Forsiden < Månedens Landstad og Blix, juni 2019: I folketonestil

Månedens Landstad og Blix, juni 2019: I folketonestil

Foto: Kristianne Marøy

«Aa der er vent i Neslands kyrkja
nær klokkune geve dúr,
der gekk eg las fer gamle presten
og der hev eg stadig brúr,
Gud hjølpe den, som er gamal!»

M. B. Landstad 1852

av Per Kristian Aschim, fagsjef

Landstad: Salmedikter og folkevisesamler

Noe av det som gjorde at Landstad pekte seg ut som salmebokredaktør, var hans innsikt i såvel folkekultur som kirkelig salmetradisjon. Gjennom oppvekst og prestetjeneste i Telemark og innsamling av folkevise- og sagntradisjon, tilegnet Landstad seg en sjanger- og språkfølelse som gjorde at han kunne dikte på dialekt og i folkevisestil. Kvenne-Karis vise har utvilsomt den rette dåmen. Det rapporteres fra Landskappleiken i Vågå som pågår i disse dager, at kvedere stiller opp og kveder denne visa i tevlinga. En bedre anerkjennelse av sin folkelige diktning kunne Landstad neppe fått.

Der mange skal komme fra øst og fra vest

Landstad lånte form og stil fra folkevisene i flere av salmene. «Jeg veed mig en Søvn i Jesu Navn» som var månedens Landstad i april, er ett eksempel. Et annet er salmen «Der mange skal komme fra Øst og fra Vest», som tar utgangspunkt i Matteus 8,11. Folkevisestilen ligger både i oppbygningen, i språket og i bilder som sauesankingen i vers 3.

Salmen ble først trykt som nr. 226 i Kirkesalmebog – et Udkast (1861). Salmen er der knyttet til tredje Søndag efter Hellig-Tre-Kongers Dag, som hadde Matt 8, 1-13 som prekentekst. I Landstads Kirkesalmebog (1870) er den nr. 216. LR 191. I Norsk Salmebok 1985 er vers 2 omarbeidet. Salmen er der nr. 241, og plassert på Bots- og bønnedag. Se Nytt Norsk Salmeleksikon, I, s.142-145. Denne kirkeårsplasseringen er videreført i  Norsk Salmebok 2013 hvor salmen har nr. 261.

Mel. Og Himmerig lignes med Jomfruer ti.

Der mange skal komme fra Øst og fra Vest,
og sidde tilbords i Guds Rige
med Abraham, Isak og Jakob til Gjest
hos ham, som bød ind os at stige.
Miskunde dig over os, Jesu!

2. Men de, som modstode fra Morgen til Kveld,
og stoled paa egen Dyds Styrke,
fordømmes og kastes med Legem og Sjæl
hen ud i det yderste Mørke.
Miskunde dig over os, Jesu!

3. Gud lade os høre med Kjærligheds Brand
vor Hyrdes hans Lokking saa blide,
at vi maatte skynde os, Kvinde og Mand,
og sanke os til ham i Tide!
Miskunde dig over os, Jesu!

4. Giv jeg maatte være, og alle med mig,
blandt Guds den beseglede Skare,
Gud tage os naadig i Himlen til sig,
og frels os fra Helvedes Fare!
Miskunde dig over os, Jesu!

5. Gud giv mig at være den salige Gjest,
som sidder hos Kongen for Borde,
at holde hos hannem den evige Fest,
naar her de mig gjemme og jorde!
Miskunde dig over os, Jesu!

6. Da glemmes det Kors, som paa Jorden jeg bar,
da slukner saa mildelig Sorgen,
da bliver opklaret hvad gaadefuldt var,
da rinder den lyse Dags Morgen.
Miskunde dig over os, Jesu!

7. Da toner der gjennem den himmelske Hall
en Lovsang, som ikke har Mage,
for Stolen og Lammet de Salige skal
sin Krone for Kampen modtage.
Miskunde dig over os, Jesu!

Kved upp, Guds Folk – Elias Blix på Kvitsundag.

I Nokre Salmar, gamle og nye. III. (1875) kom Blix med sin store pinsesalme «Kved upp, Guds Folk, syng høgt i Kor!» (s.15-16). Blix har fortsatt ikke gitt seg til kjenne ved navn. Hans forfatterskap er en stadig dårligere skjult offentlig hemmelighet. I 4de aukade Utgaava (1891), den utgaven som ble autorisert som salmeboktillegg i 1892, er salmen nummer 96.

I nyere salmebøker har salmen fått en annen melodi enn Blix selv foreskrev. Mens Blix skrev salmen til «Fra Himlen høit jeg kommer her», har den fått en engelsk melodi fra 1789. «Melodien er som skapt for Blix’ tekst, og særlig første linje virker sterkt ansporende», skriver Stig Wernø Holter i Nytt Norsk Salmeleksikon (II, s.450), og fortsetter: «Siste linje inneholder noe så sjeldent i en salmemelodi som en fallende septim, …». I Landstads reviderte og Nynorsk salmebok er melodivalget «Gjør døren høy».

Salmen har siden Landstads Reviderte salmebok (nr. 438) 8 vers. Versene 5 og 9 er utelatt i denne og de følgende salmebøkene. Ellers har salmen bare gjennomgått mindre endringer. Salmen var nr. 224 i Norsk Salmebok 1985, og er nr. 235 i Norsk Salmebok 2013.

Tone: Fra Himlen høit jeg kommer her.

Kved upp, Guds Folk, syng høgt i Kor!
No er det Kvitsunhelg paa Jord,
Guds Ande kjem med heilag Glod:
Kved upp, Guds Folk, med Helgaljod!

Han til si Kyrkja enno kjem
Som fordom i Jerusalem.
Han kjem uti sin Heilagdom
Til deim, som giva honom Rom.

Han stundom kjem i Storm og Eld:
Det ljonar gjenom Kyrkje-Tjeld.
Han kjem og i den stille Ljod:
Det leikar lint i Hug og Mod.

Daa merkar Hjartat mang ein Gong
Som Lundar av ein heilag Song,
Usegjelege Toneferd
Som Helsning fraa ei høgre Verd.

Velkomen sæle Kvitsundag!
No kjenna me Guds Andedrag.
No vaknar Livet ved hans Ord.
Som Skapning ny utyver Jord.

Kom Livsens Ande, Dauden driv!
Og fød i oss ditt eiget Liv!
Kveik upp din Kjærleik i vaar Hug
Og styrk oss med din eigen Dug!

Vaart Hjarta utan deg er daudt,
Som turre Landet audt og snaudt,
Som Aare utan Eld og Glod,
Som Harpa utan Maal og Ljod.

Kom ned som Liv i aude Land!
Kom ned som Glod i sloknad Brand!
Kom ned som Sol paa frosne Eng!
Kom ned som Ljod paa tagnad Streng!

Kom med din Varme til kvar Gard,
Der Kulden enn ligg tung og hard!
Og tendra upp det Liv av Gud
Fraa Fjellmanns Heim til Fiskars Bud!

Kom ned til oss med Tunga ny,
So Lovsong stig fraa Bygd og Byr,
Til med din Englekor ein Gong
Me syngja skal den nye Song!

Kilder og litteratur

Blix, Elias 1875: Nokre Salmar, gamle og nye. III, Kristiania: Det norske Samlaget

Landstad, M.B. 1861: Kirke-Salmebog. Et Udkast, Kristiania: Fabritius

Landstad, M.B. 1870: Kirkesalmebog, efter offentlig Foranstaltning samlet og udarbeidet ved M.B. Landstad, Kristiania: J.W. Cappelens Forlag

M. B. Landstads Kirkesalmebok, revidert og forøket av stiftsprost Gustav Jensen med bistand av en komite, Oslo 1926

Norsk Salmebok 1985

Norsk Salmebok 2013

Nytt norsk salmeleksikon, bind I, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2011, s.142-145

Nytt norsk salmeleksikon, bind II, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2012, s.447-450