Forsiden < For strengt om privat prestetjeneste?

For strengt om privat prestetjeneste?

Foto: Kristianne Marøy

– Ordinasjonsfullmakten kan naturligvis ikke brukes i kommersiell virksomhet. Der er Presteforeningen helt på linje med Bispemøtet. Vi er likevel redd for at Bispemøtets veiledning i saken om privat prestetjeneste er unødvendig innskrenkende, sier Presteforeningens fagsjef Marit Bunkholt.

Dialog

I februar gjorde Bispemøtet vedtak i saken «Om privat prestetjeneste», sak BM 2/16. På nett har den vedtatte veiledningen fått overskriften «Hvordan forholder kirken seg til privatpraktiserende prester». Den offentlige reaksjonen på vedtaket har vist at det ikke uten videre er klargjørende, og Presteforeningen er dessuten kjent med at vedtaket allerede er brukt unødvendig avgrensende. Presteforeningen har derfor gjennom et brev til Bispemøtet kommet med noen spørsmål til og synspunkter på vedtaket.
– Vi håper vi kan få en konstruktiv dialog med biskopene om dette, slik at ikke unødvendig mange prester rammes av de sanksjonene veiledningen legger opp til, sier Bunkholt.

Utydelig hvem vedtaker gjelder

Presteforeningen er selvsagt enige med Bispemøtet i veilederens hovedanliggende slik det beskrives i punkt 2, at presterettighetene ikke skal brukes «med tanke på kommersiell virksomhet». Det viktigste poenget i Presteforeningens brev er at det ikke fremgår tydelig nok hvem dette gjelder. – Vi forutsetter at Bispemøtet ikke ser det problematisk at ordinerte prester med forskjellig slags tilsettingsforhold, både privat og offentlig, påtar seg vikaroppdrag og eventuelt stiller opp for enkeltmennesker som ber dem om det med kirkelige tjenester, sier Marit Bunkholt.

Pastoralt skjønn

Presteforeningen kommenterer flere av punktene i vedtaket, men mener særlig punkt 3 er problematisk. Her griper man unødvendig langt inn i sokneprestens myndighetsområde ved å si at «..prester i privat prestetjeneste [ikke kan] gis samtykke fra lokal sokneprest eller prost til å forrette kirkelige handlinger». Den enkelte prest må nødvendigvis ha et forholdsvis stort pastoralt handlingsrom innenfor de rammer kirken setter for tjenesten.

Veiledninger

Dette rører også ved et grunnproblem ved veilederen: Hvor omfattende og detaljert må den egentlig være for at noen få enkeltsaker skal bli løst? I kraft av tilsynet kan en biskop ta fatt i enkeltsaker der biskopen mener en prest driver urettmessig kommersiell virksomhet. Den tydelige talen i veilederens punkt 2 burde være tilstrekkelig grunnlag for å gå inn i enkeltsakene, påpeker Presteforeningen i brevet.

I møtet vedtok Bispemøtet å sende ut ytterligere to veiledninger, om «Dåp av asylsøkere» og om «Religionsmøtet ved kirkelige handlinger». Presteforeningen spør om hvilken kirkerettslig status denne typen vedtak og veiledninger har.
– Vi forutsetter at Bispemøtet gjennom veiledninger ikke mener å utfordre prestens profesjonelle og faglige selvstendighet. Vi antar at veiledningene sett fra biskopenes ståsted er et kollegialt uttrykk for utøvelse av tilsyn, og altså forteller prester, andre ansatte og menigheter hvordan de kan forvente å bli møtt av tilsynet i sakene som tas opp, avslutter Marit Bunkholt.

Dokumenter