Forsiden < Ordinert bak lukkede dører – et 75-årsminne

Ordinert bak lukkede dører – et 75-årsminne

Torleiv Austad (nevø) og Tor Johan Sørensen Grevbo (sønn), begge etterkommere etter ordinander 2. juli 1944.

Som de eneste prester i Den norske kirke, ble ordinandene denne dagen forpliktet på Kirkens Grunn, Den norske kirkes bekjennelseserklæring fra prestenes embetsnedleggelse i 1942.

Minnemarkering på Helgøya

Søndag 30. juni ble 75-årsminnet om denne ordinasjonen markert med festgudstjeneste i en fullsatt Helgøya kirke, og påfølgende bevertning og minneprogram på et fullsatt forsamlingshus, Bjørkvang, like ved kirken.

«Ordinasjonen av 18 teologiske kandidater til prestetjeneste i Den norske kirke i Helgøya kapell 2. juli 1944 er blitt beskrevet som en «katakombeordinasjon». Under de rådende forhold den gang var det en meget risikabel handling. Av frykt for represalier ble den holdt hemmelig for den lokale prest, øvrige kirkelige medarbeidere og menigheten. Det var den eneste ordinære presteordinasjon i okkupasjonstiden.» (Fra programmet for minnemarkeringen)

Initiativet til minnemarkeringen kom fra Torleiv Austad (nevø til en av ordinandene) og Tor Johan Sørensen Grevbo (sønn til en av ordinandene). Grevbo prekte ved gudstjenesten over samme bibelord som biskop Wollert Krohn-Hansen talte over i ordinasjonsgudstjenesten, nemlig Matt 10,7: «Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’» På samlingen på Bjørkvang holdt Austad foredrag om Den hemmelige ordinasjonen. Les Austads kronikk: Minutter mettet med evighetsinnhold (Vårt Land 17. juni 2019)

Festgudstjenesten ble ledet av biskopene Atle Sommerfeldt (visepreses) og Solveig Fiske (Hamar) sammen med sokneprest Ørn Bardur Jonsson i Nes. Seks prester som alle var etterkommere etter ordinandene medvirket ved gudstjenesten: Tor Johan Sørensen Grevbo, Per August Sørensen, Vemund Koren, Torleiv Austad, Hans Erik Raustøl og Leif Raustøl.

På Bjørkvang ble sokneprest em. Carl Wollert Krohn-Hansen intervjuet. Han var sønn av biskopen som foresto ordinasjonene, og var som 17-åring organist ved ordinasjonsgudstjenesten. Han spilte også et utdrag av «Landkjenning» av Grieg ved slutten av gudstjenesten, slik han gjorde i 1944.

Fra desember 1944 til freden i 1945 var et 50-talls prester internerte på Helgøya. Nestleder i Nes historielag Eva McKenna og historiker Signe Ingjerd Thorstad foredro om de internerte prestene og om Quislings og regimets mange ulike planer for Helgøya. Det var hilsener ved biskop Solveig Fiske, assisterende direktør i Kirkerådet, Gerd Karin Røsæg. Kunstneriske innslag ble besørget av ordinators sønnesønn, Wollert Krohn-Hansen, piano, og sangeren Bernt Ola Volungholen.

De 18 ordinandene

De atten ordinandene, 2. juli 1944. Biskop og medvirkende prester i øverste linje.

De atten ordinandene var:

Hans Georg Amlie
Olav Austad
Einar Bjorvand
Rolf Christensen
Leif Kristian Flørenes
Olav Frømyr
Hans Isak Kristoffer Haga
Jon Geir Hol
Alv Kapstad
Einar Koren
Finn Arnulf Kvarving
Axel Eduard Kørner
Christen Raustøl
Palmer Skaar
Christian Tidemann Strand
Arne Johan Sørensen
Ånund Ørsland Vatne
Otto Kalmar Østerås

Ordinator:

Biskop Wollert Krohn-Hansen

Assisterende prester:

Prost Kristen Løken
Sokneprest Christoffer Kobro
Sokneprest Søren Storaker
Hjelpeprest Erling Hågan

Organist:

Carl Wollert Krohn-Hansen

Prester fra Den Midlertidige Kirkeledelse som la til rette for ordinasjonen:

Hjelpeprest Arne Fjelberg (pådriver og tilrettelegger)
Døveprest Conrad Bonnevie-Svendsen (samlet ordinandene sørfra i Døvekirken, Oslo, før avreise til Helgøya)
Res. kap. Johannes Ø. Dietrichson (fung. leder av Den midlertidige kirkeledelse, predikant ved gudstjenesten i Døvekirken)
Res. kap. Alf Hauge (regional representant for Den midlertidige kirkeledelse; til stede på galleriet under ordinasjonen)

Kilde: Programmet for samlingen på Bjørkvang 30. juni 2019

På Presteforeningens første generalforsamling etter krigen, i Oslo 16.-19. oktober 1945, ble ordinasjonen omtalt i lederen, L. Korens tale:

«Jeg vil gjerne hilse den yngste generasjon av prester, de som er ordinert i hemmelighet, de nu ordinerte, og de unge kandidater som senere skal gå inn i våre rekker. Vi vil gjerne gi uttrykk for vår takknemlighet for den støtte det var for de eldre prester at den yngre generasjon ikke sviktet, men tross vanskeligheter stod fast på kirkens grunn.» (Den norske presteforenings 18. generalforsamling i Oslo den 16.-19. oktober 1945, Oslo 1946, s.8)