Foto: Kristianne Marøy

Månedens Landstad og Blix, september 2019: Landstads eldste salme, og en salme for livet av Blix

Landstads eldste salme

«Seer jeg meg i Verden om» er den eldste salmen av Landstad som ble trykt. Den ble skrevet mens han var res.kap. i Gausdal, og skriver seg fra 1833 eller 1834. Men det var ikke den første av salmene hans som ble trykt. Den kom ikke på trykk før i 1844, i andre opplag av W. A. Wexels: Christelige Psalmer. Da hadde to salmer fra reformasjonsfesten i Kviteseid i 1837 allerede stått på trykk i Wexels’ Tidsskrift for Kirke-Krønike og christelig Theologie i 1839.

Salmen har blitt oppfattet som en begravelsessalme (H. Blom Svendsen, jf. Nytt norsk salmeleksikon III, s.29), og fikk i W. A. Wexels’ Religiøse Digte (2. forandrede Udg., 1847) overskriften «Jesus, den umistelige».

Wexels (1844) plasserte salmen i kategorien «Ydmyghed», som nr. 365. Salmen kom inn på 4. søndag etter påske i Kirke-Salmebog. Et Udkast (1861) som nr. 411, og i Kirkesalmebog (1870) som nr. 399, mens den er nr. 392 i Landstads reviderte salmebok. I Norsk Salmebok 1985 er den plassert under kategorien «det forgjengelige livet» som nr. 827, mens den i Norsk Salmebok 2013 står under «ved livets grense og gravferd» som nr. 859.

Seer jeg meg i Verden om

Mel. Søde Jesu, vi er her.

1. Seer jeg mig i Verden om,
Tænker paa de svundne Dage,
Hvad der gik og hvad der kom,
Og hvad der staaer end tilbage:
Nei, for al den Ting jeg vidste,
Kan jeg ei min Jesum miste!

2. Seer jeg Livets mange Brøst,
Jordens Vee og dybe Smerte,
Strid, Forvirring, onde Lyst,
Føler Dommen i mit Hjerte:
Naar jeg saa i Graad maa briste,
Ak, hvor kan jeg Jesum miste!

3. Strider jeg den gode Strid,
Gaaer jeg paa de Stier trange,
Rædsom mørk er mangen Tid,
Sjelen tung og træt og bange;
Onde Magter vil mig friste,
Ak, hvor kan jeg Jesum miste!

4. Svag er ofte Troens Magt,
Kjærlighedens alt for ringe,
Og jeg veed, at Gud har sagt:
Du skal mig dit Hjerte bringe!
Verden vil til sig det vriste:
Ak, hvor kan jeg Jesum miste!

5. Ved en Broders Grav jeg staaer ,
Maa med Faderløse græde.
Hjertets Angest , Savn og Saar
Læger ingen jordisk Glæde.
Dybe Grav og sorte Kiste!
Ak, hvor kan jeg Jesum miste!

6. Stunden kommer: Hjertets Slag
Standser brat , og Læben blegner.
Hvo antager sig min Sag,
Naar jeg kold i Døden segner?
Naar min Time slaaer , den sidste,
Ak, hvor kan jeg Jesum miste!

7. Aldrig, aldrig jeg min Trøst
Slippe kan i Jordens Dale.
Du, som har min Sjel forløst,
Og som kan den bedst husvale!
I dit Navn mit Hjerte briste!
Saa skal jeg dig aldrig miste.

En salme for livet av Blix

«Dette er en Kristus-salme og en pilegrimssalme», skriver Nytt norsk salmeleksikon II, s.525. Men det er ikke snakk om en pilegrimsvandring borte fra det daglige livet. «I all min Gang og Givnad / Meg støtt for Auga statt», heter det i tredje vers. Salmen er en salme om Jesu nærvær i livet. Pilegrimsvandringen er en vandring i det daglige livet «Til heim med deg eg kjem» (andre vers).

Salmen er et godt eksempel på at Blix både brukte formelementer fra norrøn og bibelsk poesi. Bokstavrim som «døyand Dag», «Sannings Stjerna» og «gjævast Givnad» er eksempler på innflytelse fra det norrøne, mens det å si det samme to ganger med ulike ord (f.eks. Det er mi høgste Æra, Det er mi største Ros), minner om parallellismene i den bibelske poesien (Nytt Norsk Salmeleksikon II, s.526).

Salmen ble første gang trykt i Nokre Salmar, gamle og nye III, Christiania 1875, s.24-26. Salmen har gjennomgått små forandringer på sin vei inn i salmebøkene.

Som kirkesalme kom den først inn i den autoriserte 4. utgaven av Nokre Salmar (1891, autorisert 1892) som nr. 108 under «5. Sundag etter Trieinings-Helg». I Landstads reviderte salmebok er den nr. 505, i Nynorsk salmebok nr. 386, fortsatt under 5. søndag etter trefoldighets fest / 5. sundag etter trieining.

I Norsk Salmebok 1985  er salmen plassert under «lydighet og etterfølgelse» / «lydnad og etterfølging», som nummer 418. I Norsk Salmebok 2013 er den nummer 419. Avdelingen har nå skiftet navn til «hengivelse og etterfølgelse» / «truskap og etterfølging».

Med Jesus

(Tone: Jeg vil mig Herren love.)

Med Jesus vil eg fara
Paa Livsens Ferd i Lag.
Gud lat den Samferd vara
Inntil min døyand Dag!
Det er mi høgste Æra,
Det er mi største Ros
Hans Fylgjesvein at vera
Og vandra i hans Ljos.

Min Jesus Sannings Stjerna!
Lys upp min myrke Veg!
Mitt Hjarta vil so gjerna
Faa fylgja etter deg.
Du lyser enn i Verdi
Som fyrr fraa Betlehem.
Ver du mitt Ljos paa Ferdi,
Til heim med deg eg kjem!

Min Jesu, gjævast Givnad!
Min Eignalut og Skatt!
I all min Gang og Livnad
Meg stødt fyr Auga statt!
Som vesle Blomen trugen
Ser upp mot Sol og Dag,
Til deg maa venda Hugen,
Til deg kvart Andedrag!

Min Jesu, Sarons Lilja!
Bløm ogso upp i meg!
Lat ingen Ting meg skilja
Og riva burt fraa deg!
Du Vin-tre i Guds Hage,
Min kjære Herre Krist!
Unn ogso meg den Lage
At veksa som din Kvist!

Du til di Grein meg sette
Alt i min fyrste Vaar,
Med Livsens Dogg meg vætte,
Gav Sol og signat Aar.
Du vil og Vokster giva
Alt til min sidste Slut:
Lat meg i deg faa liva,
I deg faa anda ut!

Kilder og litteratur

Blix, Elias: Nokre Salmar, gamle og nye III, Christiania: Det norske Samlaget, 1875

Blix, Elias: Nokre Salmar, 4de auka Utaava, Kristiania: Det norske Samlaget, 1891

Landstad, M. B. 1861: Kirke-Salmebog. Et Udkast, Kristiania: Fabritius

Landstad, M. B. 1870: Kirkesalmebog, efter offentlig Foranstaltning samlet og udarbeidet ved M. B. Landstad, Kristiania: J. W. Cappelens Forlag

Landstads reviderte salmebok 1926

Norsk Salmebok 1985

Norsk Salmebok 2013

Nynorsk salmebok 1925

Nytt norsk salmeleksikon, bind II, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2012, s.524-527

Nytt norsk salmeleksikon, bind III, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2013, s.291-293

Wexels, Wilhelm A.: Christelige Psalmer, samlede, ordnede, bearbeidede, og, til Brug ved huuslig Andagt, og som et Bidrag til et vordende Psalmeværk for den norske Kirke, udgivet, Andet Oplag, Christiania: Chr. Grøndahl, 1844

Wexels, W. A.: Religiøse Digte, 2den forandrede Udgave, Christiania: Feilberg & Landmark, 1847