Forsiden < Reisetidsdommen i høyesterett

Reisetidsdommen i høyesterett

Politiets fellesforbund og Unio vant fram om arbeidstid og tjenestereiser i høyesterett. Etter å ha gått sin gang i det norske rettssystemet, og vært innom EFTA-domstolen, ble «Reisetidssaken» behandlet i Høyesterett i begynnelsen av mai i år.

– Høyesterett har nå skapt klarhet i hva vi kan definere som arbeidstid i staten. Vi forventer nå at staten som arbeidsgiver rydder opp i egen begrepsbruk, og at ansatte som faktisk utfører arbeid på reise, også får betalt for dette, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en kommentar til dommen.

Saken, som Høyesterett nå har avsagt dom i, handler om at ansatte i politiet som står til arbeidsgivers disposisjon, heretter kan definere reisetid som arbeidstid.
– Politiets Fellesforbund er glad for at Høyesterett nå har slått fast at vår definisjon av arbeidstid er riktig, sier forbundsleder Sigve Bolstad.

Denne saken handler imidlertid ikke om kun de ansatte i politi- og lensmannsetaten, men alle ansatte i staten og kommunal sektor.

– Vi forventer nå at staten som ansvarlig arbeidsgiver forholder seg til denne avklaringen, og at de rydder opp i dagens praksis, sier Lied.

– Det har vært svært viktig for oss å få slått klart fast hva som er skal regnes som arbeidstid, med hensyn til rettigheter for blant annet overtidsbetaling, hviletid og yrkesskadeforsikring, sier leder i Unio, Ragnhild Lied.

 

Betydning for Presteforeningens medlemmer

– Dette er en svært viktig dom for alle arbeidstakere i staten. Men også for andre som benytter tilsvarende bestemmelser mener vi den bør kunne ha overslagseffekt, sier Presteforeningens forhandlingssjef Kristian Mollestad.

Når det gjelder prestene i rettssubjektet Den norske kirke, drøftet vi reisebestemmelsene med departementet høsten 2015, i forlengelsen av bortfallet av boplikten. Disse bestemmelsene er videreført etter etableringen av eget rettssubjekt med Kirkerådet som arbeidsgiver. I disse bestemmelsene har vi følgende tekst i pkt. 1 b):

«Reise fra hjemmet til andre steder enn kontoret dekkes av arbeidsgiver etter reiseregulativet med fradrag for avstanden hjem – kontor. Reisekostnader (for eksempel bombilletter, skyssbåt, fergebilletter) ved reise mellom hjem og ikke fast arbeidssted dekkes av arbeidsgiver. Tilsvarende gjelder for reise hjem fra andre steder enn kontoret.»

Videre står det i pkt. 2:
«For reiser angitt i pkt. 1 b) skal reisetid som overgår reisetiden hjem-kontor, regnes som arbeidstid. I arbeidsplanskjemaet skal derfor denne reisetiden, fratrukket reisetiden hjem – kontor – hjem, inngå i beregningen av medgått tid.»

Dette innebærer at vi allerede har etablert den ordningen som først EFTA-domstolen ga sin støtte til og som høyesterett nå stadfestet gjennom denne dommen.

– Dommen vil etter vår oppfatning innebære at våre bestemmelser ikke er truet i uoverskuelig framtid, sier forhandlingssjefen.