Forsiden < Reise ut, se Kristusbilder – og komme hjem og se på nytt

Reise ut, se Kristusbilder – og komme hjem og se på nytt

Det ble nok ikke fullt så avansert som jeg i søknaden formulerte mitt selvorganiserte kunsthistorieprosjekt. Men med støtte fra Pfs Frie internasjonale stipend ble det likevel en inspirerende studiereise til Firenze, og et utgangspunkt for at alle prestene i Toten prosti reiser på studietur våren 2020.

Slik formulerer Lars Harald Tjøstheim innledning på rapporten han skrev etter en studiereise til Firenze støttet av midler fra «Frie internasjonale stipend». Nedenfor følger fullstendig rapport.

«Kristusfiguren i brytningen mellom middelalder og renessanse – en reise i teologi og kirkekunst fra Balke, Østre Toten, til Firenze – og hjem igjen».

Slik lød den ambisiøse tittelen. Allerede før jeg begynte som sokneprest i Balke, Østre Toten, hadde jeg interessert meg for et særlig vippepunkt i kunst og teologi. Dette som finner sted i renessansens brytning, ut av middelalderen, hvor Kristusfigurer og bilder går fra stiliserte oppstillinger av Jesu guddom – til bilder av en menneskelig Jesus. Firenze er stedet, og man kan følge stegene til Giotto, Brunelleschi og Masaccio, fra sent 1200-tallets start til man står på selve punktet hos Masaccio (1428).

Balkemesterens Kristus

Desto mer forbløffet ble jeg da jeg fikk se en gammel Kristusfigur fra min egen kirke, Balkemesterens Kristus, utstilt på Kulturhistorisk museum i Oslo, datert til sent 1200-tall. En lidende Kristus. Dette kunne vel ikke stemme, slik jeg til da hadde oppfattet verdenskunstens skjema? Litt egenstudier og ny kunnskap om høygotikk og polykrom treskjærerkunst i Norden endret nok mitt begrensede perspektiv. Men likevel, interessen for akkurat dette vippepunktet i kunsten, Jesus som sann Gud og sant menneske, ble bare sterkere. Dette vil jeg lære mer om, og dette vil jeg lage fortellinger og opplegg for små og store om, med bilder fra verdenskunsten og egen kirke.

I vanlig travel prestehverdag skal det litt til. Støtte via stipendet dekket det meste av reise og overnatting. God TID-planlegging og prostens godkjenning av 3 studiedager uten vikar, pluss egne fridager, gjorde det mulig: Jeg reiste ut, så Kristusbilder og kom hjem og så bildene her på nytt.

Perspektiv

Skal man lære noe om perspektiv, er det selve stedet i verden, å stå i midtgangen i Santa Maria Novella i Firenze og se Masaccios St Trinita. Det aller første perspektiv-bildet, der kunsten og teologiens dybdesyn på Jesus som Gud og menneske faller sammen, og både den moderne betrakteren og det moderne individet blir født. Jeg tror jeg sa det høyt: Her står jeg-et og kan ikke annet.

Hjemme igjen jobbes det med mange ting. Ett langsiktig mål om å få vår egen Kristus-figur tilbake i kirkerommet. Det jobbes med formidling og fortellinger om kunst, med dybdesyn og formidling av Jesu guddom og menneskelighet.

Det mest konkrete til nå er likevel at jeg fikk noe å dele med gode kolleger. Våren 2020 reiser vi sammen til Firenze, uten andre fagpersoner enn oss selv og en prest som fikk PFs Frie internasjonale stipend og gikk opp løypa.

Lars Harald Tjøstheim hjemme igjen med Balkemesterens Kristus på veggen og med verdenskunstens Kristusbilder i nye rammer