Overtidsbetaling for enkelttjenester

Her finner du svar på hvordan enkelttjenester og andre vikaroppdrag skal kompenseres for deg som er ansatt i 100 % stilling i rettssubjektet Den norske kirke. Vikaravtalen fra 1.11.20 skal ikke lenger benyttes for å lønne prester ansatt i 100 % stilling.

Det er tre avtaler som spiller inn på hvordan enkelttjenester skal kompenseres for deg som er ansatt i 100 % stilling:

Vi har prøvd å samle noen spørsmål og svar om overtidsbetaling for enkelttjenester. Finner du ikke svar på det du lurer på? Ta kontakt med sekretariatet.

 

Vikaravtalen gjelder prester og andre som har mindre enn 100 % stilling, eller ikke er ansatt i rettssubjektet Den norske kirke.

Vikaravtalen skal ikke lenger benyttes når prest (eller annen ansatt i rettssubjektet Den norske kirke) i 100 % stilling blir bedt om å utføre en tjeneste som går utover arbeidsplikten i stillingen og gjeldende arbeidsplan. Slikt arbeid vil være overtid og skal kompenseres som dette. Ingen arbeidsgiver har anledning til å ansette en person i mer enn 100 % stilling.

De sentrale partene er enige om at det er ønskelig at medlemmer i Den norske kirke kan bli betjent med kirkelige handlinger på tvers av prestenes tjenestedistrikt uten at medlemmet skal pålegges å betale for dette. Det normale vil derfor være at det ikke kreves betaling for vigsel eller gravferd fra medlemmer.

Tjenesteordning for menighetsprester § 11 beskriver når menighetspresten har rett til å utføre kirkelige handlinger innenfor eget tjenestedistrikt. § 11 beskriver også situasjoner der presten ikke har plikt til å utføre tilsvarende handlinger. Denne retten til å avstå fra å gjennomføre handlinger er uforandret selv om virksomheten ikke krever betaling for tjenesten. Tjenester i eget tjenestedistrikt som menighetspresten ikke har plikt til å utføre, kan utløse overtidsgodtgjøring dersom presten aksepterer å ta på seg tjenesten og den samlede arbeidsmengden går utover planlagt arbeidstid.

Vikarbehov ved ikke planlagt fravær (oftest sykdom) kan også løses ved bruk av pålagt overtid.

Bruk av overtid, og rammer for arbeidstid.

Arbeidsmiljøloven §10-6 gir rammer for overtidsbruken.

Prestene skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 36 timer (prestene følger bestemmelsen i HTA i staten § 14) i løpet av en uke. Den ukentlige arbeidsfrie perioden kan ikke erstattes med overtid.

Når ansatte fra en enhet gjør vikartjeneste i annen enhet må overtidsbruk avklares med den ansattes leder før avtale gjøres. Dette for å sikre at arbeidsmiljølovens rammer for overtidsbruk og hviletid holdes.

Et eksempel på dette kan være når en ansatt i Kirkerådet tar vikaroppdrag i et bispedømme.

Ved behov for å avtale utvidet overtidsbruk med tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 10-6 nr 5. skjer dette på ordinært tjenestested.

Arbeidsplan/kombinert med overtid

Særavtale for arbeidstid og fritid for prester i rettssubjektet i Den norske kirke § 4 gir en minste varslingsfrist for endring av arbeidsplanen på 14 dager. Vesentlige endringer i arbeidsplanen med kortere varsel enn 14 dager skal kompenseres, jf. veiledning til arbeidstidsavtalen § 4. Forutsetningen er at det skjer endringer i grensen mellom arbeid og fritid.

Noen ganger vil det være mulig å omdisponere tid i arbeidsplanen slik at tjenesten delvis vil innarbeides. Da kan noe bruk av overtid være en god løsning. Dette kan for eksempel være at tidsbruk på lørdag/søndag utbetales som overtid. Rammene for overtidsbruk i arbeidsmiljøloven §10-6 gjelder.

Når arbeidsplanen ikke har rom for ekstratjenesten eller ekstratjenesten ligger utenfor det tjenesteordningen pålegger den enkelte prest.

Når det er et særlig og tidsavgrenset behov for ekstra arbeid er overtid virkemiddelet.

Det finnes ikke normtall for prester ved gudstjenester og kirkelige handlinger. Timetall må derfor drøftes lokalt i det enkelte tilfelle.

Saken om betaling for enkelttjenester har pågått siden virksomhetsoverdragelsen. Utfordringen har vært kombinasjonen av full stilling og betaling for ekstra arbeid hos samme arbeidsgiver når den ansatte samtidig har regulert arbeidstid.

Det har vært et partssammensatt arbeid om saken. Gjennom arbeidet ble både vi og arbeidsgiver klar over at en slik praksis ville være i strid med arbeidsmiljøloven fordi man ikke kan ha mer enn 100 % stilling hos en og samme arbeidsgiver, merarbeid hos samme arbeidsgiver skal kompenseres som overtid. Bruk av enkeltsatser vil dermed skjule det faktiske overtidsarbeidet i virksomheten.

Hovedregelen er at enkelttjenester skal kompenseres ved overtidsgodtgjørelse for ansatte i 100 % stilling, når oppgaven ikke gjennomføres innenfor rammen av ordinær stilling.

For enkelttjenester som hører inn i prostiets portefølje, f.eks. vikartjeneste ved kollegas sykdom kan prosten omdisponere prestene innenfor rammen av den enkeltes arbeidsplan.

Hvis denne omdisponeringen skjer senere enn 14 dager før tjenesten skal finne sted og samtidig fører til endringer i arbeidsplanen (f.eks. jobb på en lørdag eller søndag da man var satt opp med fri, eller mer tjeneste på en søndag med arbeid) skal dette kompenseres. Dette er allerede regulert gjennom arbeidstidsavtalen § 4 og veiledning til denne.

I veiledningen til arbeidstidsavtalen heter det bl.a.: Dersom arbeidsgiver på den andre siden foretar vesentlige endringer i arbeidsplanen med kortere varsel enn 14 dager, skal arbeidstaker kompenseres. Kompensasjonen må vurderes konkret med grunnlag i bestemmelsene i arbeidstidsavtalen. En endring i arbeidsplan etter varslingsfristen gir grunnlag for overtidsbetaling etter reglene i HTA, dersom endringen medfører arbeid ut over rammene som var angitt i den opprinnelige arbeidsplanen. Dersom arbeidstaker tar initiativ til endring i arbeidsplanen, må spørsmålet om kompensasjon vurderes konkret.

Det skal altså avtales fra gang til gang hvor mye ekstraarbeid/overtid den nye tjenesten medfører.

I tjenesteordning for menighetsprester § 11 (2., 3. og 4. ledd) heter det:

Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger for personer som er bosatt utenfor tjenestedistriktet, unntatt gravferd når avdødes nærmeste pårørende eller den som sørger for gravferden er bosatt i distriktet.

Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger utenfor tjenestedistriktet, unntatt gravferd hvor menighetens kirkegård ligger utenfor distriktet. Tilsvarende unntak gjelder for gravferd fra krematorium, så fremt dette ligger i den kommune eller det prosti presten tjenestegjør innenfor.

Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger for personer som står utenfor Den norske kirke, unntatt når dette følger av avtale inngått mellom Den norske kirke og annet kirkesamfunn.

De nasjonale partene (Kirkerådet og fagforeningene) er enige om at når tjenesten utføres av fast ansatt prest benyttes overtidsbetaling. Denne typen tjenester (eksterne tjenester) er særlig og tidsavgrensete oppgaver som faller utenom den ordinære arbeidsplikten og derfor kan godtgjøres med overtid også når oppgaven ligger langt fram i tid. Det henger sammen med at presten i følge Tjenesteordning for menighetsprester ikke har plikt til å utføre oppgaven og den skal derfor heller ikke inn i arbeidsplanen. Dersom en prest kan og vil gjøre dette innenfor ordinær arbeidstid er det selvsagt åpent for det, men det utløser da ikke overtidsgodtgjørelse. Det finnes ikke normtall for prester ved gudstjenester og kirkelige handlinger. Timetall må derfor drøftes i det enkelte tilfelle.

Ansatte som ikke har 100 % stilling kan fortsatt engasjeres på vikaravtalens satser.

Eksterne kan engasjeres på vikaravtalens satser.

Vikar kan engasjeres i deltidsstilling for tidsavgrenset periode. Dette kan være særlig aktuelt der hvor det er mange vielser, som ligger utenfor det tjenesteordningen pålegger den enkelte prest.  Dette kan gjøres fordi arbeidet er av midlertidig art med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 14-9.

Ja, dette er eksempel på en tjeneste for personer som bor utenfor tjenestedistriktet og som dermed faller inn under § 11 i tjenesteordning for menighetsprester.

Siden presten ikke har plikt til å utføre denne tjenesten, men kirken ønsker at brudeparet skal bli betjent, mener Presteforeningen at presten skal kompenseres med overtidsgodtgjørelse for arbeidet. Forutsetningen er at man ikke selv velger å utføre arbeidet innenfor rammen av egen arbeidsplan.

Se mer i punktet om enkelttjenester for personer som bor utenfor tjenestedistriktet.

For enkelttjenester som hører til i prostiet har prosten styringsrett og kan omdisponere presten til andre oppgaver innenfor arbeidsplanen. Prosten kan også, eller i tillegg, pålegge overtidsarbeid etter dialog med presten. Endringer som skjer mindre enn 14 dager før tjenesten skal finne sted og går utover arbeidsplanen skal kompenseres, jf. arbeidstidsavtalen § 4 og veiledning til denne.

For eksterne tjenester står presten fritt til å takke ja eller nei til tjenesten.

I tilfelle vedkommende takker ja må den enkelte vurdere om det kan gjennomføres innenfor rammen av egen stilling/egen arbeidstid, eller om man vil gjøre det som overtidsarbeid.

I tilfelle overtid skal det avtales med prosten hvor mange timer som skal føres som overtid. Forutsetningen for å føre overtid er at man også jobber sine allerede planlagte timer den aktuelle uken.

Overtidsgodtgjørelse gis som tillegg til timelønnen

  • Hverdager 06.00-20.00: 50 %
  • Hverdager 20.00-06.00: 100 %
  • Lørdag og søndag: 100 %
  • Helligdager, samt etter kl 12 onsdag før skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften: 100 %

Satsene etter Særavtalen om enkelttjenester (pr nov 2020)

Dette er satsene som gjelder for vikarer som ikke har 100 % stilling i Den norske kirke (rettssubjektet):

Gudstjeneste ved prest: kr 3350
Begravelse ved prest eller diakon: kr 2630
Vigsel: kr 2480

Eksempler på betaling for tilsvarende tjenester ved overtidsbetaling:

Overtidsbetaling brukes for de som er ansatt i 100 % stilling. Forutsetningen for bruk av overtidsbetaling er at presten faktisk arbeider mer enn det som ligger i arbeidsplanen.

Overtidsbetaling tar utgangspunkt i den enkeltes timelønn og hva hver enkelt får betalt for tjenesten vil derfor variere utfra timelønnen, antall timer og når på døgnet/i uka tjenesten finner sted. Du finner oversikt over timelønn i hovedtariffavtalen Vedlegg 9 Hjelpetabell med lønnssatser.

I oversikten under er det lagt inn et eksempel på antall timer som kan medgå til forberedelse og gjennomføring av tjenesten. Disse er kun eksempler og er ikke førende for hvor lang tid en tjeneste tar, det må vurderes i det enkelte tilfelle.

Gudstjeneste (f.eks. 4 timer forberedelse til 50 % overtid på hverdag + 3 timer gjennomføring til 100 % overtid på søndag):

  • Kapellan i alt. 6 med 2 års ansiennitet: kr 3367
  • Sokneprest i alt. 6 med 20 års ansiennitet: kr 4279

Begravelse (f.eks. 6 timer totalt for forberedelse og gjennomføring til 50 % overtid på hverdag):

  • Kapellan i alt. 6 med 2 års ansiennitet: kr 2525
  • Sokneprest i alt. 6 med 20 års ansiennitet: kr 3209

Vielse (f.eks. 3,5 t forberedelse til 50 % overtid på hverdag og 1,5 t gjennomføring til 100 % overtid på lørdag):

  • Kapellan i alt. 6 med 2 års ansiennitet: kr 2314
  • Sokneprest i alt. 6 med 20 års ansiennitet: kr 2942

Med disse foreslåtte timetallene for forberedelse og gjennomføring ser vi her at presten som regel kommer bedre ut ved overtidsgodtgjørelse enn ved fast sats.

Presten skal ha betalt for tjenesten som overtidsbetaling og det er arbeidsgiver som skal sørge for denne betalingen.

Det er altså ikke presten selv som skal innkreve betaling fra brudepar eller liknende. Dette går klart fram av en rutine som er etablert av Felles økonomienhet i rettssubjektet Den norske kirke.