Forsiden < Olavstipendet 2016: Om Luthers spiritualitet i dag

Olavstipendet 2016: Om Luthers spiritualitet i dag

– Når man er i Kristus får man både Guds nåde og Guds gave. Guds nåde er å få Guds velvilje og være beskyttet mot Guds vrede, som en høne beskytter sine kyllinger. Guds gave er det arbeidet Kristus og Den hellige ånd gjør i våre liv for å likedanne oss med Kristus, sier Olavsstipendiat Øivind Refvik til www.prest.no

 

Da Bispemøtet utlyste Olavstipendet for 2016, ønsket de søknader som skulle belyse problemstillinger innenfor følgende temaområdene: ”Hvorfor skal barnet bringes til dåpen?” og ”Om luthersk spiritualitet i dag.”

Begge prestene som fikk stipend, kom fra Borg bispedømme. Domprost i Fredrikstad, Knut Erling Johansen, skulle undersøke forbindelsen mellom dåpsteologi og luthersk rettferdighetslære, mens Øivind Refvik, som den gang var ungdomsprest i Drøbak og Frogn menighet, ønsket å finne ut ”hvordan Luthers spiritualitet kan gi impulser for vår tid”.

Nå er arbeidet over, spørsmålsstillingene er drøftet og besvart. Prest.no møtte den ene av dem, Øivind Refvik, til en kort samtale.

Han svarer slik på spørsmålet om hvorfor Luthers spiritualitet interesserer ham:

Luther er en spennende og viktig skikkelse, og jeg hadde lyst til å fordype meg i ham. Jeg har lenge hatt en grunnleggende tro på han har mye godt å komme med for oss i dag.

 

Fortjenestespiritualitet

Refvik forteller at han først og fremst har arbeidet med et skrift fra Luther som heter Anti-Latomus. Det utkom mens Luther satt i beskyttelsesarrest i Wartburg 1521.

Skriftet er et svar på den belgiske teologen Latomus sterke angrep på ham.

– Latomus stod for en fortjenestespiritualitet som Luther hadde møtt gjennom sin klosterkamp. Den handlet om at man skulle gjøre så godt man kunne, og så fikk man Guds nåde som skulle gjøre resten. Et slags samvirke som åpner for frelsen.

Det fikk ikke Luther til, sier Refvik.

–. Han fikk sjelekvaler i sin klosterkamp etter å finne en nådig Gud.

Luther kom fram til at ingen kunne gjøre seg fortjent til frelse.

– Luther sier det handler om ubetinget benådning. Han går imot læren om en fortjenestespiritualitet. Samtidig går han også i mot en antinomistisk spiritualitet, at man ikke legger vekt på at loven, at det å leve etter budene og formingene ikke er viktig. At man dermed stopper ved frelsen. Luther lærer at «…troen er en levende, skapende, virksom, mektig ting! Den kan ikke annet enn uavlatelig gjøre godt».

 

I Kristus og Kristus i oss

Refvik tror at tradisjonen etter Luther til en viss grad har misforstått ham.

– Når man er i Kristus får man både Guds nåde og Guds gave. Guds nåde er å være beskyttet mot Guds vrede, som en høne beskytter sine kyllinger. Guds gave er at Kristus, og Den hellige ånd, er i oss. Kristus er surdeigen som arbeider i oss og likedanner oss med ham. Dette mener jeg i stor grad har forsvunnet fra luthersk tradisjon og noe jeg ønsker å bidra til å hente fram igjen.

Refvik forteller at han i sitt arbeid, har prøvd å rydde litt.

– Fordi vi har vært redde for prestasjonskravet, har vi kastet ut, eller neglisjert, mange kristne praksiser som faste, bønn, gudstjenesteliv og bibellesning. Det er lett å tenke at det ikke er så viktig, jeg er jo frelst likevel. Men dette er viktig for å vokse og likedanne oss med Kristus. Det gjør vi gjennom kristen praksiser som gudstjenesteliv, bønn og lesning av Guds-ordet. Slik holder vi oss i Kristus og Kristus i oss.

– Hva har du ønsket å formidle med ditt arbeid?

At Luthers spiritualitet både handler om at alt er av Guds nåde, vi kan ingenting annet enn å ta imot, samtidig som det handler om at Kristus er i oss og mer og mer likedanner oss med ham. Fornyelse er at vi skal gjøre gode gjerninger mot vår neste, og samtidig gjennom Kristus-mystikken være forenet med ham til både frelse og fornyelse.

 

Retreat

Øivind Refvik, som er utdannet prest fra VID Misjonshøyskolen, og har arbeidet med menighetsarbeid i Oslo og Drøbak, er i disse dager på vei inn i ny stilling. Han skal være daglig leder og retreatprest ved Solåsen pilegrimsgård utenfor Son i Akershus.

– Retreatbevegelsen har brakt nytt fokus på bønn og bibelmeditasjon til norsk kristenliv og stått fram som kraftsentre for folk som ønsker å leve forenet med Kristus. Det er spennende å få arbeide på et sted hvor spiritualiteten kan leves ut og få gi noe tilbake for alt det jeg har fått.

Er det et kall for deg?

Jeg har ikke tenkt på det slik, men man kan jo kanskje si det. Jeg ønsker å bidra til at kristne i Norge skal få inspirasjon til å leve ut sin spiritualitet, sier Øivind Refvik til slutt i vår samtale.

Oppgaven er ferdig skrevet og sendt Bispemøtet. Samtidig håper Refvik også at den i løpet av våren vil bli publisert i Tidskrift for praktisk teologi.