Forsiden < Seminarrapport: Den eksistensielle samtalen

av Ellen Langlete Haga, Sykehusprest Sykehuset Østfold

Norges kristelige legeforening inviterte til kurs på Soria Moria 1 og 2. mars 2018 hvor temaet var ” møte med håp, tro og mening – den eksistensielle samtalen.”

Fokuset var å øke legens, psykologens og institusjonsprestens kunnskap, ferdigheter og trygghet i samtalen om eksistensiell forståelse av sykdom og god helse.

Det var cirka 70 deltakere på kurset og 10 av dem var institusjonsprester. Det ble to spennende og interessante dager. Programmet vekslet mellom forelesninger, refleksjon og kommunikasjonsøvelser. Vi fikk lytte til svært gode og dyktige forelesere, men også utfordret til selvrefleksjon og øvelser sammen to og to. Komiteen og foredragsholderne skapte en god og trygg ramme for erfaringsutveksling og gode samtaler.

Hovedragsforeleser var Niels Christian Hvidt doktor theol og professor i eksistensiell og åndelig omsorg. Han presenterte bred internasjonal og dansk forskning innenfor feltet ”tro, håp og helbredelse.” Hans budskap er at troens dimensjon og betydning har blitt fortrengt fra helsevesenet til privatsfæren. Dette til tross for at forskning viser at sykdom aktiverer eksistensielle behov i takt med tilstandens alvor og kan vekke latent tro. Tro defineres som eksistensiell, spirituell og /eller religiøs overbevisning.

Forskning viser at eksistensielle behov er tilstede og at troen har betydning både for helbredelse og opplevelse og håndtering av sykdomsforløpet. Forskning viser også at pasienter ønsker, men verken forventer eller legger opp til, samtaler om sine åndelige og eksistensielle behov. Derfor bør helsepersonell ha et fokus på og tilrettelegge for å åpne opp for psykososiale, eksistensielle og åndelige temaer.

I løpet av kursdagene fikk vi innblikk i metoder for å avklare og støtte pasienters håp og eksistensielle behov. Andre interessante og nyttige temaer var ”betydningen av legens egne verdier for relasjon og kommunikasjon med pasienten”, og ”religioners betydning for helsen, kristendommens perspektiv, islams perspektiv og New age perspektiv. ”

Å være institusjonsprest er å være prest på bortebane. Vi er der for å ta vare på pasientenes åndelige og eksistensielle behov. Med økt kunnskap om betydningen av åndelig og eksistensiell omsorg kan vi fortsette å kjempe for pasienters rett til helhetlig omsorg.