Forsiden < Nordisk perspektiv: Ny presteutdannelse i Danmark / Præsten: New look på Præsteforeningens blad

Nordisk perspektiv: Ny presteutdannelse i Danmark / Præsten: New look på Præsteforeningens blad

av Per Kristian Aschim, fagsjef

I rekken av mer eller mindre faste spalter som introduseres på prest.no i 2019, inngår også en serie vi har kalt «Nordisk perspektiv». Serien vil ha et blikk på aktuelle temaer og prosesser i våre søsterkirker og søsterforeninger. Først ut er Danmark.

Ny presteutdannelse i Danmark

Nei, det er ikke teologistudiet ved universitetene som er endret. Det er den påfølgende «pasteuriseringen» som fram til 2017 besto av et pastoralseminarium på 17 uker (1 semester), og en obligatorisk etterutdannelse som startet opp ett år etter at man var blitt prest. Denne etterutdannelsen besto av fire obligatoriske internatkurs av en ukes varighet over en fireårsperiode.

Fra og med 2018 innføres den nye presteutdannelsen som har fått navnet NY PRÆST – Folkekirkens integrerede præsteuddannelse». Forutsetningen er – som før – teologisk kandidateksamen.

Presteutdannelsens oppbygning:

  1. Pastoralseminaret: 19 uke, hvorav 5 uker praksis. Etter bestått eksamen, kan studentene søke embete i folkekirken.
  2. Obligatorisk etterutdannelse: 2 internatkurs a 4 dagers varighet, etter 8 og etter ca. 18-20 måneder. Disse kursene avvikles «når præsten har gjort sig nogle konkrete erfaringer som præst og kan bringe disse i spil i kollegial læring». Formålet er «at videreføre den pastoralfaglige uddannelse og dannelse til præst, som blev påbegyndt på pastoralseminariet. Endvidere understøttes det livslange læringsforløb, som – ifølge præsteløftet – knytter sig til at være præst i folkekirken»
    (Uddannelsesplan for NY PRÆST – Folkekirkens intergrerede præsteuddannelse, s.5-7)
  3. Introduksjonsdel (18-20 måneder): Individuell og lokalt tilpasset introduksjon i samspill med Folkekirkens uddannelses- og videncenters utdannelsestilbud. Dette organiseres og koordineres av utdannelseskonsulenter i stiftene, i samarbeid med biskop, prost, mentorer og menighetsråd.
    Introduksjonsdelen omfatter introduksjonssamtaler mellom menighetsråd, prest, menighet, utdannelseskonsulent og prost, forventningsavstemming med menighetsråd, innføringskurs, arbeidstilretteleggelse, sparring på undervisning og høymesse, og veiledning ved mentor m.m.

Praktikumsdelen av presteutdannelsen er i Danmark kirkens egen sak, og ivaretas av Folkekirkens uddannelses- og videnscenter. Den ligger altså ikke til de teologiske fakultetene. I Norge har vi et intergrert praktikum i et helhetlig profesjonsstudium i teologi, mens det ordinasjonsforberedende programmet «Veien til prestetjeneste» ivaretas av kirken ved Bispemøtet. Bispemøtet har også hovedansvar for innføringsprogrammet for nye prester, som ligner en del på introduksjonsprogrammet de nå har fått i Danmark.

I Danmark kommer universitetsstudiet i teologi for seg, mens pastoralseminaret og introduksjonsprogrammet i den nye presteutdannelsen er tenkt som en integrert helhet. Noe av det samme ivaretas i Norge ved kurset «Prest og teolog i praksis» som driftes av de tre teologiske fakultetene, og skaper forbindelse mellom de praktisk-teologiske elementene i profesjonsstudiet, og starten på videreutdanning hvor praksiserfaring systematisk trekkes inn i den faglige refleksjonen.

Temanummer: De nye præster

Kritisk forum for praktisk teologi kom i desember 2018 med et temanummer om «De nye præster». Her er mye stoff av interesse også for norske forhold. I et stort intervju med en av undervisningskonsulentene i danske stift, presenteres NY PRÆST-programmet.

Men her er også artikler med «Organisationsteoretiske betragtninger om medarbejdermodtagelse – i spændingsfeltet mellem socialisering og innovation» av psykologen Line Revsbæk fra Aalborg Universitet, Institut for Læring og Filosofi. Artikkelen vil gi betraktninger om organisatorisk sosialisering, slik at tilretteleggingen når en ny prest tiltrer et embete, best mulig «understøtter den nye præsts læring, trivsel og dygtighed i indtagelsen af embedet» (s.11).

Forholdet mellom embetssyn og møtet med virkeligheten er temaet for Kirsten Donskov Felters artikkel. Hun intervjuet i 2015-2016 25 prester om deres syn på embetet og arbeidet. I denne artikkelen trekker hun fram intervjuene med de fire yngste prestene i undersøkelsen (hele rapporten er åpent tilgjengelig her): Hvilke oppgaver oppfatter de som de viktigste og mest meningsfulle? Hva er det særlige, en prest kan? Hvordan ser de på samarbeid? Er det å være prest et arbeid eller en livsform? Hvor er de om 10 år? Et sentralt funn er at det relasjonelle spiller en stor rolle i prestenes beskrivelser. For det andre, er det ikke mulig for de nye prestene å skille person og funksjon. Nye prester er mer samarbeidsinnstilt, og tar avstand fra en prestelig solistkultur. De er opptatt av å «åpne kirken» og «senke terskelen», samtidig som det er viktig for dem å kunne stå inne for det de gjør som teologiske fagpersoner.

«Forlader mange nyansatte præster deres stilling inden for de første år?» spør Birgitte Graakjær Hjort. Hva vet man egentlig om presters jobbatferd? I Danmark ble det i årene 2009-2012 foretatt undersøkelser av hvor mange av de unge prestene som etter noen år søker arbeid utenfor folkekirken. Nå har Folkekirkens uddannelses- og videnscenter satt i gang en spørreskjemaundersøkelse av pastoralseminarkullene fra høsten 2017 av om hvorfor de valgte å studere teologi og ta pastoralseminaret, hva som kjennetegner et attraktivt embete, hva de forventer av arbeidet som prest osv. Dette skal følges opp av en undersøkelse av dem som prester etter fem år, med spørsmål om deres opplevelser og erfaringer som prester. Undersøkelsen skal belyse temaer som: Folkekirken som arbeidsplass, muligheter og utfordringer for familien, boplikt, forventninger/erfaringer med folkekirken.

Det er også artikler om mentorordning for prester, om hva nye prester opplever som utfordrende ved konfirmasjonsundervisningen, om fasthet og frihet i liturgien, og om det å være ny prest i kirken i et samfunn preget av omfattende strukturendringer.

«Præsteforeningens Blad» har blitt «Præsten»

Vår danske søsterforening, Præsteforeningen, har pusset opp medlemsbladet sitt. «Præsteforeningens Blad» har fått nytt design og nytt navn, «Præsten». Bladet kommer ut hver 14. dag, og går nå i sin 109. årgang.