestetjenesten, og i det daglige samarbeid i kirken.
- Den som blir ordinert eller tilsatt i prestetjeneste forplikter seg på Den norske kirkes lære og ordninger. En prest kan ikke påberope seg en rettighet til å avstå fra samarbeid med andre prestekolleger. Det eksisterer ikke noen slik reservasjonsrett i vår kirkes ordninger. Det er ikke teologisk meningstvang, men ulike meninger kan ikke komme til uttrykk i en praksis som vanskeliggjør andre kollegers prestetjeneste. Det er også en del av arbeidsgiveransvaret å sørge for at det er et godt arbeidsmiljø for og blant prestene. For øvrig tilhører det biskopenes tilsynsansvar å se til at det er et godt arbeidsmiljø i kirken.
- Det er biskopens ansvar å ha tilsyn med prestetjenesten og dermed også de kollegiale relasjoner den utføres under. De mannlige prester som måtte ha problemer knyttet til kvinners prestetjeneste, må derfor ta det opp i en samtale med biskopen. Biskopen må treffe nødvendige tiltak som forhindrer at kvinnelige kolleger blir skadelidende. Disse tiltakene vil bygge på de premisser som er nevnt her om Den norske kirkes lære og ordninger.
- For å håndtere uenighet om kvinners prestetjeneste, ble det utviklet såkalte «kjøreregler» av Presteforeningen (PF). Disse ble opphevet av PF i 2004. De har forøvrig aldri hatt status som en del av kirkens ordning.
- I møte med kandidater som melder seg til vigsling, vil biskopene ta opp og klargjøre hva som er Den norske kirkes ordninger og hva de forplikter seg på med tanke på samarbeid.
Alle ansatte må forholde seg til at Den norske kirke har et avklart syn på at prestetjenesten er åpen for både menn og kvinner, og at fullt samarbeid og liturgisk fellesskap forventes, skriver PFs leder i dette innlegget.
Debattinnlegg i Vårt Land 5.10.20
I debatten om kvinners prestetjeneste vises det ofte til de såkalte «kjørereglene» som ble utviklet av Presteforeningen i 1978. I vår sammenheng er disse reglene ikke gjeldende lenger. Hva slags status eller utforming eventuelle kjøreregler har i dag oppfatter vi derfor som arbeidsgivers ansvar.
