Forsiden < Rom for rekruttering?

av Per Kristian Aschim, fagsjef i Presteforeningen

Relasjoner er viktig. Deltakelse i kirkelige praksiser likeså. I Danmark bidrar kirkens barne- og ungdomskor vesentlig til presterekrutteringen. Kan det være at vi har undervurdert betydningen av fortrolighet med kirkerommet for rekruttering til kirkelig tjeneste?

SPOR-prosjektet om rekruttering til kirkelig tjeneste

Resultatene fra forskningsprosjektet «Studium, profesjon og rekruttering» (SPOR), er interessant lesning. Prosjektet er gjennomført av forskere fra VID og MF, med økonomisk støtte av Kirkerådet. I siste nummer av Tidsskrift for praktisk teologi (1/2019) presenteres funnene i fire artikler.

Fredrik Saxegaard (MF) har intervjuet ungdommer som er aktive i kirkelig ungdomsarbeid om utdanningsvalg. De har et positivt inntrykk av jobbene i kirken, og de ansattes relasjonskompetanse. Men å jobbe i kirken for egen del, framstår ikke som et alternativ. Selv om ungdommene er aktive i kirkelig ungdomsarbeid, framstår kirkelig aktivitet likevel som marginalisert og stigmatisert.

Kari Jordheim (VID) har gjort en surveyundersøkelse blant studenter i kirkelige profesjonsutdanninger, og spurt om hva som motiverer ungdom til å velge kirkelige studier. De motivene som skårer høyest i undersøkelsen er ønsket om å arbeide med mennesker, opplevelsen at man er flink til den typen oppgaver som kreves i yrket, opplevelsen av dette som et kall. Ledere for aktiviteter i kirkelig regi som informantene har deltatt i, og venner oppgis å være viktige for valg av kirkelig studium.

Terese Bue Kessel (VID) har intervjuet prester i aktiv tjeneste om hvordan de engasjerer seg i rekrutteringsutfordringen, og om deres interaksjon og kontaktflate med ungdom. Hun finner at prester i liten grad har kontakt med ungdom ut over konfirmantundervisningen. Enkelte prester engasjerer seg frivillig i ungdomsarbeidet. En ungdomsprest i utvalget har mer mangesidig kontakt med ungdom. Hovedfunnet er at prester i liten grad engasjerer seg i rekruttering.

Kessel anvender en «timespace activity»-tilnærming (Theodore R. Schazki) i undersøkelsen, med vekt på tid, rom og aktivitet som kjerneelement i alt sosialt liv. Ord og handlinger konstituerer aktivitet. Aktivitet som del av tid og rom er konstituerende for all menneskelig samhandling, og mennesket handler kroppslig.

Astrid Sandsmark (MF) har undersøkt kateketers rekrutterende yrkespraksis. Kateketer viser seg å ha større kontaktflate med ungdom enn prestene. De er opptatt av rekruttering. Først og fremst til lederoppgaver og frivillighet i ungdomsarbeid og annet menighetsarbeid, men også i noen grad til kirkelig tjeneste. Sandsmark anvender teorier om sosiale praksiser og deltagelse. Relasjonsbygging og ledertrening er viktige elementer som kan legge til rette for rekruttering. Sandsmark ba informantene også reflektere over hvordan trosopplæringstiltak kunne være rekrutterende til kirkelig tjeneste. Når det gjelder involvering i praksiser, fant Sandsmark at kateketene i liten grad inviterte ungdom inn i de sentrale delene av profesjonspraksisen, og lot dem prøve seg i undervisningsoppgaver. Ungdommenes manglende språk for tro var en annen barriere mot å se seg selv i forkynnerrolle og lignende.

Samlet sett har SPOR-prosjektet vært opptatt av relasjonenes betydning for rekruttering, særlig relasjoner og samhandling i kirkelige praksiser mellom kateketer, prester og ungdommer, og av ungdommers motivasjon og utdanningsvalg.

Danmark: Rekrutterende barne- og ungdomskor

Et besøk i Danmark satte Presteforeningen på sporet av et annet viktig aspekt, som kanskje ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener. Ulla Morre Bidstrup, leder for utdanningen ved Folkekirkens uddannelses- og videnscenter i Danmark, kunne fortelle at mange av de som fullførte presteutdannelse i Danmark hadde bakgrunn fra folkekirkens barne- og ungdomskor.

Hva er det ved deltakelse i kirkens barne- og ungdomskor som virker rekrutterende? Jeg har tre hovedmistenkte: Barn og unge blir fortrolig med kirkerommet. Barn og unge blir fortrolig med det som skjer i kirkerommet, gudstjeneste, liturgi og (salme)sang, og deltar i praksisene. Det tredje er det relasjonelle aspektet: De samhandler og blir kjent med kirkelig ansatte og deres arbeid. Dette gir mening både ut fra Kessels vektlegging av aktivitet som del av tid og rom, og ut fra Sandsmarks vekt på teorier om sosiale praksiser og deltagelse. Jeg antar da at danske kirkelige barne- og ungdomskor øver i kirker, og synger i gudstjenester.

Den danske erfaringen kan tyde på at kirkemusikere og andre korledere kan virke til rekruttering til kirkelig tjeneste som en bieffekt av deltakelse, kanskje mer enn som intendert rekrutteringsarbeid. Den tyder også på at kirkemusikken kan være rekrutterende til andre tjenester enn kirkemusiker. Kirkemusikk som element i presterekruttering, er forresten ikke ukjent fra tidligere tiders presteutdannelse. Latinskoleguttenes liturgiske sangtjeneste var en viktig del av deres presteutdannelse, lenge før de begynte på teologistudiet.

Kirkerommet som rom for rekruttering – en undervurdert ressurs?

De to første sidene: Fortroligheten med kirkerommet og med den sentrale kirkelige praksisen – gudstjenesten – har så langt jeg kan se, vært lite vektlagt i SPOR-prosjektet. Det kan skyldes at informantene ikke har snakket om det, og det kan kanskje også skyldes undersøkelsesdesignet, jeg vet lite om det. Relasjoner og samhandling i utøvelse av praksiser er utvilsomt viktige. Kateketer og diakoner er antakelig mest tilstede i barns og ungdoms kirkelige praksiser i trosopplæring og barne- og ungdomsaktiviteter. Men hvor er de sentrale praksisene i prestens og kantorens (kirkemusikerens) yrkesutøvelse, om ikke i kirkerommet?

Kanskje vi i større grad bør legge til rette for at barn og ungdom kan tilegne seg kirkerommet og de sentrale trospraksisene over tid? Ikke bare i punktuelle trosopplæringstiltak, men som innøvelse i regelmessig praksis? Kanskje innforlivelse med tradisjonens symbolspråk og handlingsspråk fortsatt kan åpne dører inn til rikdommer som gjør det verd å bruke livet i kirkens tjeneste? Kanskje noen også skulle undersøkt kirkemusikernes rekrutterende yrkespraksis?

Kanskje kor som øver i kirken er viktigere enn vi har tenkt? Er kanskje kirkerommet et av vårt aller viktigste rom for rekruttering?